FILM6300 Film Art 2 - Character-driven documentary Course description

Karakterdreven dokumentarfilm er en praktisk fordypning som sikter mot en videreutdanning innen filmfaget. Studiet utforsker karakterdreven dokumentarfilm som et estetisk, eksistensielt og etisk verk. Kritisk forståelse av audiovisuelle uttrykk oppøves gjennom analyser og produksjon av karakterdreven dokumentarfilm. Studiet er på BA nivå.

Studiet er et deltidsstudium med undervisning organisert over to semestre.

Innhold

• Filmhistorie med hovedvekt på Karakterdreven dokumentarfilm
• Utforsking av personlige erfaringer som utgangspunkt for filmproduksjon.
• Cinematurgi, etikk og estetikk.
• Narrative strategier i idé- og manusutvikling
• Usikkerhet som dramaturgisk drivkraft.
• Bilde og lyd som dramaturgiske elementer.
• Betydningen av casting for Karakterdreven dokumentarfilm
• Filmskisser og øvelser.
• Produksjon av Karakterdreven dokumentarfilm

Ingen

Bestått FILM6100 Filmkunst 1 - dokumentar

eller

Tilsvarende utdanning fra universitet- eller høgskolenivå sammen med et skriftlig regikonsept og synopsis/manus for en kort karakterdreven film basert på en personlig opplevelse. Regikonsept og synopsis/manus vurderes på grunnlag av den filmatiske og visuelle tenkning som ligger til grunn, synliggjort dramaturgisk forståelse, samt i hvilken grad personlig erfaring anvendes. Regikonseptet og synopsis/manus må være godkjent før studenten kan registrere seg til emnet.

En student med fullført Karakterdreven dokumentarfilm har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om dokumentarfilmens cinematurgi og virkemidler
• kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser innen filmområdet
• har kunnskap om visualisering og iscenesettelse av en karakter
• har kunnskap om produsentrollen og de ledende fagfunksjoner i en karakterdreven dokumentarfilm
• har forståelse for hvordan filmens virkemidler brukes som kunstnerisk og kommunikativt grep

Ferdigheter

Studenten

• kan bruke og reflektere over den karakterdrevne dokumentarfilmens særegne språk og produksjonsforutsetninger
• kan reflektere kritisk over egen skapende prosess
• kan bearbeide et tema basert på personlig erfaring, og presentere det som en filmfortelling for et bredt publikum
• kan planlegge og gjennomføre en karakterdreven filmproduksjon
• har forståelse av seg selv som formidler av en karakterdreven historie og skaper av et filmatisk univers

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere over hva produksjonene deres kommuniserer til publikum, løsrevet fra egne ønsker og intensjoner
• kan se og vurdere relevante etiske og estetiske problemstillinger i eget arbeid
• kan bearbeide og utvikle egne kunstneriske intensjoner og personlige profil
• kan gjennomføre en karakterdrevet dokumentarfilm basert på eget regikonsept

Undervisningen gjennomføres som samlinger. Det utarbeides en undervisningsplan med utgangspunkt i emneplanen. Undervisningsplanen utleveres ved studiestart og angir mer detaljerte krav om tilstedeværelse i undervisning, filmvisninger og pensum.

Studiet er prosessorientert og bygger på studentenes egenaktivitet både praktisk og teoretisk, og baseres i stor grad på praktiske filmøvelser. Det legges vekt på filmproduksjonsoppgaver der studentene prøver ut forskjellige kunstneriske filmformer med fokus på det karakterdrevne formatet, samt foretar selvstendige valg i forhold til tema, konsept og medvirkende. Det forventes betydelig egenarbeid i form av filmproduksjon mellom samlingene.

Studentene vil få veiledning, individuelt og i grupper gjennom hele produksjonsfasen, fra idé- og konseptutvikling, manus, forproduksjon, opptak, etterarbeid og frem til prosessevalueringen. I studiet blir det lagt vekt på sammenheng mellom læringsutbytte, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer. Studentene skal delta aktivt i vurderingen der egne og andres prosesser blir gjenstand for kritisk gjennomgang. Den løpende vurderingen av studentenes resultater og studieinnsats skal stimulere til videre faglig utvikling.

Forelesinger, workshops, egenproduksjon, assistanse ved andres produksjoner, diskusjoner, visninger, vurdering og ekskursjoner knyttes til studentenes forståelse for faget og utvikling av egen praksis. Det arrangeres studietur til Nordic/Docs i høstsemesteret.

Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene kan framstille seg til eksamen.

• To korte øvelsesfilmer

Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen

Studentene kan ikke ha mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse:

• Individuell- og gruppeveiledning, samt prosessevaluering.
• Interne filmvisninger og visninger av andre studenters arbeider.
• Forelesinger med inviterte gjestelærere.

Sykdom fritar ikke fra arbeidskravene. Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse, vil ikke få avlegge eksamen. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Dette avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette.

Undervisningsplanene vil gi nærmere informasjon om arbeidskrav og frister.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ ikke godkjent

Mappeeksamen bestående av følgende:

1. En individuell karakterdreven dokumentarfilm på mellom 15-25 minutter.
2. En Individuell utviklingsoppgave: Oppgaven skal ha et omfang på maks 20 sider og er en individuell utviklingsoppgave av sluttfilmen. Den skal vise hvordan studenten vurderer sin filmfortellende kunnskap, evne til å vurdere hvordan produksjonen kommuniserer, hvilke begrensninger som påvirker sluttresultatet og hvordan den kreative prosessen har forløpt.
3. Muntlig problematisering, drøfting og vurdering.

Vurderingen foretas på grunnlag av estetiske og etiske kriterier, kunstneriske kvaliteter og egnethet i forhold til målgruppe.

Karakter settes på bakgrunn av en totalvurdering av alle delene som en helhet.

Eksamen kan ikke påklages.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges

Gradert skala A-F

Denne videreutdanningen er for deg som ønsker økt digital kompetanse i en barnehagefaglig kontekst. I emnet vil du lære om hvordan digitalisering, mediekulturer og teknologi påvirker barns lek, oppvekst og læring i dagens digitale samfunn. Videreutdanningen legger vekt på hvilken betydning medier og digitale verktøy har og hvordan du kan bruke dette aktivt i barns lek og læringsprosesser.

Emnet omfatter sider ved digitalisering i samfunn, arbeidsliv og hverdagsliv som er relevante for profesjonsutøvelse i barnehagen. Forståelse av digitaliseringsprosesser i samfunnet omfatter blant annet problemstillinger knyttet til digital dømmekraft, som personvern, opphavsrett, kildekritikk, etiske, sosiale, økonomiske og kulturelle problemstillinger.

Digital kompetanse i barnehagen er en nettbasert videreutdanning på masternivå som går over to semestre. Fullført emne kan, etter søknad, innpasses som del av masterprogrammet i barnehagekunnskap (120 studiepoeng) eller som del av masterprogrammet digital læringsdesign (120 studiepoeng) ved OsloMet. Det søkes om innpassing av Digital kompetanse i barnehagen etter opptak på et masterprogram.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav, deltakelse i obligatoriske aktiviteter og tilstedeværelse i undervisning.

Arbeidskrav

Høst

• Planlegge og gjennomføre et faglig møte i egen barnehage med tema digital danning eller digital kompetanse. Tidsrammen på det faglige møtet skal være på minimum 45 minutter.
• Refleksjonsnotat på bakgrunn av det faglige møtet i barnehagen. Omfang 1200 ord +/- 10 %.

Vår

• Presentasjon i form av en «mini-konferanse». Studentene søker kunnskap om et tema de har valgt å utforske. Studenten skal i etterkant holde en presentasjon for medstudenter hvor de formidler erfaringene/kunnskapen de har fått i møtet med dette temaet. Dette kan være en power-pointpresentasjon, podcast eller annen form for formidling. Ved muntlig presentasjonsform skal tidsrammen være på om lag 15 minutter. Ved valg av skriftlig dokumentasjonsform, skal arbeidet ha et omfang på mellom 2800 -3500 ord. Studentene velger selv dokumentasjonsform i samråd med faglærerne.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til «godkjent» eller «ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «ikke godkjent», har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk og trekkes fra eksamen.

Obligatoriske aktiviteter

De obligatoriske aktivitetene vil være gjenstand for diskusjon, refleksjon og arbeid i både læringsgrupper og undervisning.

Høst

• Kartlegging av digitale verktøy i egen barnehage, eierskap, utstyr og bruk
• Kartlegge personalets digitale praksis i egen barnehage

Vår

• Utforske barns digitale erfaringer og introdusere en ny digital aktivitet som kan stimulere til lek og læring
• Kritisk refleksjon i egen personalgruppe som tematiserer personalets digitale dømmekraft

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Det er krav om tilstedeværelse på minst 80 prosent av samlingene. Dette begrunnes med at studentene skal arbeide med refleksjon og læringsprosesser i grupper, med relevans for profesjonsrollen og pedagogisk arbeid i barnehagen. Kravet om tilstedeværelse har sitt utgangspunkt i målet med læringsutbyttene for videreutdanningen der læring utvikles gjennom samarbeid, utprøving og arbeid med medstudenter og lærere.

Fravær utover 20 prosent, eller mer enn to undervisningsdager, medfører at studenten blir trukket fra eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil etter vurdering av studieleder og avtale med fagansvarlig kunne få alternative oppgaver. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 50 prosent, uansett fraværsgrunn.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har:

• omfattende kunnskap om vitenskapelige teorier og metoder knyttet til mediekultur og digital kompetanse i barnehagen
• inngående kunnskap om personvern og ivaretagelse av barns privatliv, særlig knyttet til dokumentasjonsarbeid og utvikling av profesjonsfaglig digital kompetanse
• bred teknologisk og pedagogisk kunnskap om digitalisering i barnehagen og barnehagen som del av et digitalt marked

Ferdigheter

Studenten kan:

• analysere og anvende teorier om hvordan mediekulturer og teknologi påvirker barns lek, oppvekst og læring
• utforske og benytte digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet for å støtte opp om barns lek- og læreprosesser
• reflektere kritisk rundt muligheter som ligger i digitale verktøy knyttet til rammeplanens føringer for et rikt og allsidig læringsmiljø
• utøve dømmekraft i forhold til etiske og juridiske perspektiver som digitale medier og praksiser bringer med seg

Generell kompetanse

Studenten kan:

• reflektere kritisk og opparbeide forståelse for hvordan teknologien påvirker barnehagen og samfunnet ellers
• videreutvikle egen praksis gjennom digitale ressurser, verktøy og pedagogiske tilnærminger i et profesjonsfaglig læringsfelleskap
• reflektere rundt digitale praksiser i et bærekraftig perspektiv