FOTO1200 Photojournalism and News - Theory and Methods Course description

I dette emnet fokuseres det på praktisk nyhetsjournalistikk. Studenten skal utvikle sine fotojournalistiske ferdigheter slik at de kan arbeide med de vanligste emnene innenfor fotojournalistikken. Emnet er starten på spesialiseringen i fotojournalistikk.

Studentene skal gjennom dette emnet etablere en forståelse for journalistiske bilders egenskaper. Emnet belyser forholdet mellom bilders egenskaper og menneskets visuelle persepsjon og kultur. I tillegg ser emnet på hvilke krav som stilles til journalistiske bilder utfra journalistikkens krav om sannferdighet. Studentene lærer å analysere bilder i journalistikken med et begrepsapparat som gir mening i en faglig arbeidssituasjon.

Ingen forkunnskapskrav, men vi gjør oppmerksom på at bachelorstudiet i fotojournalistikk har generelle progresjonsbestemmelser: Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår.​

Emnet gir ei grunnleggjande innføring i retorikk og språkleg kommunikasjon, med vekt på korleis medietekstar representerer og påverkar røynda. Studentane skriv og analyserer tekstar innanfor journalistiske sjangrar.

Undervisningsspråket er norsk.

Emnet er inndelt i fire delemner:

1. Persepsjon, psykologi og semiotisk bildeanalyse 2. Kommunikasjonsteori og bildekritikk 3. Krig, protestbevegelser og identiteter 4. Virkelighet, KI og bildejournalistikk

Kurset innledes med samlinger over i to dager per uke som dekker hvert av delemnene. Samlingsdagene inneholder forelesninger og gruppeoppgaver knytta til pensumlesning, plenumsoppgaver og evaluering av medstudenters oppgaver. I samlingene formidles også erfaringskunnskap fra forelesere og gjesteforeleser som ikke alltid dekkes av pensum.

Undervisningen foregår fysisk, på campus.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Deltagelse ved samlinger, se detaljer nedenfor.
• Fire individuelle skriftlige oppgaver, se detaljer nedenfor.
• Fire muntlige gruppeoppgaver, knytta til pensum for hvert delemne.

Deltakelse på åtte samlingsdager er obligatorisk. Det er mulig å ha to fraværsdager i løpet av emnet som helhet og likevel kunne ta eksamen. Fravær ut over dette kompenseres med relevante tilleggsoppgaver uavhengig av grunn til fraværet.

De fire individuelle oppgavene er skriftlige analytiske drøfting-, og refleksjonsoppgaver knytta til pensum og inneholdet i emnets deler.

De fire gruppeoppgavene er muntlige presentasjoner av angitt pensumlitteratur.

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon en gang innen angitt frist.

Eksamen er en tre dagers individuell skriftlig analytisk hjemmeeksamen. Omfang: maksimalt 3000 ord. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial eller Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5.

Til eksamen vil studentene kunne bli prøvd i refleksjoner og analyser i forhold til litteratur i pensum og kunnskapsinnholdet i emnets undervisning.

Fagtekstmallen som hjelpemidler ved skrivning av hjemmeeksamen er anbefallt sånn at regler for kildehenvisning følges.

Det er obligatorisk å delta på minst 80 prosent av forelesingane. Ved fråvær over 20 prosent mistar studenten eksamensretten. For å kunne ta eksamen må studenten i tillegg ha gjennomført og fått godkjent desse arbeidskrava:

• Arbeidskrav 1 er eit obligatorisk heildagsseminar der studentane skal skrive individuelle kommentarartiklar. Dei jobbar prosessorientert og diskuterer tekstutkast i responsgrupper. Samla tekstlengde er om lag to sider. Formålet er å utvikle evna til å argumentere sakleg og overtydande, og å trene på kommentaren som sjanger.

• Arbeidskrav 2 er eit obligatorisk todagarsseminar der studentane skal analysere og diskutere normer for godt nyheitsspråk, og øve seg på å redigere ein nyheitstekst. Dei jobbar både individuelt og i grupper. Samla tekstlengde er to til fem sider. Formålet er å bli medviten om dei ulike aspekta ved godt språk, og å trene på nyheitsartikkelen som sjanger.

• Arbeidskrav 3 er ei gruppeoppgåve der studentane gjer ein retorisk analyse av argumentasjon i journalistikken. Studentane jobbar i små grupper og presenterer analysen munnleg for ei større studentgruppe (varigheit 10-20 min). Formålet er å bli medviten om korleis journalistikken kan setje fram indirekte påstandar, og kva for etiske problemstillingar dette fører med seg.

Det er obligatorisk å delta på heildagsseminara (arbeidskrav 1 og 2) og på gruppepresentasjonen av arbeidskrav 3. Fråvær kan føre til at studenten mistar eksamensretten.

Formålet med arbeidskrava og obligatorisk aktivitet er å sikre at studentane oppnår læringsutbyte.

Alle arbeidskrava må være gjennomførde og godkjende innan dei fastlagde fristane for at studenten skal kunne gå opp til eksamen. Dersom eit arbeidskrav ikkje blir godkjent, kan studenten levere ein forbetra versjon éin gong innan ein gitt frist.

Studentane skal levere arbeidskrava på norsk, da emnet er eit norskfagleg ferdigheitsfag.