FOTO2000 Reportage Course description

I emne 4 vil de faglige temaene, på samme måte som for emne 1, 2 og 3, være sentrert rundt sentrale faglige emner i 1-7. trinn. I Matematikk 2, emne 4, fordyper studenten seg i noen av temaene fra Matematikk 1. I emne 4 vil det i større grad bli vektlagt forskningsbasert kunnskap om læring og undervisning i matematikk. Sentrale temaer er hvordan kunnskap utvikles og begrunnes. Fokuset på matematikk som skapende, resonnerende og undersøkende virksomhet er i fokus. Kommunikasjon mellom elev-elev og lærer-elev er viktige i denne måten å arbeide med matematikk på. Eksempler på dette er hvordan man kan jobbe med argumentasjon og bevis i matematikk på 1-7. trinn. I emne 4 står spesielt forskning og teorier om undervisning i matematikk, lærerkompetanse og elevers utvikling av matematisk kunnskap sentralt. I tillegg er vurdering for læring og tilpasset opplæring relevant.

Sentralt i emnet er FoU-oppgaven. Oppgaven skal ha en klart formulert problemstilling som det må være mulig å undersøke og utdype. FoU-oppgaven skal gi studentene muligheter til å dokumentere faglig kunnskap og innsikt gjennom belysning og drøfting av et faglig problem som er relevant i grunnskolen.

Studentene skal velge å fordype seg i ett eller flere temaer i fagplanen, og kan velge å skrive en teoretisk oppgave, en empirisk oppgave eller en kombinasjon. En teoretisk oppgave tar utgangspunkt i analyser og drøftinger i aktuelle forskningsarbeider innen et område og oppsummerer og sammenlikner. En empirisk oppgave bygger på ny informasjon som studenten selv samler inn eller bygger videre på analyse av materiale som andre har samlet inn.

I oppgaver som bruker materiale studenten selv samler inn, er det et krav at dette innhentes slik at meldeplikten til Norsk senter for forskningsdata (NSD) ikke utløses. Hvis elever under myndighetsalder deltar i undersøkelsen, skal foresatte gi samtykke. Gjennom oppgaven skal studenten dokumentere kjennskap til aktuell forskning på det området som studenten skriver om. Studenten skal bruke teori og annet fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillingen. I metodedelen skal framgangsmåter dokumenteres slik at det er mulig å se hvordan studenten har innhentet og brukt materialet, og hvordan han eller hun har kommet fram til resultatene. Resultatene skal drøftes ut fra alminnelige vitenskapelige krav til pålitelighet og gyldighet.

Ingen forkunnskapskrav, men vi gjør oppmerksom på at bachelorstudiet i fotojournalistikk har generelle progresjonsbestemmelser:

Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår.​

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• sjangeren bildereportasje med bruk av videoelementer
• flermedial fortellerteknikk og presentasjon
• journalistikkens etiske grenser for fotografier og tekst i magasinjournalistikk
• redaksjonelle funksjoner i regionale mediehus

Ferdigheter

Studenten

• behersker idé, research og pitching for reportasje
• kan fotografere og redigere journalistiske reportasjer
• kan arbeide med tekst og lyd
• behersker presentasjonsformer for magasin
• kan reflektere over metodiske, fortellermessige og etiske trekk ved flermediale produksjoner
• kan arbeide og samarbeide i redaksjon som fotojournalist

Generell kompetanse

Studenten

• har et sjangerrepertoar og evner å skille mellom og respektere sjangre
• har utviklet selvstendighet i idearbeid, research og evnen til å planlegge kompleks fotojournalistisk produksjon
• har utviklet sin fotojournalistiske fortellerevne
• kan reflektere kritisk over arbeid med reportasje
• har evnen til samarbeid og mellommenneskelig kommunikasjon i reportasjearbeidet

Det legges opp til stor grad av studentaktiv læring. Studentene arbeider på følgende måter:

• seminarer og forelesninger i plenum - faste lærere og aktuelle gjesteforelesere
• undervisning i grupper med gjennomgang av praktiske oppgaver
• praktisk opplæring i journalistisk og fotojournalistisk metode
• gruppearbeid med oppgavegjennomgang i plenum
• individuell oppgaveløsning med tilbakemelding fra lærer og/eller medstudent
• hospiteringsperiode i et regionalt mediehus

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: En skriftlig observasjonsoppgave. Lengde 600-700 ord.
• Arbeidskrav 2: En videoproduksjon. Omfanget av oppgaven vil variere og spesifiseres i oppgaveteksten og i veiledning med faglærer.
• Arbeidskrav 3: En reportasje med bilder, tekst og evt. video. Omfanget av oppgaven vil variere og spesifiseres i oppgaveteksten og i veiledning med faglærer. Til oppgaven skal studenten levere en pitch og et refleksjonsnotat.
• Arbeidskrav 4: To uker hospitering i et mediehus. Det er obligatorisk å delta i redaksjonelt arbeid i hospiteringsperioden og levere en praksisrapport etter hospiteringen.

Hensikten med arbeidskravene er å sikre oppnåelse av læringsutbyttene.

Deltakelse på samlingsdagene er obligatorisk. Gruppearbeid er en viktig del av samlingene og inngår i arbeidskravene for emnet. Det er mulig å ha fire fraværsdager i løpet av emnet. Fravær utover dette kompenseres ved skriftlige tilleggsoppgaver, uansett grunnen til fraværet.

Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon en gang som leveres til ny godkjenning til frist avtalt med faglærer. Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen.

Eksamen er en individuell mappeeksamen på 3 dager.

Eksamen består av to deler:

• En bearbeidet utgave av arbeidskrav 3: En reportasje med bilder, tekst og evt. video. Det er anledning til å gjøre endringer av nettreportasjen under eksamen. Til oppgaven skal studenten levere den siste godkjente pitchen og refleksjonsnotatet.
• En drøftingsoppgave med omfang 5-8 sider. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial eller Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Karakteren settes etter en samlet vurdering av de to eksamensdelene.

Ved strykkarakter må alle delene av mappen leveres på nytt. En student kan ved ikke bestått levere omarbeidet versjon av mappen til sensur én gang

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F

Det benyttes en intern sensor på alle besvarelser. Et uttrekk på minimum 25 prosent av besvarelsene sensureres av en ekstern og en intern sensor. Karakterene på besvarelsene fra uttrekket skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.