Programplaner og emneplaner - Student
FYB2000 Physiotherapy for Health Conditions - I Course description
- Course name in Norwegian
- Fysioterapi ved ulike helsetilstander - I
- Study programme
-
Physiotherapy Programme
- Weight
- 20.0 ECTS
- Year of study
- 2025/2026
- Curriculum
-
FALL 2025
- Schedule
- Programme description
- Course history
-
Introduction
Physiotherapists come into contact with people with unique life stories and different health conditions. The practice of professionally sound physiotherapy requires knowledge about the progression of illness and how illness affects cells, tissue and organs, as well as how to live with injuries, illnesses and/or loss function.This course addresses congenital or acquired injuries and illnesses with different prognoses of the nervous system, respiratory system and cardiovascular system. The competence to decide what measures to initiate to strengthen the patient’s health condition and restore functioning and participation is also contingent on the physiotherapist being able to integrate and critically assess knowledge from different sources. Person-centred physiotherapy also requires an understanding of the patient’s life story, perspective, experience and resources, as well as facilitation for user participation and shared decision making. Through practical training, the students will acquire clinical experience of cooperating with patients.
Required preliminary courses
Passed first year of the programme or equivalent
Learning outcomes
After completing the course, the student should have the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence (learning outcomes marked with three asterisks (***) are assessed in connection with the practical training):
Knowledge
The student can
- describe pathological processes in metabolic conditions and for injuries and diseases of the nervous system, respiratory system and cardiovascular system, and describe casual mechanisms and recognise risk factors
- explain different clinical conditions and relate them to injuries and diseases of the nervous system, respiratory system and cardiovascular system
Skills
The student can
- establish an alliance with a patient through cooperation and communication***
- obtain relevant information about patients’ health condition, personal factors and experience through conversation/subjective assessment and the clinical examination***
- give grounds for the choice of methods of examination and standardised assessment tools for persons in different life phases with injuries or diseases in the nervous system, respiratory system and/or cardiovascular system, and how to apply these.
- discuss and stipulate goals, and plan physiotherapy measures based on a patient treatment or a case history***
- propose and justify treatment- and rehabilitation methods for people with disease/injuries of the nervous system, respiratory system and cardiovascular system, in different life phases and in cooperation with other relevant professional groups
- implement and evaluate planned physiotherapy measures in consultation with the practical training supervisor and explain their clinical reasoning***
- apply knowledge about mastery and utilise the patient’s resources in supervision, assessment and measures***
- develop a clinical reasoning based on a professional issue
- obtain information regarding technical and orthopaedic aids, and, from case histories, justify aid and environmental adaptations to promote movement, activity and participation
General competence
The student can
- obtain research-based knowledge related to a clinical issue
- carry out tasks in line with requirements for professional responsibility, the practical training establishment’s regulations (including clothing, hygiene and infection control) and Norwegian Physiotherapy Association (NFF) work ethics and guidelines***
- identify and reflect on professional and ethical dilemmas on the basis of experience from practical training and discuss the safeguarding of patient rights.
Teaching and learning methods
The work and teaching methods include self-study, group work, seminars, oral student presentations/ communication assignments, skills training, lectures and practical training.
The practical training comprises 90 hours in total, 60 of which are supervised practical training. The remaining 30 hours are set aside to prepare for the practical training.
Course requirements
The following must have been approved in order for the student to receive a final assessment in part 3:
- a minimum attendance of 80 % in teaching specified as ‘compulsory attendance’ in the schedule
- a clinical reasoning in groups based on a professional issue, prepared according to current criteria
Assessment
Combined assessment
Part 1) Assessment of practical training: The assessment is based on the learning outcomes marked with three asterisks (***) and the continuous assessment that the student is subject to throughout the practical training period. Scope: 60 hours. The student’s practical training can only be assessed if their attendance is sufficiently high (90 %). For more information, see the general part of the programme description about practical training assessment.
Part 2) Supervised individual written exam, Multiple choice, 1 hour.
Part 3) Individual oral exam, up to 30 minutes.
The student can receive the final assessment in part 1, part 2 and part 3 independently of each other. The student must pass all parts in order to pass the course.
Weighting: One overall grade is awarded for part 2 and part 3 based on the following weighting: Part 2, individual written exam, is weighted 25 %. Part 3, oral exam, is weighted 75 %.
Resit assessment/exam: If a student fails one part of the exam, they must retake the part in question. If the student fails part 1 (practical training period), they must normally retake the whole practical training period.
Students can appeal the grade awarded for part 2, written exam.
Permitted exam materials and equipment
Studiet Trafikkopplæring i skolen er en utdanning som er begrunnet i behov for en utvidet og mer solid trafikal kompetanse blant lærere som skal undervise i valgfaget trafikk. Studentene skal opparbeide et godt grunnlag for å skape et fagmiljø som både utvikler valgfaget trafikk og som myndiggjør lærerne i praktisk gjennomføring av faget. Hovedfokuset i studiet er trafikal kompetanse. Lærerne som gjennomfører videreutdanningen,vil kunne undervise i valgfatet trafikk med trafikalt grunnkurs som en integrert del.
Ungdom og trafikksikkerhet
Trafikksikkerhet har betydning for transport og ferdsel i trafikken. I byer og tettsteder er det stadig flere som går, sykler og benytter kollektivtransport. Mange ungdommer venter med å gjennomføre moped/føreropplæring. I mer grisgrendte strøk ser vi at ungdom er tidligere ute med å benytte motoriserte kjøretøy.
Det å kunne øke kompetansen og skape en sikkerhetskultur i ung alder, vil kunne medføre større sannsynlighet for å kunne nå Nullvisjonen. Trafikkveksten i de store byene skal skje gjennom at flere sykler, går eller velger kollektivtransport, ifølge nullvekstmålet, som er et av hovedmålene i Nasjonal transportplan 2018-2029. Samtidig legges det opp til en nullvisjon for antall drepte og hardt skadde i trafikken. Dette er ikke bare to krevende mål, men også en livsviktig balansegang.
I en periode var det en gradvis nedgang i antallet som tok førerkort kl. B, den trenden snudde oppover i 2007. Det ligger nå på et jevnt høyt nivå, stabilt siden 2013. I 2020 var det rekordmange som tok teoriprøven - antallet var på 141 000, mens antall oppkjøringer hadde en nedgang på 12% i forhold til 2019.
Alle har behov for trafikal kompetanse». Innen de de fleste virksomheter er fokus rettet mot helse, miljø og sikkerhet (HMS). Å kunne forankre trafikksikkerhet som en kultur i samsvar med nevnte virksomheter, vil være en naturlig oppfølging.
Ungdomsulykkene setter preg på oss. Det å kunne påvirke og bidra til å begrense ulykkenes omfang er et felles ansvar. Ungdom i alderstrinnet 14 - 18 år er ofte passasjerer i bil, og deres muligheter for påvirkning av førerens valg kan være avgjørende. Å fremme en ungdomskultur hvor ungdom vil ivareta hverandre, er en del av vårt felles ansvar.
Føringer for valgfagene
Valgfagene skal bidra til at elevene, hver for seg og i fellesskap, styrker lysten til å lære og opplever mestring gjennom praktisk og variert arbeid. Valgfagene er tverrfaglige og skal bidra til helhet og sammenheng i opplæringen
Føringer for valgfaget trafikk
Læreplanen i faget understreker at: «Trafikk handler om hva det innebærer å ferdes trygt i trafikken. Faget skal bidra til å oppnå nullvisjonen, en visjon om at ingen skal dø eller bli hardt skadet i trafikken. Det handler om at elevene forstår at vi som trafikanter har ansvar for våre egne valg og vurderinger i trafikken. Skolen kan tilrettelegge for at elever på 9. og 10. trinn tar deler av trafikalt grunnkurs i tråd med trafikkopplæringsforskriften og følger kravene som settes til opplæringen. Alle fag skal bidra til å realisere verdigrunnlaget for opplæringen. Valgfaget trafikk skal bidra til at elevene utvikler evne til kritisk tenkning og gode holdninger i trafikken. Videre handler det om at elevene utvikler respekt for regler og etisk bevissthet rundt samspillet i trafikken. Forståelse av bærekraftig utvikling av dagens og morgendagens transportformer er en del av faget. Valgfagene henter innhold fra andre fag i grunnskolen».
Den nye læreplanen er mindre bundet til konkrete formuleringer i trafikalt grunnkurs. Grunnen er at prosessen rundt dagens læreplan var nært knyttet til at valgfaget skulle dekke sentrale emner i trafikalt grunnkurs (TG). Nå er det formelle etablert og kjent og læreplanen har mer overordnede kompetansemål. Valgfaget er heller ikke knyttet til en bestemt trafikantrolle, noe som reflekteres i at læreplan og fagets læringsressurser ikke avgrenser innholdet til bestemte trafikantgrupper.
I den nye læreplanen er det tre kjerneelementer, og det nye emnet i valgfaget er folkehelse og miljø. Det åpner for flere muligheter i faget, både med tanke på fysisk aktivitet, bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring.
Føringer for valgfaget trafikk med Trafikalt grunnkurs
I henhold til Utdanningsdirektoratets veiledning innen valgfag har OsloMet tilpasset studiet for lærere som vil undervise i valgfaget trafikk, inkludert Trafikalt grunnkurs. Trafikalt grunnkurs er første trinn i en firetrinns opplæringsmodell innenfor alle lette førerkortklasser, og kan tilbys som en del av valgfaget trafikk.
Grunnlaget for studiet er læreplan for valgfaget trafikk. Sentralt er også Forskrift om trafikkopplæring og førerprøve m.m. av 01.10.2004. Forskriften gir gjennom § 6-4 personer som har godkjenning som trafikklærer, pedagogisk utdanning som tilsvarer kravene til lærere i offentlig skoleverk, spesialutdanning godkjent av Vegdirektoratet og førerrett i klasse B, rett til å undervise i Trafikalt grunnkurs. Med spesialutdanning menes blant annet dette studiet. Utdypende informasjon om trafikalt grunnkurs står det om i forskriften om trafikkopplæring kap 8. Høsten 2020 ble trafikkopplæringsforskriften endret når det gjelder trafikalt grunnkurs i offentlig skoleverk. Studiet vil gjennomgå endringene med utgangspunkt i informasjon om dette (se VV`s nettsider).
Mange av emnene som tas opp i Trafikalt grunnkurs, forutsettes å bli videreført i den enkelte førerkortklassen. Dette gjelder blant annet emner som grensesetting, selvinnsikt, empati i trafikken, forhold til risiko mv. Det er av den grunn stor betydning at skolene utvikler samarbeid og god relasjon til trafikkskolene i distriktet.
Gjennomført og bestått studium gir studentene kompetanse til å undervise i trafikalt grunnkurs som en integrert del av valgfaget trafikk, i samsvar med det som framgår av gjeldende forskrift for trafikkopplæring og førerprøve m.m.
Det særegne med valgfaget trafikk med trafikalt grunnkurs som en integrert del, er at det styres av to forskrifter: læreplanverket i skolen og trafikkopplæringsforskriften. Dette er unikt i norsk skole. Læreplanen for valgfaget (med kompetansemål, kjerneelementer og tverrfaglige temaer) og læreplanen for trafikalt grunnkurs må derfor legges til grunn for planleggingen av faget.
Grading scale
Ingen
Examiners
Studiet skal bidra til videreutvikling av studentenes kompetanse i å planlegge, gjennomføre, begrunne og vurdere relevant opplæring i trafikk med hovedvekt på mennesket i trafikken, risiko og trafikksikkerhet i henhold til Kunnskapsløftet. Den nye læreplanen i valgfaget er bydt opp rundt følgende kjerneelementer i faget: 1 Samhandling i trafikken, 2. Ansvar og risikoforståelse, og 3. Folkehelse og miljø. Å utforme tverrfaglige undervisningsopplegg med tanke på å oppdage sammenhengene mellom spesifikk trafikal atferd og trafikksikkerhet vil være sentralt i studiet. Kompetansen om ungdommers vilje og evne til å forstå risiko, ta trygge valg og følge trafikkregler vil stå sentralt. Mange skoler tilbyr trafikalt grunnkurs som en integrert del av faget. Studiet vil vektlegge hvordan undervisningen kan legges opp slik at elementer fra læreplanen med trafikkalt grunnkurs gjennomsyrer opplæringen. Målet er å utdanne lærere som kan lede arbeidet med å sette elevene i stand til å ta mer bevisste valg i trafikken, basert på kunnskap og erfaring.
Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten kan:
- gjøre rede for læreplanen for valgfaget trafikk, tverrfaglige temaer og kjerneelementene i faget, inkludert inngående kunnskap om det Trafikale grunnkurset
- ha en oversikt over aktuelle deler av vegtrafikklovgivningen
- kjenne til hovedtrekkene i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg og hvordan trafikksikkerhetsarbeidet organiseres
- gjengi hovedtrekk i ulykkesbildet hvor barn og ungdom er involvert og kunne beskrive viktige forebyggende tiltak
- ha kunnskap om ungdom og risikoforståelse
- ha kunnskap om hvordan gode undervisningsopplegg kan utvikles og brukes i undervisningen
- ha oversikt over fagstoff som er relevant i arbeidet med faget
Ferdigheter
Studenten kan:
- lage en lokal læreplan for undervisning i valgfaget trafikk og Trafikalt grunnkurs
- planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning innen fagområdet trafikk
- demonstrere og gjennomføre øvelser i Trafikalt grunnkurs som er i samsvar med læreplanen
- anvende arbeidsmåter og læringsressurser i undervisningen som er i samsvar med læreplanen i valgfaget trafikk
- tilrettelegge for samarbeid med lokale aktører, som for eksempel Statens vegvesen, Trygg Trafikk og lokale trafikkskoler
- Tilrettelegge for samarbeid med foresatte for å bevisstgjøre betydningen av øvelseskjøring og mengdetrening som et viktig trafikksikkerhetstiltak
Generell kompetanse
Studenten kan:
- ivareta god kommunikasjon med andre innen fagområdet og delta i diskusjoner om utvikling av god praksis
- reflektere over sentrale trekk ved mennesket i trafikken; sanseapparat, oppmerksomhet, utviklingstrekk, gruppedynamikk, kjøreprosess og risikoområder i trafikken
Overlapping courses
Studiet er prosessorientert og erfaringsbasert. Følgende prinsipper ligger til grunn for valg av arbeidsformer og organisering av innhold:
Praksis- og problemorientert: Utgangspunktet i studiet er utfordringer og oppgaver i undervisningen som faglærer i trafikk. Det betyr at praktisk lærerarbeid og refleksjon har en sentral plass i studiet. Studenten skal lære gjennom å arbeide med relevante og virkelighetsnære problemer og situasjoner.
Opplevelsesorientering: Studenten skal gjennom øvelser og erfaringer gi uttrykk for sine følelser og tanker i ulike situasjoner. De skal også tilrettelegge for slike læringsprosesser hos sine elever.
Erfaringslæring: Gjennom å planlegge, prøve ut og reflektere over egen praksis, vil studentene øke bevisstheten og handlingsregister i ulike opplæringssituasjoner.
Studentmedvirkning: Studenten utarbeider mål og planer for egen læring.
Tverrfaglig: Trafikk er et tverrfaglig fagområde. Mange tema kan nyttes i andre undervisningsfag, blant annet matematikk, naturfag, samfunnsfag, kroppsøving og RLE.
Studiet er organisert ved:
- Nettbaserte undervisningsøkter
- Fellessamlinger på universitetet
- Øvelser og gruppebasert samarbeid på nett og fysisk
- Nettbasert samhandling
- Individuelt studiearbeid
- Observasjoner og refleksjoner i eget arbeid