Programplaner og emneplaner - Student
EMTS2400 Energy and Indoor Climate Course description
- Course name in Norwegian
- Energi og inneklima
- Study programme
-
Bachelor's Degree Programme in Energy and Environment in buildings
- Weight
- 20.0 ECTS
- Year of study
- 2019/2020
- Programme description
- Course history
-
Introduction
Emnet gir studenten et grunnlag for å kunne vurdere inneklimakvalitet og hvordan klimaanlegg skal designes for å oppnå et tilfredsstillende inneklima. Studenten skal lære å ta del i prosjektering, utførelse, drift og vedlikehold av klimatekniske anlegg i bygg, slik at det tilrettelegges for riktig inneklima med rett bruk av energi.
Recommended preliminary courses
Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Nærmere informasjon finnes i den innledende fagplandelen.
Estetisk arbeidskrav
Studentene utformer et estetisk arbeidskrav i forbindelse med en storylineøkt knyttet til ett av emnets undervisningstemaer. Arbeidet gjøres i grupper på ca. fire studenter, og produktet presenteres med muntlig framlegg på ca. 10 minutter. Formålet med arbeidskravet er å fremme estetiske arbeidsformer og demokratiske verdier som likeverd og perspektivtaking i arbeid med fagstoff.
Undervisningsopplegg for digital tavle og skriftlig fagtekst
Studentene utvikler et undervisningsopplegg for digital tavle knyttet til ett av emnets undervisningstemaer. Arbeidet gjøres i grupper på ca. fire studenter, og opplegget presenteres med muntlig framlegg. Studentene skriver en individuell fagtekst på bakgrunn av undervisningsopplegget. Omfang 2000 ord (+/-10%). Formålet med arbeidskravet er å utvikle studentenes digitale kompetanse, muntlige og skriftlige ferdigheter, samt faglige og fagdidaktiske refleksjoner.
Gruppepresentasjon om praksiserfaringer
Praksisgruppene presenterer en problemstilling som tar utgangspunkt i erfaringer fra praksis. Problemstillingen skal begrunnes og drøftes i lys av faglitteratur og fagdidaktisk litteratur. Omfang av gruppepresentasjon er ca. 10 minutter.
Det er i tillegg krav om at studenten må gjennomføre flerfaglige arbeidskrav for å få avlegge eksamen i emnet. Se programplanen for nærmere informasjon om arbeidskravene.
Required preliminary courses
Ingen forkunnskapskrav.
Learning outcomes
Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap:
Studenten kan
- gjøre rede for myndighetenes krav, forskrifter, regler og bransjenormer for inneklima og energibruk
- gjøre rede for bygningers effekt- og energibehov og budsjetter ved bruk av NS 3031 og NS 12831
- grunnlaget for energimerking av bygg
- beskrive sammenhengen mellom bygning og ytre klima, uteklima, solstråling, vind, bygningsdesign, beliggenhet, varmetap og varmetilskudd m.m., beskrivetermisk, atmosfærisk, akustisk, aktinisk, og mekanisk miljø i inneklima
- velge miljøriktige byggematerialer
- beskrive menneskets optimale komforttilstand med hensyn til metabolisme og bekledning i et bygg
- gjøre rede for betydning og tiltak om fuktig luft
- redegjøre om forhold rundt renhold ved bygging og drift
- gjøre rede for bakgrunn for legionellavekst i kjøletårn og varmtvannssystemer
- gjøre rede for årsaker for mikroorganismer som bakterier og muggsopp i forhold til inneklima
- gjøre rede for sammenhengen mellom inneklima og sykdom og helse
Ferdigheter:
Studenten kan
- utføre energimerking av bygg
- utføre dynamisk modellering av bygnings- og klimatekniske systemer for optimalt inneklima, effekt- og energibehov ved bruk av programmet SIMIEN eller tilsvarende
- utføre spørreundersøkelser om inneklima og behandle dem statistisk
- utføre målinger av inneklimaparametere som luftskifte, luftkvalitet samt termiske forhold og lysforhold
- vurdere usikkerhet i målinger av inneklima og sammenlikne dem med myndighetskrav
- vurdere materialbruken med hensyn inneklimakvalitet og miljøbelastning
- strukturere en prosjektrapport og søke etter faglitteratur og sette opp litteraturreferanser i henhold til gjeldende mal
- foreta en mikrobiologisk analyse av en bygning, spesielt med hensyn på muggsopp
- bruke Mollierediagram for å beregne duggpunkt og andre termodynamiske data for fuktig luft
- designe for optimalt vedlikehold for å unngå Legionellavekst i kjøletårn og varmtvannssystemer
- bruke «Ørebro»-spørreskjema samt bearbeide og tolke resultat
Generell kompetanse:
Studenten kan
- vurdere en bygnings energibruk
- planlegge og utføre en inneklimaanalyse i en bygning og presentere resultatet skriftlig og muntlig
- designe våtrom
Teaching and learning methods
Forelesninger, øvinger, laboratorie- og prosjektarbeid
Course requirements
Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:
- 4 øvinger a 2-3 trykte sider
- 5 laboratorieoppgaver i gruppe. Det er obligatorisk tilstedeværelse på laboratoriet.
Assessment
Ny eksamen våren 2020:
Eksamensdel 1) Individuell skriftlig hjemmeeksamen på 5 timer, som teller 70 %
Eksamensdel 2) Prosjektarbeid i gruppe som teller 30 %. Rapport, gjennomføring, muntlig og visuell presentasjon i gruppe vurderes.
Eksamensdel 1) Eksamensresultat kan påklages.
Eksamensdel 2) Eksamensresultat kan ikke påklages.
[Tidligere: Eksamensdel 1) Individuell skriftlig eksamen på 5 timer, som teller 70 %
Eksamensdel 2) Prosjektarbeid i gruppe som teller 30 %. Rapport, gjennomføring, muntlig og visuell presentasjon i gruppe vurderes.
Eksamensdel 1) Eksamensresultat kan påklages.
Eksamensdel 2) Eksamensresultat kan ikke påklages.]
Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emnet. Ved eventuell ny og utsatt individuell skriftlig eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Eksamensresultat kan da ikke påklages.
Permitted exam materials and equipment
Alle hjelpemidler tillatt.
[Eksamensdel 1) Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen.
Eksamensdel 2) Alle.]
Grading scale
Gradert skala A-F.
Examiners
Ingen.
Course contact person
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten
- har kunnskap om vitenskapelige teorier og metoder i geografi, historie og samfunnskunnskap
- har kunnskap om fagdidaktisk teori og forskning om samfunnsfaget i skolen
- har kunnskap om vurdering for læring i samfunnsfag
- har kunnskap om skolefaget samfunnsfag og samfunnsfagets styringsdokumenter i et historisk perspektiv
- har kunnskap om samspillet mellom mennesker, teknologi og natur med vekt på ressursfordeling og bærekraftig utvikling til ulike tider: I jeger-/sanker-samfunnet, jordbrukssamfunnet, industrisamfunnet og det postindustrielle samfunnet
- har kunnskap om globalhistoriske hovedtrekk
- har kunnskap om ulike perspektiver på bruk av IKT i samfunnsfagundervisningen og barn og unges digitale hverdag
- har kunnskap om kildebruk og kildekritikk
Ferdigheter
Studenten
- kan anvende faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i geografi, historie og samfunnskunnskap i henhold til gjeldende læreplan
- kan planlegge elevers læringsarbeid og gi læringsrettede tilbakemeldinger
- kan lede læringsprosesser i begynneropplæring med vekt på å utvikle grunnleggende ferdigheter
- kan finne, tolke og vurdere ulike typer kilder for å legge til rette for gode læringsprosesser
- kan anvende historisk tenkning i planleggingen av undervisningen
- kan bruke digitale medier i undervisning og som støtte for elevenes læringsarbeid
- kan trene elever til å se seg selv som aktør i det globale samfunnet
Generell kompetanse
Studenten
- kan reflektere selvstendig og kritisk omkring samfunnsfaglige spørsmål
- har overblikk over perioder og utviklingsmønstre og kan gjøre greie for hvordan historie og kultur blir konstruert
- kan reflektere om forholdet mellom individ og samfunn
- kan reflektere omkring dimensjonene tid og rom