EMPE2500 Building Simulation Course description

Emnet gir en grunnleggende innføring i teorien bak, og anvendelse av, digitale verktøy for simulering og evaluering av bygningers energibruk og inneklima. Emnet gir også en helhetlig forståelse av forholdet mellom ytre klima, bygningsfysikk (varme- og lufttransport), arkitektonisk utforming, og tekniske installasjoner, energiforsyning, og energibruk, for å oppnå optimale løsninger for inneklima og miljømål. Hensikten er å utruste studentene med nødvendig teoretisk og digital kompetanse for å velge, dimensjonere og analysere løsninger for nye bygg, og ved oppgradering av eksisterende bygg.

Praksis vurderes av praksislærer og praksisveileder.

Ingen ut over opptakskrav.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten får grunnleggende kunnskap om:

• krav, forskrifter, og standarder relatert til kontrollberegning av energibruk og inneklima i bygg
• anvendt bygningsfysikk
• bygningers effekt- og energibehov og budsjetter, ved bruk relevante standarder
• definisjon og dokumentasjon av relevante inndata for bygningssimulering, inkludert egenskapene til fasadene, tekniske installasjoner, energiforsyning og bruk av bygget

• simulering av energiforsyning med fornybar energi, og plusshus
• sammenhengen mellom bygning og ytre klima (inkludert sol- og langbølget stråling, vind, temperatur, og lokalklimatiske forhold), bygningsform, konstruksjon, passive tiltak, varmetap og varmetilskudd
• energipriser og tariffer: kilder og anvendelse
• grunnleggende energibruksanalyse for vurdering av ENØK-tiltak

Ferdigheter

Studenten kan:

• utføre grunnleggende beregninger av varmetransport (U-verdier, kuldebro, infiltrasjon) og av effekt- og energibehovs, med enkle formelverk
• håndtere bygningsinformasjonsmodeller (BIM), deriblant overføre data til programvare for simulering og miljøvurdering.

• utføre dynamisk modellering av bygnings- og klimatekniske systemer for optimalt inneklima, effekt- og energibehov ved bruk av simuleringsprogrammer som SIMIEN, TEK-sjekk, eller tilsvarende
• utføre energimerking av bygg
• vurdere inneklima (termisk komfort og dagslysforhold) utfra beregningene

Generell kompetanse

Studenten kan:

• vurdere og velge riktig digitalt verktøy for hver type prosjekteringsoppgave
• jobbe tverrfaglig for å prosjektere optimale løsninger med hensyn til inneklima, energikostnader, og miljømål
• formidle resultater fra bygningssimulering muntlig, visuelt og skriftlig

Forelesninger, gruppearbeid i laboratorium (Active Learning Classroom) og øvinger.

Andre praksisperiode: bestått FKH PRA1 Praksis 1. studieår og alle andre emner fra første studieår.

Tredje praksisperiode: bestått FKH PRA2 Praksis 2. studieår og alle andre emner fra andre studieår.

Etter gjennomført emne beskrives studentens kunnskap, ferdigheter og generelle kompetanse slik:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer som særpreger fagområdet
• har grunnleggende kunnskap om planlegging, gjennomføring, vurdering og etterarbeid av undervisning
• har kunnskap om læreforutsetninger og behov for tilrettelegging av læringsprosesser
• har kunnskap om klasseledelse og samspill mellom elever og mellom elev og faglærer
• har kunnskap om teamarbeid og ledelse
• har kunnskap om samarbeid med foreldre og andre med ansvar for elevers oppvekstmiljø
• har kunnskap om observasjonsmetoder
• har kunnskap om skoleutvikling og skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon
• har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i skolen
• har kunnskap om hvordan ulike nasjonale, regionale og lokale satsningsområder kan integreres i undervisningen for å styrke elevenes opplevelse og læringsutbytte

Ferdigheter

Studenten

• kan finne fram og anvende fagstoff, metoder, læreplanverk, lovverk og rammebetingelser for undervisning i grunnopplæringen og andre pedagogiske arenaer
• kan planlegge, lede, veilede og vurdere læringsprosesser
• kan anvende praktisk og teoretisk kunnskap knyttet til elevforståelse og læringsprosesser
• kan bruke et bredt utvalg arbeidsmåter og læremidler i undervisningen
• kan formulere mål for opplæringen og vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter
• kan samarbeide med studenter, veiledere, faglærere, andre i skolen og utenfor for innhenting av fagkunnskap og fagforståelse
• kan reflektere over og drøfte undervisning ut fra elevforutsetninger, praksiserfaringer og teoretisk kunnskap
• kan planlegge og delta på møter for foreldre og foresatte og utviklingssamtaler
• kan identifisere mobbing og trakassering og drøfte måter dette kan håndteres på

Generell kompetanse

Studenten

• kan drøfte undervisning, læring, fag og elever i lys av aktuelle læreplaner og profesjonsetiske perspektiver
• har grunnleggende kunnskap om ledelse av læringsprosesser i tilknytning til gjeldende læreplaner og lovverk
• kan vurdere egen lærerkompetanse og eget læringsbehov
• kan reflektere over egen og andres undervisningspraksis i lys av teori og forskning
• kan diskutere fag og profesjonskunnskap i faglig, og tverrfaglig sammenheng
• kan ivareta kravene til helse, miljø og sikkerhet innenfor eget fagområde og i lærerprofesjonen forøvrig

Studentene veiledes og vurderes både underveis og ved avslutning av hver periode og resultatene dokumenteres i et Veilednings- og vurderingshefte for praksisopplæring som følger studenten alle tre årene.

Alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse må være innfridd og være vurdert til godkjent før studentene skal kunne få bestått praksisopplæringen.

• Innlevering av undervisningsplaner til godkjenning til fastsatt tid før undervisningspraksis til praksislærer og praksisveileder.
• Muntlige fremlegg i gruppe knyttet til hver praksisperiode.

Praksisopplæringen er 100 prosent obligatorisk. Studentene kan ikke ha mer enn en dags fravær i hver praksisperiode. Alt fravær som overstiger en dag må tas igjen. Fravær som overstiger tre dager må dokumenteres. Studentene har meldeplikt for alle typer fravær.

Obligatorisk er også

• deltakelse i alle møter knyttet til forberedelse, gjennomføring og etterarbeid av praksisopplæring
• deltakelse i alle praksisgruppens oppgaver

For å bestå praksisopplæringen og få utskrevet vitnemål som faglærer i design, kunst og håndverk må

• alle arbeidskrav og obligatorisk tilstedeværelse i hver praksisperiode være vurdert til -Godkjent-
• alle praksisperioder være vurdert til -Bestått-

Tvil om bestått praksisperiode

Dersom det oppstår tvil om bestått praksisperiode, skal studenten varsles muntlig og skriftlig halvveis i perioden. Studenten vil da ha mulighet til å forbedre seg i siste del av perioden. Det kan også ved behov varsles etter denne fristen. Med vedvarende tvil om bestått praksisperiode kan det arrangeres vurderingsmøter.

Ikke bestått praksisperiode

Dersom studenter ikke består en praksisperiode, kan samme praksisperiode kun gjennomføres en gang til. Studenten kan bare gjennomføre praksisopplæring neste gang praksisperioden arrangeres, normalt neste skoleår.

Avsluttende vurdering i praksisopplæringen uttrykkes med karakterene bestått/ ikke bestått.