FKHPRA1 Teaching practice 1 Course description

Praksisopplæringen er studentenes direkte erfaringer med faglærerprofesjonen. Faglige, fagdidaktiske, relasjonelle, etiske og personlige problemstillinger synliggjøres og utfordrer faglærerstudentens menneskesyn og kunnskaper.

Første praksisperiode: Opptak til studiet.

Andre praksisperiode: Bestått FKH PRA1 Praksis 1. studieår og alle andre emner fra første studieår.

Tredje praksisperiode: Bestått FKH PRA2 Praksis 2. studieår og alle andre emner fra andre studieår.

Etter gjennomført emne beskrives studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse slik:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer som særpreger fagområdet
• har grunnleggende kunnskap om planlegging, gjennomføring, vurdering og etterarbeid av undervisning
• har kunnskap om læreforutsetninger og behov for tilrettelegging av læringsprosesser
• har kunnskap om klasseledelse og samspill mellom elever og mellom elev og faglærer
• har kunnskap om teamarbeid og ledelse
• har kunnskap om samarbeid med foreldre og andre med ansvar for elevers oppvekstmiljø
• har kunnskap om observasjonsmetoder
• har kunnskap om skoleutvikling og skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon
• har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i skolen
• har kunnskap om hvordan ulike nasjonale, regionale og lokale satsningsområder kan integreres i undervisningen for å styrke elevenes opplevelse og læringsutbytte

Ferdigheter

Studenten

• kan finne fram og anvende fagstoff, metoder, læreplanverk, lovverk og rammebetingelser for undervisning i grunnopplæringen og andre pedagogiske arenaer
• kan planlegge, lede, veilede og vurdere læringsprosesser
• kan anvende praktisk og teoretisk kunnskap knyttet til elevforståelse og læringsprosesser
• kan bruke et bredt utvalg arbeidsmåter og læremidler i undervisningen
• kan formulere mål for opplæringen og vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter
• kan samarbeide med studenter, veiledere, faglærere, andre i skolen og utenfor for innhenting av fagkunnskap og fagforståelse
• kan reflektere over og drøfte undervisning ut fra elevforutsetninger, praksiserfaringer og teoretisk kunnskap
• kan planlegge og delta på møter for foreldre og foresatte og utviklingssamtaler
• kan identifisere mobbing og trakassering og drøfte måter dette kan håndteres på

Generell kompetanse

Studenten

• kan drøfte undervisning, læring, fag og elever i lys av aktuelle læreplaner og profesjonsetiske perspektiver
• har grunnleggende kunnskap om ledelse av læringsprosesser i tilknytning til gjeldende læreplaner og lovverk
• kan vurdere egen lærerkompetanse og eget læringsbehov
• kan reflektere over egen og andres undervisningspraksis i lys av teori og forskning
• kan diskutere fag og profesjonskunnskap i faglig, og tverrfaglig sammenheng
• kan ivareta kravene til helse, miljø og sikkerhet innenfor eget fagområde og i lærerprofesjonen for øvrig

Emnet omfatter prosjektarbeid i forhold til profesjon og yrkesutøvelse, analyse av læreplaner og helhetlige yrkesoppgaver samt dokumentasjon av yrkesfaglig breddekompetanse.

Emnet består av 30 studiepoeng fordelt med 10 studiepoeng profesjonsfag og 20 studiepoeng yrkesfag

Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene skal kunne få bestått praksisopplæringen.

• Innlevering av undervisningsplaner til godkjenning til fastsatt tid før undervisningspraksis til praksislærer og praksisveileder.
• Muntlige fremlegg i gruppe knyttet til hver praksisperiode.

Praksisopplæringen er 100 prosent obligatorisk. Studentene kan ikke ha mer enn én dags fravær i hver praksisperiode. Alt fravær som overstiger én dag må tas igjen. Fravær som overstiger tre dager må dokumenteres. Studentene har meldeplikt for alle typer fravær.

Obligatorisk er også

• deltakelse i alle møter knyttet til forberedelse, gjennomføring og etterarbeid av praksisopplæring
• deltakelse i alle praksisgruppens oppgaver

For å bestå praksisopplæringen og få utskrevet vitnemål som faglærer i formgiving, kunst og håndverk må:

• alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse i hver praksisperiode være vurdert til Godkjent
• alle praksisperioder være vurdert til Bestått

Tvil om bestått praksisperiode

Dersom det oppstår tvil om bestått praksisperiode, skal studenten varsles muntlig og skriftlig halvveis i perioden. Studenten vil da ha mulighet til å forbedre seg i siste del av perioden. Det kan også ved behov varsles etter denne fristen. Med vedvarende tvil om bestått praksisperiode kan det arrangeres vurderingsmøter.

Ikke bestått praksisperiode

Dersom studenter ikke består en praksisperiode, kan samme praksisperiode kun gjennomføres en gang til. Studenten kan bare gjennomføre praksisopplæring neste gang praksisperioden arrangeres, normalt neste skoleår.

Avsluttende vurdering i praksisopplæringen uttrykkes med karakterene Bestått/ Ikke bestått.

Krav om politiattest, helsedokumentasjon og taushetsplikt:

• Det er krav om politiattest i praksisopplæring der studenter arbeider med barn og unge under opplæring. Politiattest leveres ved studiestart og må ikke være eldre enn tre måneder ved levering. Politiattest har en gyldighet på tre år.
• Studentene må til enhver tid orientere seg om de regler som gjelder for medisinsk testing for farlige sykdommer. Reglene ligger på student.hioa.no.
• Studentene må sette seg inn de lover, forskrifter og regler for taushetsplikt som gjelder på praksisopplæringsstedet og rette seg etter dem i samarbeid med sin praksislærer.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten:

• kan analysere læreplanene i ulike yrker på yrkesområdet og ha faglige forutsetninger til å kunne vurdere yrkenes praktiske og teoretiske kvalifikasjonsbehov
• kan beskrive og forklare en arbeidsprosess/produksjonsprosess i ulike yrker på yrkesområdet og kunne forankre opplæringen til helhetlige yrkesoppgaver
• kan se yrkesopplæringen og yrkesutøvelsen i et historisk og kulturelt perspektiv, og kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid med relevans for profesjons- og yrkesfaget

Ferdighet

Studenten:

• kan identifisere sentrale faglige felleselementer mellom yrker og arbeidsprosesser i yrkesområdet og kunne velge felleselementer i forhold til likheter og ulikheter mellom yrkene, og kunne bruke eksempler fra de ulike yrkene i opplæringen
• kan benytte prosjektarbeid som virkemiddel i profesjons- og yrkesopplæringen
• kan levere dokumentasjon i henhold til gjeldende regler for profesjons- og yrkesfaget

Generell kompetanse

Studenten:

• kan vurdere ulike særtrekk for yrkene i programområdet og behov for basiskompetanse, og ha praktisk og teoretisk breddekompetanse som inngår i ulike yrkesutøvelser, som grunnlag for å kunne tilrettelegge og lede yrkesrelevant opplæring
• kan stimulere til personlig initiativ, legge til rette for og ha et reflektert forhold til betydningen av entreprenørskap i opplæringssammenheng

Arbeids- og undervisningsformer vil variere og velges ut fra kap. 6 med pedagogiske og/eller yrkesbasert forankring og begrunnelse.