FARB3100 Social Pharmacy, Epidemiology and Statistics Course description

This course covers the role of pharmaceuticals in the prevention and treatment of illness from an individual and societal perspective. Emphasis is placed on subjects in the field of social pharmacy and medicine epidemiology. The course focuses on users of pharmaceuticals in different phases of life and with different illnesses, particularly on individually adapted follow-up and information on correct use of pharmaceuticals. The general subject matter is examined from a societal perspective in relation to medication and medicalisation of different life situations and groups of illnesses. Statistical concepts, epidemiology and critical assessment of articles are also covered in the course.

The student must have passed all the courses from the first year of study and may lack a maximum of one passed course from the second year.

Hensikten med emnet er at studenten skal tilegne seg teoretisk kunnskap om sykepleie innen medisinske sykdommer og ved kirurgi, og forberede studenten til sykepleierens funksjon og oppgaver i medisinsk- og kirurgisk praksis.

For å kunne gå opp til eksamen må SPH1020 Grunnleggende sykepleie og SPH1230 Anatomi, fysiologi og biokjemi være bestått.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan gjøre rede for relevante sykepleietiltak og observasjoner til pasienter med de vanligste medisinske sykdommene og ved kirurgi
• kan gjøre rede for teoretiske modeller, teorier og sentrale begreper som har relevans for sykepleie til pasienter ved medisinske sykdommer og ved kirurgi
• kan gjøre rede for patologiske prosesser og tilstander, årsaker, forebygging, symptomer, tegn, behandling, prognose og komplikasjoner ved de vanligste medisinske sykdommene og ved kirurgi
• kan gjøre rede for hvordan man stiller diagnoser ved hjelp av prøver og undersøkelser
• kan gjøre rede for ulike medikamentgrupper med vekt på administrasjonsform, virkninger, bivirkninger, interaksjoner og observasjoner og rapporteringsrutiner ved medikamentell behandling ved de vanligste medisinske sykdommene og ved kirurgi

Ferdigheter

Studenten

• kan utføre og begrunne relevante sykepleiefaglige prosedyrer

Generell kompetanse

Studenten

• har innsikt i pasientens og pårørendes opplevelse av sin situasjon

Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, ferdighetstrening i øvingspost, gruppearbeid, selvtesting med nettoppgaver og selvstudium.

Eksamensinnhold: Læringsutbyttene.

Eksamensform: Skriftlig eksamen under tilsyn, individuell, seks timer.

Sensorordning: Èn intern og èn ekstern sensor.

Vurderingsuttrykk: Gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det gis èn samlet karakter. Begge fagområder må hver for seg være vurdert til A-E for at studenten skal bestå eksamen. Dersom studenten får karakteren F i ett av fagområdene, må hele eksamen tas på nytt.

Hjelpemidler til vurdering/eksamen

Ingen.

Pensumliste

Pensum er på totalt ca. 1200 sider.

Grønseth, R., Markestad, T., Steensæth, Y., Markestad, A. M. & De Gaust, D. (2017). Pediatri og pediatrisk sykepleie (4. utg.). Bergen: Fagbokforl. [Kap. 5 (s. 49 - 62), kap. 6 (s. 63 - 72), kap. 8 (s. 105 - 126).]

Knutstad, U. (2013). Sykepleieboken: 3: Utøvelse av klinisk sykepleie (2. utg.). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Wyller, V. B. (2014). Syk: mikrobiologi, patofysiologi, farmakologi og klinisk medisin: Syk 1 (3. utg.). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Wyller, V. B. (2014). Syk: mikrobiologi, patofysiologi, farmakologi og klinisk medisin: Syk 2 (3. utg.). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Pensum til SPH1410 som ligger på Fronter, i bolk

Almås, H. & Stubberud, D.-G. (2016). Sykepleie ved sykdommer og forstyrrelser i urinveier og mannlige kjønnsorganer. I H. Almås, D.-G. Stubberud, & R. Grønseth (Red.), Klinisk sykepleie: 2 (5. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Deler av kap. 18, s. 100-105].

Danielsen, A., Berntzen, H. & Almås, H. (2016). Sykepleie ved smerter. I H. Almås, D.-G. Stubberud, & R. Grønseth (Red.), Klinisk sykepleie: 1 (5. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Deler av kap. 10, s. 381 - 404].

Landfald, G. & Ytrehus, S. (2016). Sykepleie ved svikt i blodsirkulasjonen. I H. Almås, D.-G. Stubberud, & R. Grønseth (Red.), Klinisk sykepleie: 1 (5. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Deler av kap. 8, s. 281-288, 296-299].

Nordtvedt, P. & Grønseth, R. (2016). Kartlegging av akutt/kritisk sykdom ved hjelp av ABCD-prinsipper. I H. Almås, D.-G. Stubberud, & R. Grønseth (Red.), Klinisk sykepleie: 1 (5. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Deler av kap. 1, s. 28-34].

Anbefalt litteratur

Den norske Legeforening (2017). Klinisk transfusjonshåndbok . (3. utg.). [Oslo]: Norsk forening for immunologi og transfusjonsmedisin og Den norske Legeforening. Hentet fra:http://legeforeningen.no/PageFiles/285856/Tranfusjonsh%c3%a5ndboken%20010217.pdf

Grønseth, R., Markestad, T., Steensæth, Y., Markestad, A. M. & De Gaust, D. (2017). Pediatri og pediatrisk sykepleie (4. utg.). Bergen: Fagbokforl.

Haugen, J. E. (2014). Akuttmedisinsk sykepleie: Utenfor sykehus (3. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.

Heggdal, K. (2006). Sykepleiedokumentasjon (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1 - 6]

Hellesø, R. (2015). Pasientjournalen og prinsipper i journalføring. I E. K. Grov, I. M. Holter, & K. C. Toverud (Red.), Sykepleieboken 1: Grunnleggende kunnskap i klinisk sykepleie (5. utg., s. 209 - 243). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Ingvaldsen, B. (2014). Væske, elektrolytter, blodgasser og infusjonsterapi (4. utg.). Oslo: Avdeling for anestesiologi, Oslo Universitetssykehus, Ullevål.

Jerpseth, H., Dahl, V., Nortvedt, P. & Halvorsen, K. (2017). Nurses¿ role and care practices in decision-making regarding artificial ventilation in late stage pulmonary disease. Nursing Ethics, 24 (7), 821-832. Hentet fra: https://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com:443/HIOA:default_scope:TN_scopus2-s2.0-85033400573

Knutstad, U. (2013). Det syke mennesket i møte med helsetjenesten. I R. Knutstad (Red.), Sykepleieboken: 3: Utøvelse av klinisk sykepleie (2. utg.). Oslo: Cappelen Damm akademisk. [Kap. 1, s. 23 - 35].

NANDA & Norsk redaksjonsutvalg for klassifikasjonssystemene. (2003). NANDA sykepleiediagnoser: Definisjoner & klassifikasjon, 2001-2002 (Norsk. utg.). Oslo: Akribe.

Norsk Resuscitasjonsråd. (2015). Nye norske retningslinjer i gjenoppliving av voksne, barn og nyfødte . Hentet fra http://nrr.org/index.php/no/retningslinjer/norske-retningslinjer-2015

Norsk sykepleierforbund. (2011). Yrkesetiske retningslinjer for sykepleiere: ICNs etiske regler . Hentet frahttps://bibsys-almaprimo.hosted.exlibrisgroup.com:443/HIOA:default_scope:BIBSYS_ILS71491537420002201

Nortvedt, P. (2016). Omtanke: en innføring i sykepleiens etikk (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 3, s. 123 - 133 + kap. 4, 5 og 6 = 122 s.]

Olsen, L. A. (2014). Praktisk medikamentregning: Dose, styrke, mengde (4. utg.). Oslo: Cappelen Damm akademisk.

Simonsen, T., Aarbakke, J. & Lysaa, R. (2010). Illustrert farmakologi (3. utg.). Bergen: Fagbokforl.

Slettebø, Å. (2013). Sykepleie og etikk (6. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk.[Kap. 4, s. 85 - 112]

Sortland, K., Steensæth, Y. & Gjerstad, R. (2015). Ernæring - mer enn mat og drikke (5. utg.). Bergen: Fagbokforl.

Stordalen, J. (2015). Smittevern og hygiene: Den usynlige fare (5. utg.). Bergen: Fagbokforl.

Tveiten, S., Wennick, A. & Steen, H. F. (2012). Sykepleie til barn: Familiesentrert sykepleie . Oslo: Gyldendal akademisk.

Veiledende verktøy

Var, prosedyrer og kunnskapsstoff: https://www.varhealthcare.no/var/no/tilgang-til-var/index.action

(Pensumliste ajour: 30.01.2018. Gjennomgått av Biblioteket Kjeller, kk. APA-stil.)

Innholdet i emnet er relatert til læringsutbyttene og blir ytterligere konkretisert undervisningsplanen.

All exams are assessed by two examiners. At least 30% of the exam papers will be assessed by an external examiner. The external examiner’s assessment should benefit all the students. 

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om oppvekstsvilkår i et inkluderende fellesskap
• har kunnskap om inkluderende prosesser og spesialpedagogisk arbeid i praksisfeltet
• har kunnskap om barn med særlige behov av ulik og sammensatt art

Ferdigheter

Studenten

• er i stand til å identifisere særlige behov, igangsette tiltak og arbeide forebyggende
• er i stand til å kunne ivareta alle barn i gruppa - både de yngste, barn med nedsatt funksjonsevne, barn med spesielle og særlige behov og barn utsatt for omsorgssvikt
• kan legge til rette både ut fra den enkeltes evner og forutsetninger og barnegruppas behov

Generell kompetanse

Studenten

• kan fremme inkluderende og likeverdige utviklings- og læringsmuligheter for alle barn i en mangfoldig og kompleks barnehage
• kan forebygge ulikhetsskapende prosesser
• kan utvikle gode og inkluderende språk- og læringsmiljøer for alle barn
• kan forebygge mobbing og utestengning av enkeltbarn og grupper av barn
• kan lede inkluderende prosesser både blant barn og personale