EMPE1500 Physics Course description

Avsluttende vurdering består av to deler:

1. Pedagogisk profileringsdokument (4-6 sider, individuell innlevering). I profileringsdokumentet skal studenten beskrive og begrunne din tilnærming til undervisning, læring og vurdering. Notatet utarbeides med referanse til relevant forskningslitteratur og til egen praksis, og med utgangspunkt i ditt konkrete fagområde/profesjonsfelt. I dokumentet skal du også legge vekt på:

o studenters læring og framtidige profesjonelle praksiso utvikling av egen undervisningo kollegial involveringo en forskende tilnærming

1. Faglig rapport. I denne innleveringen skal studenten presentere og analysere (en) utfordring(er) knyttet til undervisning, læring og vurdering i høyere utdanning. Velg gjerne et spørsmål/en utfordring som er relevant for eget fagområde/ egen undervisning. Omfang: 2800-3300 ord (eksl. litteraturliste) dersom man skriver alene - 5000-6500 ord dersom man samarbeider i gruppe.

Frist for innlevering: . Senest 2 uker etter siste samling.

Hjelpemidler til vurdering/eksamen: Alle.

Ny/utsatt eksamen

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb. Ny/utsatt eksamen som påfølger en ordinær gruppeeksamen kan tilbys som individuell eksamen.

Klageadgang

Det kan klages over karakterfastsetting og på formelle feil i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler, jf. også forskrift om studier og eksamen ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Vurderingsuttrykk

Bestått – Ikke bestått.

Sensorordning

Eksamen vurderes av to interne sensorer. Det pedagogiske profileringsdokumentet og den faglige rapporten vurderes samlet til bestått eller ikke bestått. Dersom ett av arbeidene vurderes til ikke bestått avlegges ny eksamen i denne delen. For å gå opp til eksamen må alle innleveringene være gjennomført.

Tilsynssensor

Det benyttes tilsynssensor i samsvar med retningslinjer for oppnevning og bruk av sensor ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Emnet har følgende fire, brede innholdskomponenter:

1. Studenters læring – perspektiver og praktisk tilrettelegging. Ulike undervisningsformer. Underviserrollen.
2. Planlegging og gjennomføring av undervisning i høyere utdanning. Fagforskjeller og –likheter i læring og undervisning. Læringsutbyttebeskrivelser og kvalifikasjonsrammeverk.
3. Vurdering, tilbakemeldinger og veiledning. Studentevaluering av utdanning.
4. Profesjonskunnskap, profesjonsutdanninger og profesjonalisering. Sammenhenger mellom ulike kunnskapsformer i utdanningsprogrammer.

After completing this course, the student has the following learning outcomes, defined as knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student can:

• give an account of position, speed, acceleration, angular velocity and angular acceleration
• explain the content of Newton's laws and the limitations of the laws
• explain what the mass center represents and why the mass center is important
• explain the conditions for static equilibrium
• explain what moment of inertia is and what role it plays in rotational motion

Skills

The student can:

• identify forces and calculate torques
• apply Newton's 2nd law and the spin rate to specific physical problems
• describe movement mathematically, including using suitable software
• solve equilibrium problems for rigid bodies

General competence

The student can:

• reflect on different solution strategies for a specific physical problem
• evaluate and interpret results from analytical and numerical solutions of a physical problem
• assess the quality of one's own and others' work
• communicate professionally, correctly and precisely

Emnet gir innsikt i hvordan man programmerer mikrokontrollere og hvordan man skriver applikasjonsspesifikke programmer til disse. Dette inkluderer koding for å styre systemer av analoge og digitale elektriske kretser. Dette skiller seg fra tidligere programmeringsemner i studieprogrammet, der man kun har skrevet programmer til datamaskiner med operativsystem.

Studenten lærer blant annet å bruke typiske mikroprosessorfunksjoner, som strømmoduser, avbrudd, minne, analog til digitale omformere, GPIO og dets ulike driftsmoduser, undermoduler inkludert forskjellige kommunikasjonsgrensesnitt, og kunne etablere kommunikasjon mellom sensorer og andre enheter. Dette vil også gi innsikt i styrker og begrensninger til en gitt maskinvare.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om prototyping med mikrokontrollere.
• har kunnskap om programmeringsspråket microPython.
• har god kunnskap om mikroprosessorer og deres komponenter.
• forstår begrepet «embedded systems»/innebygde systemer.

Ferdigheter

Studenten

• kan styre elektronikk med signaler fra mikrokontrollerkort.
• kan motta og behandle signaler fra analog og digital elektronikk, eksempelvis sensorer.
• kan sette opp kommunikasjon mellom enheter.
• kan skrive programmer i microPython som gjør bruk av analog elektronikk til å sende og motta signaler.

Generell kompetanse

Studenten

• har god innsikt i prototyping med bruk av elektronikk, programmering og mikrokontrollere.
• kan ta i bruk innebygde systemer i problemløsning av realistiske scenarier.
• kan planlegge mindre prosjekter både med hensyn på effektiv tidsbruk og innkjøp.

Emnet er i all hovedsak prosjektbasert. Undervisning vil foregå i form av veiledning på laboratorium.

Ingen

Mappevurdering med følgende mappekrav:

• 5 prosjekter med rapport på 3-5 sider per prosjekt og koder. Leveres i gruppe på 3-4.

Mappen gis en helhetlig vurdering med en karakter. Alle deler i mappen må vurderes til bestått for at studenten skal kunne få bestått emnet

Eksamensresultat kan påklages

Ved ny og utsatt eksamen kan en annen eksamenform også bli benyttet eller en ny oppgave med en ny frist gis. Hvis muntlig eksamen benyttes, kan denne ikke påklages.

Alle.