EMPE2100 Electro technique, Measuring Technique and Statistics Course description

Statistikk gir sammen med de andre realfagene det fundamentale grunnlaget for ingeniørfagene. Dette emnet skal gi studenten forståelse for statistiske og sannsynlighetsteoretiske begreper, problemstillinger og løsningsmetoder med sikte på anvendelser innen eget fagfelt og ingeniørfag generelt.

Måleteknikk omhandler grunnleggende prinsipper for måleteori, måling av inneklimaparametere samt måling i ventilasjonsanlegg. Ved alle typer målinger skal studentene kunne vurdere usikkerheten ved målingen og sette opp et usikkerhetsbudsjett.

I elektroteknikk skal studentene lære det teoretiske grunnlaget for å kunne beregne strøm, spenning og effekt i elektriske kretser, forstå strukturen i elektrotekniske anlegg, forstå elektrotekniske tegninger og få kjennskap til lover og forskrifter. Emnet skal gi studentene innsikt i elektriske anlegg relatert til inneklima og optimal energibruk.

Ingen ut over opptakskrav.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten kan:

• gjøre rede for sentrale begreper innen mengdelære, sannsynlighetsteori, parameterestimering, hypotesetestingsteori og modellvalg
• gjøre rede for sannsynlighetsfordelingene normal, binomisk, Poisson og eksponensisal og typiske problemstillinger hvor de kan anvendes
• gjøre rede for grunnleggende begrep og prinsipp innen måleteknikk, herunder prinsippet for måling av inneklimaparametere, prinsippet for måling av luftmengde og trykktap i ventilasjonsanlegg
• Gjøre rede for begrepet estimering av måleresultater ved bruk av usikkerhetsbetraktninger
• gjøre rede for grunnleggende komponenter og elkraftkomponenter i strømforsyning som transformatorer, motorer samt de ulike spenningssystemene IT, TN og TT
• kjenne til forskrifter, vern og styresystemer

Ferdigheter:

Studenten kan

• anvende statistiske prinsipper og begreper fra eget fagfelt
• utføre grunnleggende sannsynlighetsregning og parameterestimering
• sette opp konfidensintervaller og utføre hypotesetester for normalfordelte og binomisk fordelte data
• utføre enkle korrelasjons-/regresjonsanalyser
• sette opp et usikkerhetsbudsjett og beregne kombinert usikkerhet
• måle inneklimaparametre i et rom, luftmengder og trykktap i ventilasjonsanlegg
• vurdere disse målingene opp mot lover, tekniske forskrifter og norske standarder
• beregne elektriske størrelser i både serie- og parallellkretser, enfase, trefase, DC og AC, samt utføre beregninger for transformator og motorer
• anvende elektrotekniske tegnesymboler og tegne hovedstrøm- og styrestrømskjemaer
• anvende skjema for bryterkarakteristikk, dimensjonere kortslutnings- og overbelastningsvern og dimensjonere kabler

Generell kompetanse

Studenten kan:

• benytte statistiske tenkemåter på ingeniørproblemstillinger og formidle disse skriftlig og muntlig
• løse ingeniørproblemstillinger ved sannsynlighetsregning, statistisk forsøksplanlegging, datainnsamling og analyse
• vurdere usikkerheten ved forskjellige målinger
• foreta inneklimamålinger og målinger i ventilasjonsanlegg, som muliggjør vurdering av lokale og generelle inneklimaforhold og tilførte luftmengder i et rom
• beregne enkle elektriske kretser, forklare prinsipp for kraftsystem og kraftkomponenter i Norge
• relatere prosjektering og drift av elektriske anlegg til inneklima og optimal energibruk, beregne og måle energibruk

Forelesninger, øvinger, laboratorieøvinger og ekskursjon. I øvingstimene arbeider studentene med oppgaver, dels individuelt, dels i grupper og får veiledning av faglærer og/eller studentassistent.

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• 3 individuelle innleveringsoppgaver i form av regneoppgaver, én for hvert av temaene elektroteknikk og måleteknikk og en i statistikk. Tar ca 1,5 time å løse hver av dem.
• 4 laboratorieoppgaver i gruppe. Oppgavene dekker elektroteknikk og måleteknikk.

I andre semester skal studenten utarbeide prosjektskisse for sin masteroppgave. Dette arbeidet gjøres som del av emnets obligatoriske avsparkseminar. Prosjektskissen danner grunnlag for tildeling av veileder i slutten av andre semester, og det skal undertegnes veiledningsavtale. Avsparkseminar og veiledningsavtale er obligatoriske arbeidskrav. I emnet arrangeres det også mastertorg og midtveisseminar.

Avsparkseminar arrangeres i andre semester, fordelt på to samlinger (en i begynnelsen og en mot slutten av semesteret, hver samling av en dags varighet). Formålet med seminaret er å gi et tilbud som kan støtte den enkelte student i oppstarten av arbeidet med masteroppgaven, inkludert utarbeiding av prosjektbeskrivelse for masteroppgaven.

Avsparkseminaret består av ulike aktiviteter og læringsformer. Første samling består av innledninger om forskningsprosessen, utvikling av problemstilling, forskningsetikk og personvernhensyn. Det gis også praktisk informasjon om litteratursøk og universitetsbibliotekets tilbud. Veiledningsavtale, plikter og rettigheter i veiledningsforholdet blir gjennomgått. På den andre samlingen gis det gruppevis tilbakemelding på prosjektskissen, samt diskusjon av planlagt masterprosjekt i grupper. I etterkant av andre samling tildeles veileder.

Mastertorg arrangeres i begynnelsen av andre semester. Her får studentene presentert pågående forskningsprosjekter de kan søke om å bli tilknyttet.

Veiledningsavtale: Når veileder er oppnevnt, skal student og veileder innen en angitt tidsfrist gå gjennom innholdet av og signere veiledningsavtale. Denne regulerer forholdet mellom veileder og student, rettigheter og plikter i veiledningsforholdet.

Det tilbys totalt 12 timer veiledning, individuelt eller i gruppe. Antall veiledningstimer ved samskriving er 17.

Midtveisseminar arrangeres i begynnelsen av fjerde semester for heltid/sjette semester for deltid. Til seminaret leverer studenten et avgrenset sideantall med tekst som skal inngå i masteroppgaven. Teksten legges fram for drøfting og innspill i grupper bestående av medstudenter og en faglærer.

For å kunne levere masteroppgaven må studenten ha følgende godkjente obligatoriske aktiviteter og arbeidskrav:

1. Obligatorisk deltakelse: Avsparkseminar, dag 1 og dag 2, samt Midtveisseminar (til sammen 3 dager). Ved fravær på en eller flere av samlingene gis et kompenserende arbeidskrav. Kompenserende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent innen angitt frist.
2. Arbeidskrav: 2-sider prosjektskisse om eget mastergradsprosjekt leveres til oppnevnt veileder innen angitt frist. Egen mal skal følges. Dersom prosjektskissen ikke blir godkjent av veileder, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon èn gang innen angitt frist.

Obligatorisk aktiviteter og arbeidskrav må være gjennomført og godkjent for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen.

Eksamen består av to deler; masteroppgaven og muntlig høring.

Monografi

Individuelle oppgaver i monografiform forventes å ha et omfang på 67 sider (+/- 10 prosent), eksklusiv innholdsfortegnelse, forord, sammendrag, referanser og vedlegg, definert ved 12 punkts Calibri og 1,5 i linjeavstand. Studenten skal bruke APA-stil ved kildehenvisninger.

To studenter kan skrive felles monografi. Prosjektet må godkjennes av utdanningsleder eller den utdanningsleder har delegert oppgaven til. Ved innlevering av masteroppgaven skal det vedlegges et skriv der studentene redegjør for hvilke deler av oppgaven den enkelte student har hatt hovedansvar for. Monografi skrevet av to studenter forventes å ha et omfang på 102 sider (+/- 10 prosent). Antall veiledningstimer ved samskriving er 17.

Artikkelbasert (artikkelmanus og kappe)

Individuell artikkelbasert masteroppgave skal bestå av ett leveringsklart artikkelmanus beregnet på et fagfellevurdert tidsskrift (nivå 1 eller 2) og en kappe.

To studenter kan skrive felles artikkelbasert masteroppgave. Da skal oppgaven bestå av to leveringsklare artikkelmanus beregnet på et fagfellevurdert tidsskrift (nivå 1 eller 2) og en kappe. Når to artikkelmanus innleveres som masteroppgave, må de tematisk høre sammen. Prosjektet må godkjennes av utdanningsleder eller den utdanningsleder har delegert oppgaven til.

Artikkelmanus: Dette skal følge tidsskriftets retningslinjer for publisering når det gjelder lengde (antall ord) og referansestil. Kappe: Sammen med artikkelmanus skal det leveres en kappe på 15 sider (+/- 10 prosent) eksklusiv innholdsfortegnelse, forord, sammendrag, referanser og vedlegg. Her utdypes blant annet metode og teoretiske perspektiver, samt temaer som ikke er tilstrekkelig dekket i artiklene. Der oppgaven består av flere artikkelmanus, trekkes linjene mellom artiklene i kappen. I kappen skal det brukes APA-stil ved kildehenvisninger. Det foreligger en skriftlig veiledning for utarbeiding av kappe.

Innlevering av artikkelbasert masteroppgave har ikke som forutsetning at manus er akseptert for publisering i det aktuelle tidsskrift.

Masteroppgaven må være bestått før studenten(e) kan framstille seg for muntlig høring. Muntlig høring starter med at studenten(e) gir en presentasjon av masteroppgaven i forelesningsform (30 minutter, 45 minutter ved samskriving). Deretter gjennomgår studenten en individuell, muntlig høring (ca. 45 minutter).

Studenten kan få vite karakter på masteroppgaven før muntlig presentasjon av masteroppgaven (forelesningen) starter.

Muntlig presentasjon (forelesningen) og den påfølgende individuelle, muntlige høringen kan justere karakteren som er gitt på masteroppgaven. Deretter fastsettes endelig karakter. Den endelige karakteren inngår på vitnemålet.

Når to studenter samskriver masteroppgave, skal den skriftlige oppgaven gis en og samme karakter. Den enkelte student skal presentere sin del av oppgaven i forelesningsform og deretter gjennomgå en individuell, muntlig høring. Forelesningen og muntlig høring vurderes som den enkelte students bidrag og brukes til eventuell justering av endelig karakter.

En student kan levere ny eller revidert masteroppgave én gang dersom masteroppgaven ikke er bestått. Studenten får da tilbud om tre timer ytterligere veiledning før ny levering. Det er ikke adgang til å få vurdert en ny masteroppgave i samme studieprogram når studenten tidligere har fått vurdert sin oppgave med bestått resultat.

For at masteroppgaven skal kunne publiseres og bli offentlig tilgjengelig, må studenten godkjenne en publiseringsavtale i forkant av innleveringen. Forutsatt studentens godkjenning vil beståtte og ikke-klausulerte masteroppgaver publiseres i ODA, universitetets digitale vitenarkiv.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.