ERGOB1200 Inclusion, Belonging and Social Participation Course description

Studiet er utviklet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, med bakgrunn i Kompetanse for kvalitet – strategi for etter- og videreutdanning. Målgruppe for studiet er lærere som arbeider på 1.–7. årstrinn i grunnskolen, men også lærere som ønsker å kvalifisere seg for undervisning på barnetrinnet.

After completing the course and INTER1100*, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student is capable of

• assessing and presenting inclusive and excluding factors that influence participation and sense of belonging in the big city
• describing the principles for user participation and resource orientation in local communities
• describing the process of growing up in a society characterised by social and cultural diversity*

Skills

The student is capable of

• using relevant legislation when arguing for equal services for different groups in a diverse society
• using occupational science and knowledge about human rights to argue for people's right to occupation and participation
• reflecting on the cultural significance of activities for belonging in a local community
• planning and defending the use of activities to promote inclusion and belonging adapted to a user group in the big city
• cooperating with students from other programmes of professional study on relevant challenges in the everyday lives of children and young people*
• discussing and reflecting on his/her own future professional role in an interprofessional cooperation with children, adolescents and their parents/guardians*

General competence

The student

• is capable of acting respectfully towards and building relationships with fellow students and with people in the city who are involved in the project work
• has an understanding of interprofessional cooperation with children, young people and their families*

En kandidat med fullført studium skal ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten har

• avansert kunnskap om, og forståelse av samfunnsvitenskapelige teorier som er relevante for sosialt arbeid
• avansert kunnskap om sosialt arbeids teorier
• inngående innsikt i ulike analytiske perspektiver på praksis, institusjoner og sosialpolitiske intervensjoner
• kan anvende sosialfaglig kunnskap på nye områder innenfor fagområdet
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet

Ferdigheter

Kandidaten kan

• analysere eksplisitt og implisitt kunnskapsgrunnlag i sosialt arbeid
• formulere kunnskapsstatus innen et definert område
• vurdere metodiske fremgangsmåter for utforskning av fagfeltet
• gjøre bruk av ulike data- og litteraturkilder for analyse
• delta i forskning og utviklingsarbeid knyttet til sosialt arbeids fagfelt og/eller ulike brukergrupper, samt sosialt arbeids betingelser og samfunnsmessige funksjoner
• gjennomføre en systematisk og kritisk analyse av en problemstilling, anvende sentrale forskningsprinsipper og gi en klar akademisk framstilling av resultatene

Generell kompetanse

Kandidaten har

• fordypet kunnskap om vitenskapens muligheter og begrensninger, med en bevissthet om etiske aspekter ved forskning og fagutvikling i sosialt arbeid

Kandidaten kan

• lese forskningslitteratur kritisk og reflektert
• vurdere problemstillinger knyttet til fag-, yrkes- og forskningsetikk
• formidle kunnskap og egne forskningsresultater skriftlig og muntlig
• anvende forskningsbasert kunnskap og ferdigheter på områder knyttet til utøvelsen av sosialt arbeid og iverksettelse av sosialpolitiske tiltak

Etter å ha gjennomført studiet Engelsk 1, trinn 1–7 skal studentene ha utviklet kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i samsvar med beskrivelsene i de nasjonale retningslinjene for engelskfaget i grunnskolelærerutdanningen. Siden studiet er delt i to emner, er læringsutbyttet beskrevet i de to emneplanene.

Engelsk 1, trinn 1–7 er bygd opp som to emner, hvert på 15 studiepoeng, og går over ett år med start om høsten. Studiet er nett- og samlingsbasert. Det er tre samlinger à to dager i semestret, som i hovedsak er lagt opp som fysiske samlinger på campus. Ved behov kan samlinger bli erstattet av digitale møter. I emne 1 vil den ene samlingen om mulig erstattes av et studieopphold ved Det norske studiesentret i York. Emne 2 bygger på undervisningen i emne 1. Til sammen skal de to emnene sikre det læringsutbyttet som de nasjonale retningslinjene krever.

De to emnene har faglig og fagdidaktisk helhet i engelskfaget som grunnleggende premiss og mål. Undervisning og selvstudium vil legge grunnlag for studentenes kreative og kritiske tenkning. Et viktig prinsipp er at studentene skal få utvikle sin kapasitet til å legge til rette for elevenes dybdelæring i engelskfaget. En forutsetning er at hver elevs språklige og kulturelle utgangspunkt blir verdsatt som en ressurs i språklæringen.

Siden engelsk 1, trinn 1–7 kvalifiserer til lærerarbeid på hele barnetrinnet, er de to emnene i engelsk 1 ikke delt opp på grunnlag av trinn, 1–4 og 5–7, men snarere på grunnlag av de grunnleggende språkferdighetene som til sammen utgjør det å mestre engelsk som språk.

Språkstudiet i engelsk 1 omfatter kunnskap om hvordan språket er bygd opp, med vekt på uttale og intonasjon, vokabular og grammatikk. Utvikling av lærernes egne språkferdigheter, deres språkbevissthet og tekstkompetanse står sentralt. Andre viktige elementer er kulturforståelse og fagets utfordringer og muligheter i flerspråklige og flerkulturelle klasserom. Det legges vekt på at lærerne får utvikle et repertoar av lærings- og kommunikasjonsstrategier som grunnlag for variert læringsarbeid i klasserommet.

Studiet fokuserer på utvikling av de grunnleggende ferdighetene i engelskfaget, med spesiell vekt på begynneropplæring og progresjonen fram til siste år på barnetrinnet. Progresjonen går fra å kunne lytte og forstå engelske ord, setninger og enkle tekster til det å kunne bruke språket selv i tale, for så også å kunne lese og skrive engelsk. Studiets to deler reflekterer denne progresjonen ved at emne 1 er sentrert omkring muntlige sider ved språket. Emne 2 har et tilsvarende fokus på skriftlig kommunikasjon. For nærmere oversikt over fokusområder, se den enkelte emneplan.

En viktig del av emne 2 er et utviklingsprosjekt i gruppe, med individuell utprøving i eget (eller lånt) klasserom av et engelskdidaktisk opplegg som viktig bestanddel. Studentene velger selv et tema som har tilknytning til minst én av de grunnleggende ferdighetene i faget.

For å understøtte de ulike emnenes læringsutbytte benyttes det ulike læringsformer, pedagogiske metoder og vurderingsformer i utdanningen Varierte arbeidsformer og læringsmetoder i studiet fordrer aktiv studentdeltakelse både individuelt og i gruppe.

Gjennom gjentagende skriftlig arbeid får studenten trening i refleksjon, argumentasjon og ryddig framstilling. Muntlige framlegg og diskusjoner skal oppøve studenten i dialogiske og drøftende ferdigheter. Studieretningen fremmer i faglig selvstendighet gjennom egenstudium og gjennomføring av et større vitenskapelig arbeid.

Studenten skal benytte APA-stil ved kildehenvisninger i alle skriftlige oppgaver.

Det anbefales sterkt å danne kollokvier.

Written project plan in groups of 4-6 students, up to 1,500 words

Resit exam: If the student fails the ordinary exam, he/she will be given one opportunity to submit a reworked version.

Se emneplan.

Arbeidskrav er alle former for arbeider, prøving og obligatorisk tilstedeværelse som settes som vilkår for å fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent.

I dette studiet er det krav om minimum 80 % tilstedeværelse på samlinger. Dette kravet må være oppfylt for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Det er studentens ansvar å påse at krav om tilstedeværelse oppfylles.

Dersom studenten ikke oppfyller arbeidskrav om tilstedeværelse på samlinger, må studenten normalt følge undervisning og avlegge eksamen med neste kull. Dette vil innebære en forsinkelse i studentens studieløp. I særlige tilfeller kan utdanningen vurdere dispensasjon gjennom kompensatoriske krav. En eventuell søknad om dispensasjon må fremsettes skriftlig til utdanningen.