ERGOPRA2 Placement - Physical Health: Treatment and Re-/Habilitation Course description

Ergoterapeuter bistår personer med psykiske helseproblemer slik at de kan delta i aktiviteter som er viktige i hverdags- og arbeidsliv. Arbeidet foregår både i psykiatrisk spesialisthelsetjeneste og innen psykisk helsearbeid i kommunene, og det krever samarbeid og kommunikasjon med brukere, pårørende, medarbeidere og andre aktuelle instanser. Gjennom systematisk arbeid og metodisk bruk av aktivitet bidrar ergoterapeuter til å fremme aktivitet og deltakelse. Ergoterapi skal ha en kunnskapsbasert tilnærming.

Emnet består av praksisstudier innenfor området psykisk helse. Temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder fra tidligere emner, spesielt fra emne ERGO2000, danner grunnlaget for utvikling av ny teoretisk og praktisk kunnskap som relevant på det enkelte praksissted. Refleksjon over praksis og klinisk resonnering skal bidra til både personlig og faglig utvikling og styrke yrkesidentitet, innsikt og kunnskap.

Halve studentkullet tar emne ERGOPRA1 før ERGOPRA 2, mens de andre studentene tar ERGOPRA2 før ERGOPRA1. Læringsutbyttene i disse to emnene må sees i sammenheng, ettersom det har stor betydning om ERGOPRA 1 tas før ERGOPRA 2 eller omvendt. Det forventes en progresjon fra første til andre praksisperiode med hensyn til oppnåelse av læringsutbyttene

Emnet er sammensatt av følgende fagområder fra rammeplanen, angitt i studiepoeng:

• Rehabiliterende arbeid (9 stp.).
• Habiliterende arbeid (2 stp.).
• Behandlende arbeid (3 stp.).
• Etikk (1 stp.).

Ingen forkunnskapskrav

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om aktuelle brukergrupper, problemstillinger og ergoterapifaglige metoder ved praksisstedet
• kan redegjøre for praksisstedets rammer og organisering på ulike nivåer

Ferdigheter

Studenten kan

• søke opp, diskutere og anvende faglitteratur, artikler og forskningsresultater i forhold til aktuelle brukere, problemstillinger og oppgaver ved praksisstedet
• reflektere over innholdet i tilbudet som blir gitt på praksisstedet
• bruke de fagspesifikke metoder, verktøy og redskaper innenfor kartlegging og intervensjon som er aktuelle på praksisstedet
• anvende klientsentrert tilnærming
• anvende og dokumentere systematiske ergoterapeutiske arbeidsprosesser
• anvende, diskutere og begrunne metodisk bruk av aktivitet
• kommunisere terapeutisk i møte med bruker
• reflektere over egen fagutøvelse og vise evne til å korrigere terapeutisk tilnærming i tråd med veiledning
• anvende klinisk resonnering for å integrere teori, praksis og etikk innen psykisk helse

Generell kompetanse

Studenten kan

• identifisere og reflektere over faglige og etiske problemstillinger praktisere i henhold til yrkesetiske retningslinjer
• ta ansvar, vise initiativ, samarbeidskompetanse og selvstendighet
• dokumentere og formidle pasientrelatert arbeid både skriftlig og muntlig
• samarbeide med andre yrkesgrupper og aktører

Emnet omfatter ti uker praksis. Studentene skal utføre ergoterapeutisk arbeid som er aktuelt på det enkelte praksisstedet. De skal arbeide med 3 skriftlige oppgaver som skal leveres til lærerkontakt i løpet av praksisperioden. Veiledning og klinisk resonnering står sentralt i praksis for å styrke studentens læringsprosess og integrere teori og praksis.

Følgende arbeidskrav må være godkjent:

• Minimum 90 prosent tilstedeværelse i introduksjon til emnet, praksis, praksisseminarer og gruppeveiledning.
• Tre individuelle skriftlige oppgaver, inntil 1500 ord per oppgave. Aktuelle kartleggings- og/eller vurderingsskjemaer skal vedlegges oppgavene. Studenten gis to forsøk for godkjenning av skriftlige arbeidskrav i løpet av praksisperioden.

Praksis

Vurderingsinnhold: Læringsutbyttene.

Vurderingsform: Vurdering av praksis inklusive skriftlige arbeidskrav.

Tidspunkt: 3. semester for halve kullet, 4. semester for den andre halvdelen.

Krav om tilstedeværelse i praksis (90 prosent).

Midt- og sluttvurdering gjennomføres av praksisveileder og kontaktlærer fra høgskolen.

Bestått/ ikke bestått.

Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen.