EPN-V2

ERGOB1070 Technology and Society Course description

Course name in Norwegian
Teknologi og samfunn
Study programme
Bachelor's Degree in Occupational Therapy
Weight
5.0 ECTS
Year of study
2021/2022
Curriculum
FALL 2021
Schedule
Course history

Introduction

Digital competence is a key factor in ensuring the employability of candidates in all professions vital to our society. This course will provide a fundamental understanding of our digital world. It gives an overview of how technology affects our lives and the way we work, as well as our social structures, work patterns and individual preferences contributing to shaping technology. Social media, digital governance, and eHealth are all examples of how technology has profoundly changed our everyday lives in the last few decades. An understanding of the benefits and limitations of technology is vital in any profession, regardless of field or specialty. In this course, students will acquire the basic knowledge required to harness the potential of technology and identify the opportunities to use technology to foster inclusion and participation in an increasingly diverse and multicultural society. They will also learn to recognize its limitations and potentially harmful consequences on work and society, and grapple with the social, ethical and moral issues that arise as technology becomes both increasingly complex and integral to the way our society functions.

Required preliminary courses

No additional course-specific requirements.

Learning outcomes

Studiet omhandler praktiske og estetiske fagovergripende kompetanser som en tilnærming til læring i skolen. Tverrfaglig tenkning og samarbeid på tvers av alle fagdisipliner står sentralt. I studiet er utvikling av håndverk, nysgjerrighet, kreativitet og skaperglede viktige komponenter. I tillegg legges det vekt på utholdenhet, mot og kunnskap til utforsking og problemløsning i ulike fag gjennom estetiske prosesser.

Gjennom en kombinasjon av praksis, teori, utforskning og refleksjon, skal studenter med ulik fagbakgrunn få erfare varierte tilnærminger til praktisk og estetisk pedagogikk, didaktikk og praksis, i tråd med føringer og verdier for LK20. Studentene får jobbe med ulik praktisk og estetisk metodikk, alene og i profesjonsfellesskap. Undervisningen vil til enhver tid være praksisrettet, og benytte studentenes undervisningserfaring som grunnlag for refleksjon og videre undervisningspraksis.

Studiet legger opp til utprøving og eksperimentering i kombinasjon med erfaringsinnhenting ved egen skole/kulturskole. Bruk av både digitale og fysiske verktøy vil stå sentralt, i tillegg til sanselige innganger til læring.

Teaching and learning methods

Målgruppa for studiet er lærarar med godkjend lærarutdanning for undervisning i grunnopplæringa.

Course requirements

Praksis er nærmere beskrevet i fagplanen for praksis for grunnskolelærerutdanning trinn 1-7.

Praksisopplæringen består av 110 dager veiledet, variert og vurdert praksis og er lagt til grunnskolens barnetrinn. Tidlig i studiet kommer fem dager observasjon av lærerens arbeid i og utenfor klasserommet, samt to dager observasjon i 1./2. klasse, hvor temaet overgangen barnehage - skole vektlegges.

Det skal være et integrert forhold mellom studentenes studiefag og praksisstudiet. Studentene skal få erfaringer med studiefagene i praksis og under og etter praksis reflektere over sammenhenger mellom praksiserfaringer og teoristudier i studiefagene. Dette forutsetter et nært og tett samarbeid mellom studenter, faglærere, praksislærer og praksisskolens ledelse. For å få til et slikt samarbeid vil det bli gjennomført felles møter i forbindelse med forberedelser til og oppsummering av praksis.

Praksisopplæringen er fordelt med 80 dager på syklus 1 og 30 dager på syklus 2. I syklus 1 er det lagt vekt på studentenes utvikling av ferdigheter, sosialisering til lærerprofesjonen samt undervisningskunnskap i studiefagene. I syklus 2 er det lagt vekt på å gi studentene mer inngående kunnskap om læringsprosesser, barn og unges utvikling og forsknings- og utviklingsarbeid i skolen, samt at det legges til rette for utvikling av studentens endringskompetanse.

Praksis er en arena hvor det skal tilrettelegges for læring gjennom øvingssituasjoner og veiledning. Første studieår skal studenten i samarbeid med medstudenter planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med veiledning fra praksislærer og faglærer. Videre i studiet vil studenten få et mer selvstendig ansvar for å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning. Innholdet i praksis er beskrevet i en egen fagplan for praksis i tillegg til at det er utarbeidet vurderingsrapport for hvert studieår. Vurdering av studenter i praksisstudiet er et felles ansvarsområde for faglærerne i lærerutdanningen, praksislærer og skoleleder. Det er praksislærer som setter karakteren bestått/ikke bestått. Praksisutvalget annullerer eller stadfester karakteren ikke bestått. Praksis er også omtalt i fagplanene til hvert enkelt fag.

Profesjonstemaene konkretiserer progresjonen i opplæringen og knyttes opp mot de studiefagene studenten tar de ulike årene. Oversikten under viser omfang og innhold i praksisopplæringen i de ulike studieårene.

Omfang og innhold i praksisopplæringen

Syklus 1

Profesjonstemaer:

Lærerrollen, lærerarbeidet, elevmangfoldet, skolen som organisasjon og lærerens tilrettelegging for læring av fag.

Dette omhandler:

Utvikling av egen læreridentitet og relasjonskompetanse

Lærerarbeidet i møte med det flerkulturelle klasserom

Klasseledelse

Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning

Tilpasset opplæring og læringsfremmende vurdering

Skole-hjem-samarbeidet

Skolen som organisasjon og samarbeid med andre instanser

Antall dager:

1. år – på mellomtrinnet

  • Høst: 5 dager observasjonspraksis
  • Vår: 20 dager praksis

Mellomtrinnet

2. år – på småskoletrinnet, 2 dager observasjon

  • Høst: 15 dager praksis skole
  • Vår: 15 dager praksis

3. år – på 1.-7. trinn

  • Høst: 15 dager praksis
  • Vår: 15 dager praksis

Syklus 2

Profesjonstemaer:

Videreutvikle sin lærerkompetanse. Gi en mer inngående kunnskap om læreprosesser, lærerens tilrettelegging for læring av fag og forsknings- og utviklingsarbeid.

Dette omhandler:

Læringsledelse og dypere forståelse av elevmangfold

Forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolen

Utvikling av endringskompetanse

Antall dager:

4. år – på 1.-7. trinn

Høst: 10 dager praksis og

Vår: 20 dager praksis, hvorav 10 dager er klasse/trinnovertakelse

Assessment

En student med fullført og bestått praktiske og estetiske fagovergripende kompetanser har følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten:

  • har kunnskap om skapende arbeid og innovasjon gjennom praktiske og estetiske prosesser
  • har kunnskap om praktiske og estetiske metoder i ulike fag
  • har kunnskap om tverrfaglig læring og organisering
  • har kunnskap om estetiske uttrykksformer
  • har kunnskap om digitale og flersanselige ferdigheter

Ferdigheter

Studenten:

  • kan anvende kreative prosesser i problemløsning, produktutvikling og eget praktisk skapende arbeid
  • kan anvende praktiske, estetiske og kreative prosesser i problemløsning
  • kan visualisere og formidle egne prosjekter gjennom fysiske, digitale eller andre relevante verktøy
  • kan bruke gjeldende læreplaner for grunnskolen
  • kan samarbeide tverrfaglig

Generell kompetanse

Studenten:

  • kan produsere praktiske og estetiske produkter og omsette en idé til ferdig produkt
  • kan tilrettelegge for undervisning, vurdering og arbeid med praktiske og estetiske læringsprosesser i og mellom fag og fagområder
  • kan anvende teori og praksiserfaringer i refleksjon og utvikling i tverrfaglig undervisning

Permitted exam materials and equipment

OsloMet–storbyuniversitetet har inngått en avtale med Utdanningsdirektoratet om samarbeid om et videreutdanningstilbud for skoleledere. Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap gjennomføres i samarbeid med Høgskolen i Innlandet. Studiet skal gi skoleledere økt kunnskap og ferdigheter de trenger for å kunne løse konkrete utfordringer ved implementering av et nytt læreplanverk som skal gjøre barn og unge bedre i stand til å møte fremtidens utfordringer i et samfunn preget av større kompleksitet, stort mangfold og rask endring. Emnet baserer seg på rammeverket for rektorutdanningen og de krav og forventninger som stilles til rektor. Det innbefatter samarbeid med skoleeier. Fagområdet vektlegger fordypning i form av kunnskaper i lærings- og læreplanarbeid og tilsvarende ferdigheter i å lede konkret forbedring og endring på den enkelte skole.

Det nye læreplanverket introduserer et nytt kompetansebegrep som forutsetter aktive elever som tar ansvar for egen læring gjennom blant annet å fordype seg i utvalgte læringstemaer. Tilsvarende vil ideene i det nye læreplanverket utfordre lærerrollen. I arbeidet med lærings- og læreplanarbeidet vil rektor derfor måtte utvikle og lede skolens profesjonsfellesskap på en måte som skaper motivasjon og endringsvilje gjennom erfaringsdeling og erfaringslæring. En kritisk fase i arbeid med læreplananalyse er at samtalene om læreplanen blir på et abstrakt nivå og ikke fører til ny praksis. For å kunne lede lokalt læreplanarbeid må derfor skoleledere kjenne til og identifisere de ulike læreplannivåene; ideenes læreplan, den formelle læreplan, den oppfattede læreplan, den operasjonaliserte læreplan, og den erfarte læreplan. Disse læreplannivåene eller læreplanens ulike ansikter gir en god analytisk tilnærming til læreplanarbeidet. Det understreker at en læreplan er noe langt mer enn et dokument. Emnet skal være forskningsbasert og samtidig være praksisrettet. Det vil derfor i studiet bli lagt vekt på anvendelse av kunnskap gjennom ledelse av konkret utprøving av tiltak samt etablering av en sterk forebyggende kapasitet i egen organisasjon. I tillegg skal studiet forberede studentene på å gjennomføre konkrete intervensjoner i egen organisasjon med formål å sikre at regelverkets intensjoner om et trygt og godt skolemiljø for elevene realiseres i daglig virksomhet. Studiet er basert på at studentene er ansatt som skoleleder i grunnskole eller videregående opplæring, og at de kombinerer studium og arbeid.

Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap er en videreutdanning på mastergradsnivå. Etter bestått eksamen kan emnet inngå som del av en masterutdanning i utdanningsledelse. Kandidater som ønsker at emnet skal kunne inngå som del av et slikt masterstudium, må søke om opptak til masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskriterier som gjelder for det aktuelle masterstudiet (inkludert karakterkrav). Det vil deretter kunne søkes om fritak for deler av masterstudiet på grunnlag av gjennomført og bestått studium i ledelse av lærings- og læreplanarbeid.

Det er opp til den enkelte institusjon å vurdere og fatte vedtak om eventuelt fritak. Søknad om fritak vurderes på individuell basis.

Grading scale

Praktiske og estetiske fagovergripende kompetanser tilbys som et nett- og samlingsbasert (hybrid) deltidsstudium over ett år og er tilpasset studenter som på grunn av bosted, arbeids- eller livssituasjon ikke har anledning til å studere fast ved universitetets campus. Studentene kan følge samlingene heldigitalt eller møte fysisk på campus. For å kunne gjennomføre emnet heldigitalt må studenten ha tilgang til pc og aktuell gratis programvare. Digital og fysisk undervisning foregår parallelt, med en lærer på hver plattform.

Det gjennomføres 3 samlinger i semesteret. Hvert emne omfatter omlag 350 arbeidstimer for studenten. Dette inkluderer timer til undervisning og veiledning med faglærere på samlinger, arbeid individuelt og i grupper i mellomperioder. Arbeidet vil være et vekselspill mellom teoretisk kunnskap, praktisk erfaring, didaktisk refleksjon og faglige utprøvninger ved egen skole.

Det vil bli gitt undervisning og veiledning i sentrale deler av fagområdet. Det forutsettes at studenten tilegner seg innsikt og ferdigheter gjennom varierte læringsformer som forelesninger, diskusjoner, veiledning, selvstudier og praktisk arbeid. Faglærere og studenter har felles ansvar for å skape sammenheng og helhet i studiet. Studenten skal arbeide med å analysere, reflektere, vurdere og formulere faglige og metodiske problemstillinger, samt lede samtaler og holde egne innlegg.

Examiners

For nærare informasjon, sjå emneplanane.

Overlapping courses

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet. Se https://student.oslomet.no/regelverk

Det foretas en løpende uformell vurdering av studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse i samsvar med studiets læringsutbyttebeskrivelser. Den uformelle vurderingen mellom studenter og faglærere er en gjensidig prosess og et felles ansvar. I vurdering av

oppgaver underveis tar en sikte på å øve opp studentens evne til å reflektere over praktiske og teoretiske tilnærmingsmåter.

Hvert emne består av en eksamen gitt i form av en skriftlig oppgave, et produkt og/eller muntlig presentasjon. Muntlige deler kan ikke påklages.

Ny/utsatt eksamen

Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger ordinær eksamen eller som blir vurdert til "ikke bestått", kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Ny/utsatt eksamen arrangeres tidlig i påfølgende semester. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet. Oppmelding til ny/utsatt eksamen må gjøres skriftlig.

Nærmere informasjon om tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på https://student.oslomet.no/oppmelding-avmelding