FOTO2000 Reportage Course description

Emnets fokus er fotojournalistisk reportasje og portrett som sjangre slik de er i bruk utenfor nyhetsjournalistikken. Studentene skaffe seg innsikt i de fotojournalistiske arbeidsmetodene som preger de ulike grenene av featurejournalistikken. Studentene skal videreutvikle sin evne til å arbeide som fotojournalist i redaksjon gjennom en praksisperiode.

Ingen forkunnskapskrav, men vi gjør oppmerksom på at bachelorstudiet i fotojournalistikk har generelle progresjonsbestemmelser:

Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår.​

Kunnskaper

Studenten har kunnskaper om

• sjangrene bildereportasje og portrett
• flermedial fortellerteknikk og presentasjon
• journalistikkens etiske grenser for fotografisk og verbal magasinjournalistikk
• redaksjonelle funksjoner i regionale mediehus

Ferdigheter

Studenten

• behersker idé - og planarbeid for reportasje og portrett
• kan fotografere og redigere mindre journalistiske reportasjer og videoportrett
• kan arbeide med verbaltekst og lyd
• behersker presentasjonsformer
• kan reflektere over metodiske, fortellermessige og etiske trekk ved flermediale produksjoner.
• kan arbeide og samarbeide i redaksjon som fotojournalist

Generell kompetanse

Studenten har

• utviklet et sjangerrepertoar, og dermed evne til både å skille mellom sjangre, respektere sjangre, og å utfordre sjangergrenser
• utviklet selvstendighet i idearbeid, research og planlegging av kompleks fotojournalistisk produksjon
• evnen til effektiv fotojournalistisk kommunikasjon
• forståelse for journalistisk yrkesetikk
• evner til samarbeid og mellommenneskelig kommunikasjon i en journalistisk kontekst

Det legges opp til stor grad av studentaktiv læring. Studentene arbeider på følgende måter:

• Seminarer og forelesninger i plenum - faste lærere og aktuelle gjesteforelesere.
• Undervisning i grupper med gjennomgang av praktiske oppgaver.
• Gruppearbeid med oppgavegjennomgang i plenum.
• Individuell oppgaveløsning med tilbakemelding.
• Hospiteringsperiode i et regionalt mediehus.

Fire obligatoriske oppgaver

Studentene skal gjennomføre tre individuelle, obligatoriske oppgaver der hovedproduktet er et medieprodukt. Hver oppgave inneholder, i tillegg til medieproduktet, deler som innebærer egne skriftlige og muntlige bidrag samt deltakelse i gruppearbeid, fellesundervisning og veiledning. Disse delene må også være godkjent for at oppgaven skal godkjennes.

Den fjerde obligatoriske oppgaven er en to ukers regionavishospitering etter henvisning fra faglærer. Oppgaven har tre deler. Ideutvikling, hospitering og rapport. Oppgaven innebærer obligatorisk deltakelse i redaksjonelt arbeid etter faglærers i form av to ukeverk. Oppgaven innebærer også obligatorisk deltakelse i gruppearbeid, fellesundervisning og veiledning. Alle delene må være godkjent for at oppgaven skal godkjennes.

Fravær fra obligatorisk deltakelse kompenseres etter avtale med faglærer.

Alle arbeidskrav må være godkjent for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Ikke godkjent arbeidskrav kan omarbeides en gang og leveres til ny godkjenning til frist avtalt med faglærer.

Tredagers hjemmeeksamen.

Hjemmeeksamen omfatter to deler:

• En av de tre obligatoriske produksjonsoppgavene. Eksamensoppgaven angir hvilken oppgave som skal presenteres, og kandidaten har anledning til å gjøre endringer i denne under eksamen.
• En drøftingsoppgave med omfang 5-8 sider.

Karakteren settes etter en samlet vurdering av de to eksamensdelene.

Kandidater som ikke består eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen, kan framstille seg til ny/utsatt eksamen.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Vurderingsuttrykket er en gradert skala fra A til E for bestått, og F for ikke bestått.

Studiet er en påbyggende modul til studiet Pedagogisk veiledning i utdanning og yrke for lærere i barnehage og skole, emne 1 (15 studiepoeng).

Profesjonsyrker kombinerer teoretisk og praktisk kunnskap, og preges av kontinuerlig endring og utvikling. Profesjonsutøvere har dermed behov for veiledning som en del av en livslang yrkeskarriere. Studiet legger vekt på å utdanne veiledere som kan tilby systematisk og kvalifisert veiledning som bidrar til læreres profesjonsutvikling under utdanning, det første året etter endt utdanning og til mer generelle veiledningsoppgaver i barnehage og skole.

I St.meld. 11 (2008-2009) Læreren, rollen og utdanningen vises det til at praksislærere har en viktig rolle i grunnutdanningen. I rammeplanen for lærerutdanning og i strategien "Lærerutdanning 2025" fremsettes kravet at alle praksislærere skal ha gjennomgått opplæring i praksisveiledning for å sikre kvalitet i utdanning.

Strategien "Lærerutdanning 2025" er også bakgrunn for at nasjonale rammer for veiledning med nyutdannede lærere er utarbeidet, og en kvalifisert veileder defineres der som «en lærerutdannet som har formell veilederkompetanse, nødvendig faglig kompetanse og minst tre års erfaring som lærer.

Målgruppe

Målgruppen for studiet er lærere i barnehage og/ eller skole som har veiledningsoppgaver overfor studenter, nyutdannede og andre kolleger.