FOTO2100 Image Studies for Photojournalists Course description

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten har kunnskaper om

• fotojournalistiske metoder i nyhetsrapportering
• dramaturgi og fortellerteknikk
• fotohistorie

Ferdigheter

Studenten kan:

• avansert bruk av stillskamera til fotografering og videofilming
• etterbehandling og arbeidsflyt for fotografier og video
• portrettfotografering

Generell kompetanse

Studenten

• kan opptre profesjonelt i pakt med journalistisk etikk
• kan reflektere kritisk over eget arbeid
• identifisere og forklare fotojournalistikk terminologi

Det legges opp til stor grad av studentaktiv læring. Studentene arbeider på følgende måter:

• seminarer og forelesninger i plenum - faste lærere og aktuelle gjesteforelesere
• undervisning i grupper med gjennomgang av praktiske oppgaver
• praktisk opplæring i journalistisk og fotojournalistisk metode
• gruppearbeid med oppgavegjennomgang i plenum
• individuell oppgaveløsning med tilbakemelding fra lærer og/eller medstudent

Studentene skal i løpet av emnet gjennomføre fire arbeidskrav. Alle er knyttet til praktisk fotojournalistikk, video og produksjon/postproduksjon. Hensikten med arbeidskravene er å sikre oppnåelse av læringsutbyttene.

Arbeidskravene i emnet er flere praktiske produksjoner. I slike oppgaver vil omfanget variere ut fra hvilke medietyper eller kombinasjoner av disse som benyttes. Omfang vil derfor spesifiseres/avtales i oppgaveteksten eller individuelt i samarbeid med faglærer.

Oppgavene skal leveres til fristen, og studenten får tilbakemeldinger fra faglærer og medstudenter. Studenter som ikke leverer til fristen får ikke godkjent arbeidskravet. Ikke godkjent arbeidskrav kan omarbeides en gang og leveres til ny godkjenning til frist avtalt med faglærer.

Det er obligatorisk å delta i praktisk undervisning, introduksjonsforelesninger og gjennomganger i de fotojournalistiske emnene. Det er mulig å ha totalt fire fraværsdager fra de obligatoriske samlingene i emnet. Fravær, også det som skyldes sykdom, kompenseres etter avtale med faglærer.

Studentene må få godkjent alle arbeidskrav for å kunne fremstille seg til eksamen.

Eksamenen er et individuelt refleksjonsnotat der studenten skal reflektere over en journalistfaglig problemstilling knyttet til pensum og arbeidet med arbeidskravene. Omfang 2-3 sider.

Skrifttype og skriftstørrelse: Arial eller Calibri 12 pkt. Linjeavstand: 1,5.

Kandidater som ikke bestått eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen, kan fremstille seg til ny og utsatt eksamen.

Etter å ha fullført emnet skal studenten ha følgjande totale læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• Har kunnskap om norsk rettskriving og normer for god språkføring
• kjenner grunnleggjande perspektiv, omgrep og modellar innanfor retorikk og andre former for tekstanalyse
• Er medviten og har kunnskap om samanhengen mellom språk, tanke og røyndom
• har kunnskap om kva rolle språket speler i samfunnet

Ferdigheiter

Studenten

• Kan skrive korrekt norsk
• kan skrive klare, poengterte og engasjerande tekstar innanfor nyheits- og kommentarjournalistikk
• kan argumentere overtydande og vurdere andres argumentasjon kritisk
• kan analysere journalistiske tekstar med utgangspunkt i retorikk og andre teoriar om språk og tekst

Generell kompetanse

Studenten

• har eit reflektert forhold til språkbruken hos seg sjølv og andre
• kan ytre seg i tråd med klarspråksideal og rettleie andre språkbrukarar i tråd med desse ideala

Undervisninga vekslar mellom plenumsforelesingar og meir studentaktive undervisningsformer i større eller mindre grupper. Prosessorientert skriving står sentralt, der studentane diskuterer tekstutkast i responsgrupper og forbetrar tekstane sine etterpå. I tillegg les studentane pensum individuelt.

Det er obligatorisk å delta på minst 80 prosent av forelesingane. Ved fråvær over 20 prosent mistar studenten eksamensretten. For å kunne ta eksamen må studenten i tillegg ha gjennomført og fått godkjent desse arbeidskrava:

• Arbeidskrav 1 er eit obligatorisk heildagsseminar der studentane skal skrive individuelle kommentarartiklar. Dei jobbar prosessorientert og diskuterer tekstutkast i responsgrupper. Samla tekstlengde er om lag to sider. Formålet er å utvikle evna til å argumentere sakleg og overtydande, og å trene på kommentaren som sjanger.

• Arbeidskrav 2 er eit obligatorisk todagarsseminar der studentane skal analysere og diskutere normer for godt nyheitsspråk, og øve seg på å redigere ein nyheitstekst. Dei jobbar både individuelt og i grupper. Samla tekstlengde er to til fem sider. Formålet er å bli medviten om dei ulike aspekta ved godt språk, og å trene på nyheitsartikkelen som sjanger.

• Arbeidskrav 3 er ei gruppeoppgåve der studentane gjer ein retorisk analyse av argumentasjon i journalistikken. Studentane jobbar i små grupper og presenterer analysen munnleg for ei større studentgruppe (varigheit 10-20 min). Formålet er å bli medviten om korleis journalistikken kan setje fram indirekte påstandar, og kva for etiske problemstillingar dette fører med seg.

Det er obligatorisk å delta på heildagsseminara (arbeidskrav 1 og 2) og på gruppepresentasjonen av arbeidskrav 3. Fråvær kan føre til at studenten mistar eksamensretten.

Formålet med arbeidskrava og obligatorisk aktivitet er å sikre at studentane oppnår læringsutbyte.

Alle arbeidskrava må være gjennomførde og godkjende innan dei fastlagde fristane for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Dersom eit arbeidskrav ikkje blir godkjent, kan studenten levere ein forbetra versjon éin gong innan ein gitt frist.

Studentane skal levere arbeidskrava på norsk, da emnet er eit norskfagleg ferdigheitsfag.

Eksamen i emnet er ein 6 timars skriftleg skuleeksamen.

Ingen hjelpemiddel er tillatne.

Gradert skala A – F