EMTS2400 Energy and Indoor Climate Course description

The course will enable students to assess indoor climate quality and design an air conditioning system to achieve a satisfactory indoor climate. The student will learn to take part in the engineering, execution, operation and maintenance of air conditioning systems in buildings so that a satisfactory indoor climate can be produced given a correct use of energy.

The chemistry of physics and chemistry, EMPE 1100 Statistics.

Generell studiekompetanse/realkompetanse og i tillegg matematikk R1+R2 og fysikk 1. Forkurs eller teknisk fagskole fra tidligere strukturer oppfyller kvalifikasjonskravene. Søkere med teknisk fagskole etter lov om fagskoler av 2003 må ta matematikk R1+R2 og fysikk 1.

Viser til forskrift om opptak til høyere utdanning: https://lovdata.no/dokument/LTI/forskrift/2007-01-31-173

After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student

• is capable of explaining official requirements, regulations, rules and industry norms for indoor climate and energy consumption
• can explain a building’s power requirements and energy needs and budgets, based on Norwegian standards NS 3031 and NS 12831
• is familiar with the basis for energy certification of buildings
• is capable of describing the relationship between the building and the natural climate, outdoor climate, solar radiation, wind, building design, location, heat loss and heat gain etc., and of describing thermal, atmospheric, acoustic, actinic and mechanical environments in the indoor climate
• is capable of selecting environmentally correct buildings materials
• is capable of describing conditions for optimum human comfort with respect to metabolism and clothing in a building
• is capable of explaining the significance of and measures to address air humidity
• is capable of explaining factors concerning the cleaning and operation of buildings
• is capable of explaining the reason for legionella growth in cooling towers and hot-water systems
• is capable of explaining the impact of microorganisms such as bacteria and mould on the indoor climate
• is capable of explaining the relationship between indoor climate and sickness and health

Skills

The student is capable of

• environmental labelling of buildings

• dynamic modelling of building and climate systems with respect to optimum indoor climate, power requirements and energy needs using the program SIMIEN or similar
• organising questionnaires about indoor climate and process them statistically
• performing measurements of indoor environmental input parameters such as air replacement rate, air quality, thermal conditions and lighting
• assessing uncertainty in measurements of indoor climate and comparing them with regulatory requirements
• assessing the use of materials taking account of indoor climate quality and environmental impacts
• structuring a project report, searching for specialist literature and compiling reference lists in accordance with the applicable template
• carrying out microbiological analyses of a building, particularly with respect to mould
• using a Mollier diagram to calculate dew points and other thermodynamic data for air humidity
• designing an optimum maintenance scheme to avoid legionella growth in cooling towers and hot-water systems
• using the ‘Ørebro’ questionnaire and process and interpret the results

General competence

The student is capable of

• assessing the energy consumption of a building
• planning and carrying out an indoor climate analysis of a building and presenting the results orally and in writing
• designing a wetroom

Lectures, exercises, laboratory work and project work.

The programme consists of courses that lead up to an exam. Each course is worth at least 10 credits.

The programme comprises the following courses (see the national curriculum):

• Common courses (C), 30 credits – basic mathematics, systems perspectives on engineering and an introduction to professional engineering practice and work methods. The common courses are common to all study programmes.
• Programme courses (P), 50-70 credits – technical subjects, natural science subjects and social science subjects. Programme courses are common to all programme options in a study programme
• Technical specialisation courses (TS), 50-70 credits – courses that provide a clear specialisation in the student’s chosen engineering subject and that are based on programme courses and common courses
• Elective courses, 20-30 credits (E) – courses that provide breadth or depth in the professional specialisation.

Elective courses

In addition to the elective courses already chosen for the students, the student may choose one of the following courses in the third year of the programme. The courses may be subject to change.

5. semester

BYVE3600 Road and Street Maintenance

BYVE3605 Hydroelectric Power

BYVE3610 Railroad Technology

BYVE3615 Architecture and Design

BYVE3500 Environmental Engineering (**)

DAVE3700 Mathematics 3000 (*)

DAVE3710 Academic English (*)

DAVE3705 Mathematics 4000 (***)

(*) Common elective course for the engineering programmes(**) Compulsory for Technical Planning (TP), elective for Structural Engineering (SE)

(***) The course is held in spring, and the students from the Civil Engineering programme are therefore not normally expected to take this course. Students in the programme are nevertheless entitled to register for the course, and if the course is completed, it can be approved as an elective course in the degree programme.

Under de ulike emneplanene er det gitt nærmere informasjon om "arbeidsmåter", "pensum", "vurdering" og "hjelpemidler til eksamen". Som det framgår der vil de ulike emnene ha forskjellig vektlegging på forelesninger, øvinger, laboratoriearbeid, veiledning eller annen tilrettelegging av undervisningen.

Hvert enkelt emne er beskrevet med en emneplan. Før studiet starter, vil den emneansvarlige utarbeide en detaljert undervisningsplan for emnet som vil inneholde pensumoversikt, framdriftsplan, detaljert informasjon om øvingsopplegg og arbeidskrav med tilhørende frister etc.

Ingeniørstudiene er tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet hovedsakelig fra fjerde semester. Se https://student.oslomet.no/hvor-nar

I tillegg har universitetet samarbeid med institusjoner i flere europeiske land om et engelskspråklig tilbud European Project Semester (EPS) på 30 studiepoeng, som ved den enkelte institusjon i hovedsak er beregnet for innreisende utvekslingsstudenter. Studenter som er interessert kan ta siste semester i sin utdanning innenfor EPS i utlandet. For egne studenter kan EPS lokalt erstatte bacheloroppgaven. Opptak til EPS etter individuell søknad.

Ingeniørfag er internasjonalt. Mye av pensumlitteraturen er på engelsk og flere systemer og arbeidsverktøy har engelsk som arbeidsspråk. Deler av undervisningen kan gjennomføres på engelsk. Det vil framkomme i den enkelte emneplan hvilke emner dette gjelder. Studentene vil dermed få god erfaring med og kunnskap i den engelske fagterminologien for ingeniørfag.

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav kan være skriftlige arbeider, prosjektarbeid, muntlige fremføringer, lab-kurs, obligatorisk tilstedeværelse ved undervisning og lignende. Arbeidskrav kan gjennomføres både individuelt eller i gruppe. Arbeidskravene innenfor et emne står beskrevet i emneplanen.

Arbeidskrav gis for å fremme studentenes progresjon og utvikling og for å sikre deltakelse der dette er nødvendig. Arbeidskrav kan også gis for å prøve studenten i et læringsutbytte som ikke kan prøves ved eksamen.

Tidligere godkjente arbeidskrav kan være gyldig tre år tilbake i tid. Dette forutsetter at emnet ikke er endret.

Tilbakemelding på arbeidskrav er godkjent/ikke godkjent.

Ikke godkjente arbeidskrav

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legeerklæring, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som har gyldig fravær, eller har gjennomført arbeidskrav som ikke er godkjent, bør så langt det er mulig, kunne få et nytt forsøk før eksamen. Dette må avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle faglærer. Hvis det ikke er mulig å gjennomføre et nytt forsøk på grunn av fagets/emnets egenart, må studenten påregne å ta arbeidskravet ved neste mulige tidspunkt. Dette kan medføre forsinkelser i studieprogresjon.

Bestemmelser om eksamen er gitt i lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved OsloMet og forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. Se universitetets nettsider www.oslomet.no

Muntlig og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensresultatene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages.

Mappevurdering gis en helhetlig vurdering med én karakter

Det er kun mulig å påklage eksamensresultatet på mappevurderingen som helhet. Hvis deler av mappen inneholder elementer som for eksempel en muntlig presentasjon, praktiske arbeider og lignende, kan eksamensresultatet ikke påklages. Klageadgang framkommer i hver emneplan.

Eksamener som kun sensureres internt, skal jevnlig trekkes ut til ekstern sensurering.

Vurderingsuttrykk

Vurderingsuttrykk ved eksamen skal være bestått/ikke bestått (B/IB) eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Forkunnskapskrav og studieprogresjon

Forkunnskap ut over opptakskravet er beskrevet i den enkelte emneplan.

Selv om det ikke skulle foreligge spesifikke forkunnskapskrav bør studentene ha en progresjon på minst 50 studiepoeng hvert år for å kunne gjennomføre studiet på normert tid.

• Fra 1. studieår opp til 2. studieår - 50 studiepoeng bør være bestått
• Fra 1. og 2. studieår opp til 3. studieår - 100 studiepoeng bør være bestått

Studenter må være registrert i 3. studieår og ha bestått minimum 100 studiepoeng fra 1. og 2. studieår per 1. oktober, for at vedkommende skal kunne oppmeldes til bacheloroppgaven.

Tilsynssensorordning

Tilsynssensorordningen er en del av kvalitetssikringen av det enkelte studium. En tilsynssensor er ikke en eksamenssensor, men en som har tilsyn med kvaliteten i studiene. Alle studier ved universitetet OsloMet - storbyuniversitet skal være under tilsyn av tilsynssensor, men det er rom for ulike måter å praktisere ordningen på. Viser til retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer ved OsloMet, se her: https://student.oslomet.no/retningslinjer-sensorer

Utsatt/ny eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen gis i forskrift om studier og eksamen ved universitetet OsloMet - storbyuniversitetet.

Vitnemål

På vitnemålet for bachelor i ingeniørfag - data føres avsluttende vurdering for hvert emne. Tittel på bacheloroppgaven framkommer også på vitnemålet.

Endelige emneplaner godkjennes før hvert studieår. Det tas forbehold om endringer.

Felles emner (felles), studieretning for Konstruksjonsteknikk (KT) studieretning Teknisk planlegging (TP).

Kvalitetssikring

Hensikten med kvalitetssikringssystemet for OsloMet  er å styrke studentenes læringsutbytte og utvikling ved å heve kvaliteten i alle ledd. OsloMet ønsker å samarbeide med studentene, og deres deltakelse i kvalitetssikringsarbeidet er avgjørende. Noen overordnede mål for kvalitetssikringssystemet er:

• å sikre at utdanningsvirksomheten inkludert praksis, lærings- og studiemiljøet holder høy kvalitet
• å sikre utdanningenes relevans til yrkesfeltet
• sikre en stadig bedre kvalitetsutvikling

For studenter innebærer dette blant annet studentevalueringer:

• emneevalueringer
• årlige studentundersøkelser felles for OsloMet

 Mer informasjon om kvalitetssikringssystemet, se her: https://student.oslomet.no/regelverk#etablering-studium-evaluering-kvalitetssystem