FOTO2000 Reportage Course description

OsloMet - storbyuniversitetet har inngått en avtale med Utdanningsdirektoratet om samarbeid om nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager, heretter kalt styrerutdanningen. Styrerutdanningen gjennomføres i samarbeid med Høgskolen i Innlandet og Stiftelsen IMTEC (International Movement Towards Educational Change).

Overordnet mål for studieprogrammet er at studentene skal utvikle seg som ledere til å bli bedre yrkesutøvere av styrerrollen innenfor fagområdet utdanningsledelse. De skal tilegne seg kritisk innsikt i egen yrkesrolle og egen praksis, økt forståelse for barnehagens formål og samfunnsmandat og styrke sin kompetanse og ferdigheter når det gjelder barnehagens rammebetingelser, virkemidler og arbeidsformer.

Styrerutdanningen er en videreutdanning. Studiet er samlingsbasert og organisert som en deltidsutdanning over tre semester. Det er 2-4 samlinger per semester, og hver samling er over 2 dager.

På OsloMet - storbyuniversitetet og Høgskolen i Innlandet kan styrerutdanningen inngå som del av følgende masterstudier som tilbys ved disse institusjonene: masterstudiet i offentlig ledelse og styring, masterstudiet i tilpasset opplæring, masterstudiet i utdanningsledelse (Høgskolen i Innlandet), masterstudiet i barnehagepedagogikk med fordypning i barnehageledelse, og masterstudiet i styring og ledelse (OsloMet). Interesserte som ønsker at emnet skal kunne inngå som del av ett av disse masterstudiene må søke om opptak til det aktuelle masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskrav som gjelder for det enkelte masterstudium (inkludert karakterkrav). Det vil deretter kunne søkes om fritak for deler av det aktuelle masterstudiet på grunnlag av det gjennomførte og beståtte emnet. Det er opp til den institusjonen som tilbyr masterstudiet å vurdere og fatte vedtak om eventuelt fritak. Søknad om fritak vurderes på individuell basis.

x

Se læringsutbyttebeskrivelser under hvert tema.

Undervisningen gjennomføres med forelesninger, diskusjoner, gruppearbeid, modellering av gruppeprosesser, studentpresentasjoner og seminarer. Arbeid med utviklingsprosjektet og arbeidskrav legges mellom samlingene. Egenaktivitet er en forutsetning for gjennomføringen. Undervisningen vil i stor grad være problembasert, og det vil bli tatt utgangspunkt i eksempler fra studentenes erfaring som styrer/assisterende styrer.

Studenten skal gjennomføre et utviklingsprosjekt i egen barnehage som skal være knyttet til lederrollen. Gjennom prosjektet skal studenten arbeide systematisk med problemstillinger basert på barnehagens utviklingsbehov. Koblingen til egen lederjobb og barnehageeier ivaretas gjennom presentasjoner og prosessgrupper knyttet til utviklingsprosjektet, casearbeid og ferdighetstrening i prosessgruppen under samlingene.

Hver student blir knyttet til en prosessgruppe ved studiestart, og hver prosessgruppe har en prosessveileder. I gruppene utøver studentene ferdighetstrening, som blant annet kan være kollegaveiledning, refleksjon og observasjon. Slik ferdighetstrening knyttes opp mot teori, undervisning og egen praksis.

Det forventes at studentene benytter elektronisk læringsplattform for å holde seg oppdatert i forhold til informasjon, for innlevering av arbeidskrav og prosjektrapport, til veiledning og til diskusjoner seg imellom og med veiledere.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: En skriftlig observasjonsoppgave. Lengde 600-700 ord.
• Arbeidskrav 2: En videoproduksjon. Omfanget av oppgaven vil variere og spesifiseres i oppgaveteksten og i veiledning med faglærer.
• Arbeidskrav 3: En reportasje med bilder, tekst og evt. video. Omfanget av oppgaven vil variere og spesifiseres i oppgaveteksten og i veiledning med faglærer. Til oppgaven skal studenten levere en pitch og et refleksjonsnotat.
• Arbeidskrav 4: To uker hospitering i et mediehus. Det er obligatorisk å delta i redaksjonelt arbeid i hospiteringsperioden og levere en praksisrapport etter hospiteringen.

Hensikten med arbeidskravene er å sikre oppnåelse av læringsutbyttene.

Deltakelse på samlingsdagene er obligatorisk. Gruppearbeid er en viktig del av samlingene og inngår i arbeidskravene for emnet. Det er mulig å ha fire fraværsdager i løpet av emnet. Fravær utover dette kompenseres ved skriftlige tilleggsoppgaver, uansett grunnen til fraværet.

Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon en gang som leveres til ny godkjenning til frist avtalt med faglærer. Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen.

Eksamen er en individuell mappeeksamen på 3 dager.

Eksamen består av to deler:

• En bearbeidet utgave av arbeidskrav 3: En reportasje med bilder, tekst og evt. video. Det er anledning til å gjøre endringer av nettreportasjen under eksamen. Til oppgaven skal studenten levere den siste godkjente pitchen og refleksjonsnotatet.
• En drøftingsoppgave med omfang 5-8 sider. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial eller Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Karakteren settes etter en samlet vurdering av de to eksamensdelene.

Ved strykkarakter må alle delene av mappen leveres på nytt. En student kan ved ikke bestått levere omarbeidet versjon av mappen til sensur én gang

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert karakter A-F.

Vurderingskriterier/karaktergradering

A: Meget høyt kunnskapsnivå. Meget god analytisk evne. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser solid analytisk forståelse. Kandidaten viser særdeles god kunnskap og særdeles god oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser svært gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.

B: God oversikt over kunnskapsfeltet. Kan bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser meget god analytisk forståelse. Kandidaten viser god kunnskap og oversikt over eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser gode ferdigheter i anvendelsen av denne kunnskapen.

C: Kan gjøre greie for de viktigste elementene i fagfeltet. Kan til en viss grad bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser god analytisk evne og forståelse. Kandidater viser god innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker bruken av disse kunnskapselementene

D: Har liten oversikt over de viktigste kunnskapselementene. Kan i liten grad bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser i en viss grad analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser noe innsikt i de viktigste kunnskapselementene og sammenhengene i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten behersker i en viss grad bruken av disse kunnskapselementene.

E: Tilfredsstiller minimumskravene. Kan i svært liten grad bruke kunnskapen selvstendig. Kandidaten viser begrenset analytisk evne og forståelse. Kandidaten har liten oversikt over viktige kunnskapselement i eksamensemnets faglige innhold. Kandidatens kunnskap er ufullstendig og preget av begrenset innsikt i sammenhengene i emnet. Kandidaten behersker i begrenset grad bruken av disse kunnskapselementene.

F (Ikke bestått): Mangler både detaljkunnskap og oversikt. Kandidaten viser svært liten analytisk evne og forståelse. Kandidaten viser store og åpenbare kunnskapsmangler i eksamensemnets faglige innhold. Kandidaten viser liten innsikt i sammenhengene i det faglige innholdet. Kandidaten viser liten evne til å bruke kunnskapen.