FOTO3000 International Documentary Course description

Generell studiekompetanse/realkompetanse. Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning:

https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2007-01-31-173

Ingen forkunnskapskrav, men vi gjør oppmerksom på at bachelorstudiet i fotojournalistikk har generelle progresjonsbestemmelser: Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår.​

Kunnskaper

Studenten har kunnskaper om

• metoder i feltarbeid i fremmede miljøer
• ulike mediesystemer og variasjoner i retten til informasjon
• globale klima- og miljøspørsmål
• årsaker til og konsekvenser av krig og konflikt
• migrasjon og urbanisering i historisk perspektiv

Ferdigheter

Studenten

• behersker research og systematisk idéarbeid om globale forhold og utvalgte land
• kan analysere og definere problemstillinger knyttet til arbeid i fremmede omgivelser
• kan arbeide som fotojournalist under fremmede forhold
• behersker kildekritiske utfordringer i ukjente miljøer
• behersker utvikling av fortelling, komposisjon og dramaturgi for store dokumentarer til avis, magasiner, bok og nett
• evner å reflektere over, analysere og redigere eget og andres fotojournalistiske arbeid
• evner å samarbeide med utenlandske og egne studenter

Generell kompetanse

Studenten har

• utviklet sin fotojournalistiske selvstendighet ved arbeid i ukjent miljø
• styrket sin kommunikative kompetanse i forhold til grupper og individer i fremmed miljø
• styrket sin ansvarlighet i omgang med journalistiske kilder og andre medmennesker
• styrket sin forståelse for universelle menneskerettigheter

None.

Studentene skal levere arbeidskrav i alle de tre periodene. Skriftlige arbeidskrav som ikke blir godkjent, kan omarbeides én gang og leveres til ny godkjenning til frist avtalt med faglærer. Fravær fra obligatorisk deltakelse som skyldes sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kompenseres med relevante skriftlige oppgaver etter avtale med faglærer. Arbeidskravene beskrives under hver enkelt periode.

Periode 1: Teoretisk forkurs:

• utvikle reportasjeidé og prosjektskisse på engelsk og norsk
• delta i gruppearbeid og undervisningen
• gjennomføre to individuelle veiledningssamtaler med faglærer for å utvikle prosjektbeskrivelsen
• levere prosjektbeskrivelse bestående av pitch, utdyping av og bakgrunn for dokumentarprosjektet, fremdriftsplan, budsjett og liste med researchkilder

Periode 2: Feltarbeid

Studenter som velger å reise til fastsatt reisemål må:

• delta i samlinger og samarbeid med internasjonale studenter og lærere
• delta i felles, obligatorisk workshop
• lage en større dokumentar på valgfritt tema i valgt medium med refleksjonsnotat innenfor retningslinjer som beskrives av faglærer
• gjennomføre to veiledningssamtaler med faglærer i løpet av feltarbeidet
• delta i evalueringen av dokumentarprosjektene

Studenter som velger andre reisemål enn det fastsatte:

• lage en større dokumentar over valgfritt tema i valgt medium med refleksjonsnotat innenfor retningslinjer som beskrives av faglærer
• levere en midtveisrapport som består av et utvalg bilder og en skriftlig statusrapport for feltarbeidet
• gjennomføre to veiledningssamtaler med faglærer i løpet av feltarbeidet

Periode 3: Redigering og produksjon (hjemme etter feltarbeid):

• delta i redigeringsemnet og redigere eget og medstudenters reportasjemateriale
• delta og bidra i arbeidet i egen presentasjonsgruppe
• produsere en større, sammensatt dokumentar i valgt medium

Deltakelse på samlingsdagene er obligatorisk. Det er mulig å ha fem fraværsdager i løpet av emnet som helhet. Fravær må kompenseres ved relevante skriftlige oppgaver, uansett grunnen til fraværet.

Alle arbeidskravene i de tre periodene teoretisk forkurs, feltarbeid og redigering må være gjennomført og godkjent før studentene kan gå opp til avsluttende eksamen.

Arbeidskravene i emnet er flere praktiske produksjoner. I slike oppgaver vil omfanget variere ut fra hvilke medietyper eller kombinasjoner av disse som benyttes. Omfang vil derfor spesifiseres/avtales i oppgaveteksten eller individuelt i samarbeid med faglærer.

Undervisningsopplegget er basert på individuelt arbeid, gruppearbeid og plenumssamlinger. For å oppnå målsettingene i emnet vil et viktig element være bruk av eksempler og løsning av praktiske oppgaver (caser). Det forventes at studentene arbeider aktivt med disse oppgavene og rettskildematerialet som finnes på området.

Arbeids- og undervisningsformen vil variere noe fra emne til emne, men ofte vil det bli benyttet en eller annen form for problembasert undervisning. Studentene vil arbeide med problemer, løse oppgaver og utvikle prosjekter av ulik art. Datamaskiner, internett, web og andre elektroniske kanaler og enheter benyttes systematisk til læring, formidling, veiledning, utvikling og kommunikasjon.

Det benyttes forelesninger, øvinger med individuell og gruppevis veiledning, arbeidskrav (obligatoriske oppgaver), gruppeprosjekter, næringslivskontakt (bl.a. gjesteforelesninger) og selvstudier.

Emneplaner for de enkelte emnene inneholder detaljene om emnets arbeids- og undervisningsform.I tillegg blir det ved undervisningstart i hvert emne satt opp en detaljert undervisningsplan med fremdriftsplan, detaljert pensumoversikt, frister for arbeidskrav og informasjon om undervisnings- og øvingsopplegget.

Fagområdet informasjonsteknologi er internasjonalt. Det aller meste av pensumlitteraturen er på engelsk og de fleste systemene, arbeidsverktøyene og utviklingsmiljøene har engelsk som arbeidsspråk. Deler av undervisningen kan gjennomføres på engelsk. Det vil framkomme i den enkelte emneplan hvilke emner dette gjelder. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i både vanlig og datafaglig engelsk.

Studiet inneholder ikke spesielle emner med flerkulturelle og generelle internasjonale perspektiver. Men det er stort mangfold blant studentene med hensyn på etnisk og kulturell bakgrunn. Dette gjør at studentene får god erfaring med samarbeid på tvers av kulturelle og språklige skillelinjer.

Studiet er ikke tilrettelagt for å ta delstudier i utlandet.

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres individuelt eller i gruppe.

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

Tidligere godkjente arbeidskrav kan være gyldig to år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen. Antallet og typen arbeidskrav, reglene for oppfyllelse av arbeidskravene, frister og andre detaljer fremgår av emneplanene og undervisningsplanene som kunngjøres ved semesterstart.

Ikke godkjente arbeidskrav Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som har gyldig fravær, eller har gjennomført arbeidskrav som ikke er godkjent, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne å