FOTO2100 Image Studies for Photojournalists Course description

Studentene skal gjennom dette emnet etablere en forståelse for journalistiske bilders egenskaper. Emnet belyser forholdet mellom bilders egenskaper og menneskets visuelle persepsjon og kultur. I tillegg ser emnet på hvilke krav som stilles til journalistiske bilder utfra journalistikkens krav om sannferdighet. Studentene lærer å analysere bilder i journalistikken med et begrepsapparat som gir mening i en faglig arbeidssituasjon.

Ingen forkunnskapskrav, men vi gjør oppmerksom på at bachelorstudiet i fotojournalistikk har generelle progresjonsbestemmelser: Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår.​

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Etter fullført emne skal studenten kunne:

• forklare hvordan visuell persepsjon, kultur og kontekst kan påvirke fortolkning av bilder
• forklare sentrale prinsipper og begreper kring bilder
• beskrive grunnleggende teorier og begreper for systematisk bildeanalys
• beskrive fotografiets sannhetsbegrepet og forholdet mellom bilde og virkelighet i journalistisk kontekst
• beskrive historisk utvikling og yrkesetiske normer i fotojournalistikk

Ferdigheter:

Etter fullført emne skal studenten kunne:

• analysere manifest og latent bildeinnhold og kontekst i en fotojournalistisk og journalistisk kontekst ved å anvende relevant begrepsapparat og metode
• drøfte en avgrenset problemstilling ved å koble metode til teori og begrepsapparat
• reflektere kritisk over faglige og etiske problemstillinger ved sannferdig visuell rapportering innenfor fotojournalistikk og journalistikk

Generell kompetanse

Etter fullført emne skal studenten kunne:

• arbeide selvstendig og i samarbeid i grupper, gi og motta faglig tilbakemelding, og bidra til felles fremdrift
• gjøre rede muntlig og skriftlig for relevant begrepsapparat og teorier på en tydelig og strukturert måte og finne, vurdere og henvise til relevante kilder og teori med korrekt referansebruk
• ta faglig begrunnede valg og ansvar for kvalitet og etterrettelighet i eget arbeid

• plassere egen praksis i lys av journalistikkens samfunnsoppdrag og gjeldende normer

Emnet er inndelt i fire delemner:

1. Persepsjon, psykologi og semiotisk bildeanalyse 2. Kommunikasjonsteori og bildekritikk 3. Krig, protestbevegelser og identiteter 4. Virkelighet, KI og bildejournalistikk

Kurset innledes med samlinger over i to dager per uke som dekker hvert av delemnene. Samlingsdagene inneholder forelesninger og gruppeoppgaver knytta til pensumlesning, plenumsoppgaver og evaluering av medstudenters oppgaver. I samlingene formidles også erfaringskunnskap fra forelesere og gjesteforeleser som ikke alltid dekkes av pensum.

Undervisningen foregår fysisk, på campus.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

Arbeidskrav 1: Individuelt skriftlig refleksjonsnotat

Studenten skal levere et kort skriftlig refleksjonsnotat i forkant av emnets oppstart, der egen forkunnskap, forventninger og faglig interesse knyttet til fototeori og bildeanalyse reflekteres over.

Formålet med arbeidskravet er å bevisstgjøre studentens forkunnskaper og læringsbehov, og legge grunnlag for aktiv deltakelse og faglig progresjon i emnet.

Omfang: Kort refleksjonstekst med omfang på 200 ord. Nærmere form spesifiseres i oppgaveteksten.

Arbeidskrav 2 - Individuell skriftlig semiotisk bildeanalyse

Studenten skal gjennomføre en selvstendig, skriftlig analyse av ett journalistisk bilde ved bruk av semiotisk analysemetode.

Formålet med arbeidskravet er å utvikle studentens evne til å analysere og tolke journalistiske bilder ved å bruke et faglig begrepsapparat innenfor semiotisk bildeanalyse, samt å styrke forståelsen av forholdet mellom denotative tegn, konnotative betydninger og journalistisk meningsproduksjon.

Omfang: Ca. 2 A4-sider, eller 750-1000 ord. Nærmere form spesifiseres i oppgaveteksten.

Arbeidskrav 3 - Gruppearbeid om pensumlitteratur med muntlig presentasjon og skriftlig oppgave

Gruppearbeid med tildelt pensumlitteratur. Gruppen skal gjennomføre lesing av tildelt pensumlitteratur, gjennomføre muntlige presentasjoner, samt levere tilhørende lysbildemateriale fra presentasjonen, og bidra med skriftlige definerte begreper til Fellesordboken fra pensumlitteraturen.

Formålet med arbeidskravet er å utvikle studentenes forståelse av sentrale teorier og begreper innen fototeori og bildeanalyse gjennom aktiv og kollektiv kunnskapsbearbeiding. Arbeidskravet skal styrke evnen til kritisk lesning av faglitteratur, presis begrepsbruk og muntlig faglig formidling, samt bidra til at studentene etablerer et felles, anvendbart fagspråk som kan brukes i videre analyser, diskusjoner og akademisk skriving.

Omfang: Hver gruppe skal lese tre tildelte tekster fra pensum og lage én muntlig gruppepresentasjon kring litteraturen på ca 15-20 minutter og levere inn det lysbildematerial som gruppe brukte ved den muntlige presentasjonen.

Arbeidskrav 4a: Individuell skriftlig multimodal analyse

Studenten skal gjennomføre en selvstendig og skriftlig multimodal analyse av et nyhetsbilde eller en nyhetsvideo hentet fra et publisert journalistisk materiale.

Formålet med arbeidskravet er å utvikle ferdigheter i analyse, tolkning og kritisk drøfting av visuelle uttrykk i journalistisk kontekst, med bruk av relevant teori, begreper og metodiske perspektiver.

Omfang:5-6 sider eller ca 2000 ord. Nærmere formelle krav og frister spesifiseres i oppgaveteksten.

Arbeidskrav 4b: Individuell muntlig fagfellevurdering av medstudents analyse

Studenten skal lage en muntlig fagfellevurdering av en annen students multimodale analyse.

Formålet med arbeidskravet er å utvikle evne til kritisk vurdering av akademiske tekster, styrke forståelsen av analyse, metode og teori, samt bidra til faglig refleksjon i forkant av eksamen.

Omfang: Muntlig fagfellevurdering på ca. 10-15 minutter per student, gjennomført i seminarform. Nærmere omfang og vurderingskriterier spesifiseres i oppgaveteksten.

Arbeidskrav 5: Obligatorisk deltakelse

Emnet er samlingsbasert og bygger på aktiv deltakelse i forelesninger, seminarer, gruppearbeid og presentasjoner. Deltakelse på de 8 samlingene er derfor i grunn obligatorisk, men det er mulig å ha inntil to fraværsdager totalt i emnet og likevel kunne framstille seg til eksamen.

Alle arbeidskrav må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom arbeidskrav ikke blir godkjent, eller ikke leveres, eller dersom man har mer fravær enn tillatt, kan faglærer gjøre en individuell vurdering av om kompensering er faglig mulig.

Eksamen er en tre dagers individuell skriftlig analytisk hjemmeeksamen. Omfang: maksimalt 3000 ord. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial eller Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Til eksamen vil studentene kunne bli prøvd i refleksjoner og analyser i forhold til litteratur i pensum og kunnskapsinnholdet i emnets undervisning.

Bruk av KI i akademisk arbeid er kun tillatt som et støttende verktøy (f.eks. for forskningsoversikt, språkforbedring eller dataanalyse), aldri som en erstatning for din egen tenkning og skriving, og all bruk av KI må tydelig anerkjennes og refereres til i henhold til akademiske standarder.

Fagtekstmalen anbefaltes som hjelpemiddel ved skrivning av hjemmeeksamen, for å sikre at regler for kildehenvisning følges.

Alle hjelpemidler er tillatt, så lenge studenten følger regler for eksamen, kildebruk og sitering, og OsloMet sin veiledning for bruk av kunstig intelligens i studentoppgaver.

Gradert skala A-F

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av eksamensoppgavene.

Opptakskrav for eksterne søkere

Ved ledig plass, er emnet åpent for eksterne søkere. Opptakskravet er to års høyere utdanning i journalistikk eller mediefag, eller generell studiekompetanse og to års dokumentert redaksjonelt journalistisk arbeid.