FOTO2100 Image Studies for Photojournalists Course description

Det legges opp til stor grad av studentaktiv læring. Studentene arbeider på følgende måter:

• seminarer og forelesninger i plenum - faste lærere og aktuelle gjesteforelesere
• undervisning i grupper med gjennomgang av praktiske oppgaver
• praktisk opplæring i journalistisk og fotojournalistisk metode
• gruppearbeid med oppgavegjennomgang i plenum
• individuell oppgaveløsning med tilbakemelding fra lærer og/eller medstudent

Studentene skal i løpet av emnet gjennomføre fire arbeidskrav. Alle er knyttet til praktisk fotojournalistikk, video og produksjon/postproduksjon. Hensikten med arbeidskravene er å sikre oppnåelse av læringsutbyttene.

Arbeidskravene i emnet er flere praktiske produksjoner. I slike oppgaver vil omfanget variere ut fra hvilke medietyper eller kombinasjoner av disse som benyttes. Omfang vil derfor spesifiseres/avtales i oppgaveteksten eller individuelt i samarbeid med faglærer.

Oppgavene skal leveres til fristen, og studenten får tilbakemeldinger fra faglærer og medstudenter. Studenter som ikke leverer til fristen får ikke godkjent arbeidskravet. Ikke godkjent arbeidskrav kan omarbeides en gang og leveres til ny godkjenning til frist avtalt med faglærer.

Det er obligatorisk å delta i praktisk undervisning, introduksjonsforelesninger og gjennomganger i de fotojournalistiske emnene. Det er mulig å ha totalt fire fraværsdager fra de obligatoriske samlingene i emnet. Fravær, også det som skyldes sykdom, kompenseres etter avtale med faglærer.

Studentene må få godkjent alle arbeidskrav for å kunne fremstille seg til eksamen.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har grunnleggende kunnskap om

• visuell persepsjon
• bildeform og komposisjon
• teoretiske modeller for bilder
• sannhetsbegrepet og fotografiers relasjon til virkelighet
• analytisk metode for bilder i samtidskontekst
• yrkesetiske normer for sannferdig visuell rapportering og grensene for iscenesettelse og digital manipulasjon av bilder

Ferdigheter

Studenten kan

• analysere bilders form og innhold i en journalistisk kontekst
• drøfte konkrete problemstillinger knyttet til bilder i relasjon til relevant teori
• skrive faglige analyser og drøftingsoppgaver med relevante begreper og kilder
• utøve faglig fundert kritikk av andres teoriarbeider
• orientere seg selvstendig i relevante kilder og teori

Generell kompetanse

Studenten har

• utviklet en kunnskapssøkende nysgjerrighet knyttet til bilder og hvordan de kan analyseres og tolkes
• utviklet forståelse av menneskets visuelle persepsjon og hvordan den påvirker analyse og tolkning av bilders form
• en oversikt over aktuelle teorier for bilder
• utviklet sin forståelse for fotojournalistisk yrkesetikk

Emnet er inndelt i fire delemner:

1. Persepsjon, psykologi og semiotisk bildeanalyse 2. Kommunikasjonsteori og bildekritikk 3. Krig, protestbevegelser og identiteter 4. Virkelighet, KI og bildejournalistikk

Kurset innledes med samlinger over i to dager per uke som dekker hvert av delemnene. Samlingsdagene inneholder forelesninger og gruppeoppgaver knytta til pensumlesning, plenumsoppgaver og evaluering av medstudenters oppgaver. I samlingene formidles også erfaringskunnskap fra forelesere og gjesteforeleser som ikke alltid dekkes av pensum.

Undervisningen foregår fysisk, på campus.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Deltagelse ved samlinger, se detaljer nedenfor.
• Fire individuelle skriftlige oppgaver, se detaljer nedenfor.
• Fire muntlige gruppeoppgaver, knytta til pensum for hvert delemne.

Deltakelse på åtte samlingsdager er obligatorisk. Det er mulig å ha to fraværsdager i løpet av emnet som helhet og likevel kunne ta eksamen. Fravær ut over dette kompenseres med relevante tilleggsoppgaver uavhengig av grunn til fraværet.

De fire individuelle oppgavene er skriftlige analytiske drøfting-, og refleksjonsoppgaver knytta til pensum og inneholdet i emnets deler.

De fire gruppeoppgavene er muntlige presentasjoner av angitt pensumlitteratur.

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon en gang innen angitt frist.

Intern sensor vurderer alle besvarelsene.

Fagtekstmallen som hjelpemidler ved skrivning av hjemmeeksamen er anbefallt sånn at regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av eksamensoppgavene.

Opptakskrav for eksterne søkere

Ved ledig plass, er emnet åpent for eksterne søkere. Opptakskravet er to års høyere utdanning i journalistikk eller mediefag, eller generell studiekompetanse og to års dokumentert redaksjonelt journalistisk arbeid.