FOTO2900 Semester Paper Course description

Studentene skal lage en oppgave der de fordyper seg i et fotojournalistisk emne, som kan bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget for fotojournalister og -studenter. Utviklingen av fordypningsoppgaven innledes med metodeinnføring og utarbeiding av prosjektbeskrivelse. 

Oppgavens tema velges fra fotojournalistikkens fagområde.

Ingen forkunnskapskrav, men vi gjør oppmerksom på at bachelorstudiet i fotojournalistikk har generelle progresjonsbestemmelser: Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår.​

Ingen ut over opptakskrav.

Overlapp

Emnet er ekvivalent (overlapper 10 studiepoeng) med: LO152D.

Ved praktisering av 3-gangers regelen for oppmelding til eksamen teller forsøk brukt i ekvivalente emner.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan

• forstå den kreative designprosessen
• gjøre rede for forskjellige måter å implementere enkle prototyper
• forklare teorien og koblingen mellom prototyping, evaluering og agile utviklingsteknikker

Ferdigheter

Studenten kan

• beherske grunnleggende skisseringsteknikker og verktøy
• utarbeide enkle skisser som kommuniserer ideer
• planlegge, filme og redigere enkle filmer som skisserer ideer
• lage enkle passive prototyper (f.eks. papir)
• lage prototyper med enkel logikk ved bruk av elektronisk verktøy
• lage håndholdte prototyper ved hjelp av hyllevarebyggeklosser (hardware)
• benytte intervjuteknikk, spørreundersøkelser og fokusgrupper

Generell kompetanse

Studenten kan

• jobbe med utvikling av konsepter for gitte problemstillinger
• kommunisere ideer til andre designere, utviklere, ledelse, brukere og kunder
• teste ut ideer på brukere gjennom tidlig prototyping

Forelesninger og veiledning. Case studier inngår som en del av undervisningen. Studentene arbeider i grupper. Gruppestørrelse er normalt tre til fem studenter (bestemmes av kurslederne).

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• Ett veiledningsmøte i gruppe.

Eksamen og sensorordning

Eksamensform: Mappevurdering med følgende mappekrav:

• Ett individuelt arbeide.
• To arbeider i gruppe.

Sensorordning: To interne sensorer. Ekstern sensor brukes jevnlig.

Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter. Alle mappekrav må være levert og bestått for å bestå kurset.

Eksamensresultat kan påklages.

Hjelpemidler ved eksamen

Alle.

Vurderingsuttrykk

I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.

Pensumliste

Totalt antall sider: Ca. 630.

Buxton, Bill. (2007). Sketching user experience . Amsterdam: Elsevier(Morgan Kaufmann Publishers In. Ca. 310 sider.)

Sandnes, Frode Eika. (2011). Universell utforming av IKT-systemer . Oslo: Universitetsforlaget. Kapitler: 1, 2, 9, 10, 11, 12, 15. Ca. 180 sider.

Toftøy-Andersen, Eli, og Wold, Jon Gunnar. (2011). Praktisk brukertesting. Oslo: Cappelen Damm. Kapitler 1-8, ca. 120 sider.

Snyder, Carolyn (2003) Paper Prototyping - The Fast and Easy Way to Design and Refine User Interfaces, Elsevier.

Utvalgte artikler fra ACM Digital Library. Ca. 20 sider.

Det tas forbehold om nyere utgaver eller bedre læreverk som kan komme før semesterstart.

Gradert skala A-F. De som eventuelt jobber sammen om oppgaven, får én vurdering og samme karakter.

Fordypningsoppgaven vurderes av en kommisjon som består av veilederen og en ekstern sensor.