ENGC6110 English 1 for Primary School Teachers - Module 1 Course description

I teknologiske og naturvitenskapelige emner bruker man matematikk til å lage modeller av virkeligheten. Dette gjør ingeniører og naturvitere i stand til å beregne hva som vil skje i kompliserte prosesser.

Emnet handler om matematikk som brukes blant annet til å beskrive hvordan væsker eller gasser strømmer i prosessanlegg, og hvordan luft strømmer i ventilasjonsanlegg. Metodene brukes også for å beskrive hvordan elektromagnetiske felt brer seg i atmosfæren og i ledere. Noen av teknikkene kan brukes til å regne ut hvor mye masse som strømmer i rør eller vassdrag. Nordmannen Vilhelm Bjerknes var blant foregangsmennene når det gjaldt å ta i bruk denne type matematikk til å utarbeide værvarsler.

Emnet tar opp temaer som inngår i ingeniørutdanninger i alle land. Innsikt i temaene vil gi mulighet til å kommunisere i ingeniørmiljøer, gi mulighet for å delta i faglige diskusjoner der man forutsetter bruk av matematikk, og gjøre det mulig å lese faglitteratur der matematikk er brukt. Emnet gir også formell bakgrunn for å fortsette studier til mastergrad innen en rekke fagområder. Emnet bygger på Matematikk 1000 og Matematikk 2000.

Valgemnet igangsettes forutsatt at det er et tilstrekkelig antall studenter som velger emnet.

The student should have the following learning outcomes upon successful completion of the course:

Knowledge

The student has

• advanced knowledge of methods for distant reading of large text corpora.
• in-depth knowledge of how metadata can be used for analysis, visualization, and dissemination of digital library and archival materials.
• a solid understanding of the history and implications of digitization.

Skills

The student can

• independently use methods for corpus creation.
• use text corpora for analytical purposes.
• conduct independent analyses of digitized material.

General competence

The student can

• participate in public discourse on the digitization and dissemination of cultural heritage.
• apply relevant theory to new subject areas.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om lydsystemet i engelsk, uttalemønstre, vokabular og grunnleggende grammatiske strukturer med vekt på forskjeller og likheter mellom engelsk og andre språk eleven kan
• har kunnskap om barns språklæring i et flerspråklig perspektiv, språklæringsteorier samt strategier, metoder, vurderingsverktøy og vurderingsformer som fremmer utvikling av muntlig engelsk
• har kunnskap om grunnleggende ferdigheters betydning for læring og utvikling og om prosesser som kan fremme disse i engelskfaget
• har kunnskap om tilpasset språkopplæring for den aktuelle aldersgruppen
• har innsikt i språkstimulerende bruk av tekster i undervisningen, med vekt på lek og andre praktisk-estetiske arbeidsmåter
• har kjennskap til sjangere og deres sentrale kjennetegn, samt normer for akademisk tekstproduksjon, kritisk bruk av kilder og personvern
• har kjennskap til læreplan for engelskfaget i skolen
• har kunnskap om begynneropplæring i engelsk og utfordringer vedrørende overgangen fra begynnerstadiet til barnetrinnets siste del med vekt på muntlig kommunikasjon
• har kunnskap om kartleggingsverktøy til bruk i begynneropplæringen
• har forståelse for læringspotensialet som ulike læringsarenaer, eksempelvis digitale medier, bidrar til på barnetrinnet
• har kjennskap til ulike læremidler som kan brukes i opplæringen

Ferdigheter

Studenten

• kan veilede elever i deres muntlige språkutvikling gjennom å gjøre dem bevisst hvordan språket er bygd opp, slik at de kan gjøre seg nytte av forskjeller og likheter mellom engelsk og andre språk eleven kan
• kan bruke engelsk sikkert og funksjonelt muntlig og skriftlig tilpasset målgruppen i ulike situasjoner og være en god muntlig språkmodell for elevene
• kan planlegge, lede og vurdere elevers læringsarbeid på en måte som tar hensyn til mangfoldet i elevgruppen når det gjelder ulike behov og ulik kulturell og språklig bakgrunn
• kan legge til rette for et trygt læringsmiljø med variert, differensiert og meningsfylt læringsarbeid som fremmer utvikling av lytting, tale og samtale og et gradvis større ordforråd for alle elever
• kan legge til rette for elevers møte med ulike engelskspråklige tekster i form av lek og andre praktisk-estetiske uttrykksformer
• kan utøve en helhetlig og læringsorientert vurderingspraksis
• kan anvende fagkunnskapen didaktisk og reflektert i forhold til gjeldende læreplan for grunnskolen og kritisk vurdere egen undervisning
• kan kritisk vurdere lærebøker, digitale og andre læringsressurser til bruk i opplæringen
• kan bruke digitale verktøy i arbeidet med å fremme språklæring og formidling av fagstoff

Generell kompetanse

Studenten

• kan formidle relevant fagstoff og kommunisere på engelsk på en måte som er tilpasset målgruppen
• kan reflektere over egen læring og praksis i forhold til etiske grunnverdier og skolens ansvar for barn og unges personlige vekst
• kan arbeide selvstendig og sammen med andre for å løse identifiserte problemer knyttet til elevers læring og utvikling i engelskfaget

The following coursework requirements must have been approved for the student to take the exam:

• Coursework 1: A group of 2-4 students creates a poster on one of the course topics. The poster describes a research project in progress and must be accompanied by a note (4 pages) that provides a detailed description of the poster.
• Coursework 2: Plenary presentation (10-15 minutes) of the poster with all group members participating. Before the presentation, each group is assigned a poster and notes from another group to provide a thorough commentary. Like the poster, the commentary should include both a written note (2 pages) and an oral discussion with all group members participating.

The purpose of the requirements is to contribute to achieving learning outcomes, especially the skill requirements. Requirements must be completed and approved by the specified deadline for students to take the exam. In the case of absence or non-compliance, the student/group must submit a text on an assigned topic by a set date and present it to the instructors. If a requirement is not approved, there is an opportunity to submit a revised version once.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studentene kan

• bruke kjerneregelen til å regne ut d f / d t der f = f ( x ( t ), y ( t ) )
• gi en geometrisk tolkning av bruken av kjerneregelen
• bruke innsettingsmetoden til å beregne største og/eller minste verdi av en funksjon under én bibetingelse
• gi en geometrisk beskrivelse av ideen bak Lagranges metode med én bibetingelse, og kunne bruke metoden
• sette opp lagrangelikningene når det er flere bibetingelser

• parametrisere en kurve i planet og i rommet i kartesiske koordinater
• beregne posisjon, fart eller akselerasjon når en av de tre størrelsene er kjent
• regne ut kurvelengde, krumning, tangentvektor og normalvektor til en kurve
• beskrive en kurve i planet i polarkoordinater

• Skissere vektorfelt i planet
• beregne gradient, divergens og curl
• gjøre rede for begrepet potensial til et gradientfelt

• bestemme et uttrykk for linjeelementet d s til en parametrisert kurve
• regne ut linjeintegralet til et skalarfelt og til et vektorfelt, og tolke svarene
• avgjøre om et vektorfelt er konservativt
• bruke egenskapene til et konservativt felt til å forenkle beregninger

• regne ut dobbelt- og trippelintegraler med kjente grenser, og gi geometriske tolkninger av resultatene
• bestemme grensene for dobbeltintegraler når integrasjonsområdet er beskrevet i kartesiske koordinater eller i polarkoordinater
• bestemme grensene for trippelintegraler når integrasjonsområdet er beskrevet i kartesiske koordinater, sylinderkoordinater eller kulekoordinater

• regne med Greens setning
• bruke Greens setning til å regne ut sirkulasjonen til et vektorfelt
• bruke blant annet Greens setning til å utlede divergenssetningen i planet
• regne ut fluksen av et vektorfelt gjennom en kurve
• bruke divergenssetningen til å regne ut fluksen gjennom lukkede kurver
• gjøre rede for flateintegral, og kunne beregne flateintegral når det er enkelt å beregne d S , og når flaten er grafen til z = f ( x, y )
• regne ut fluks gjennom flater når det er enkelt å beregne , og når flaten er grafen til z = f ( x, y )
• bruke divergenssetningen til å regne ut fluksen gjennom lukkede flater
• regne med Stokes' setning

Ferdigheter

Studenten kan

• drøfte kjerneregelen for en funksjon av to variable, og forklare hvordan man bestemmer største og/eller minste verdier til funksjoner av flere variable under bibetingelser
• drøfte hvordan man kan beskrive partiklers bevegelse i planet og i rommet.
• drøfte begrepene gradient, divergens og curl.
• sammenlikne linjeintegraler av skalar- og vektorfelt, og diskutere begrepet konservativt felt.
• drøfte forskjeller og likheter i metoder og teknikker som brukes til å regne ut dobbelt- og trippelintegral, og kunne tolke resultatene.
• drøfte begrepet fluks for to- og tre-dimensjonale vektorfelt, og forklare regneteknikker som brukes for å beregne fluks.

Generell kompetanse

Studenten kan

• ta utgangspunkt i teorien for funksjoner med én variabel, og generalisere kunnskapen om den deriverte som mål for momentan endring til å gjelde funksjoner med flere variable
• ta utgangspunkt i teorien om det bestemte integralet av en funksjon av én variabel, og generalisere dette til å gjelde integrasjon av funksjoner med flere variable
• vurdere egne og andre studenters faglige arbeider, og formulere skriftlige og muntlige vurderinger av disse arbeidene på en faglig korrekt og presis måte
• skrive presise forklaringer og begrunnelser til framgangsmåter, og demonstrere korrekt bruk av matematisk notasjon

Undervisningen organiseres i timeplanlagte arbeidsøkter. I arbeidsøktene skal studentene øve på fagstoff som blir introdusert. Innholdet i øvingene omfatter diskusjoner i grupper, individuell øving i å løse oppgaver, øvelser i problemformulering og problemløsing, og vurdering av egne og andres besvarelse av ukevurdering.

Studentene skal bli i stand til å vurdere egne og andres faglige arbeider, og formulere vurderinger av disse på en slik måte at vurderingen gir råd om videre studiearbeid. Øving i dette foregår i den timeplanlagte delen av arbeidsøktene. Studentene skal derfor gjennomføre ukevurderinger av oppgaver som bygger på ukeoppgaver. Informasjon om hvordan ukevurderingene skal gjennomføres, blir gitt i forelesningene.

I periodene mellom arbeidsøktene må studentene løse oppgaver. Øvingsoppgavene som blir foreslått er knyttet direkte opp mot målene i emnet. Egenvurdering av besvarelsene vil gi studentene innsikt i hvor stor grad målene er nådd.

Grading scale A-F.

All exam papers are assessed by one internal and one external examiner.

Alle trykte og skrevne hjelpemidler tillatt.

Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst og som ikke kan regne symbolsk. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas.