EMPE1100 Physics and Chemistry Course description

I fysikk fokuseres det på grunnleggende mekanikk relevant for studieprogrammet. Emnet gir viktig grunnlagskunnskap som benyttes i andre emner senere i studiet. Fysikkdelen undervises i høstsemesteret.

I kjemidelen gis det et grunnlag for inneklimatiske beregninger, spesielt rettet mot den atmosfæriske delen av inneklima. For eksempel beregning av stasjonærkonsentrasjon av forurensende stoffer, massebalanser ved ventilering av boliger, og kjernekjemiske reaksjoner (f.eks. radonstråling og beregning av stråledoser). Det fokuseres også på energibruk ved konvertering mellom ulike energiformer og effektive forbrenningsovner. Videre vil studentene få et grunnlag til å kunne vurdere helserisiko av farlige stoffer i og utenfor bygninger. Undervises i vårsemesteret.

Gjennom gruppeveiledning, produksjon av egne tekster og lesing av andres tekster skal studenten finne retning for egen forskning. Mye av arbeidet innebærer å finne eget relevant pensumstoff og bruke dette som en bakgrunn for prosjektskissen til masteroppgaven.

Ingen ut over opptakskrav.

Ingen.

Forelesninger og øvinger.

I fysikkforelesningene deltar studentene i problemløsning, diskusjoner og samarbeid, i tillegg til at fagstoff blir presentert.

Studentene gis også tilbud om medstudentvurdering i fysikkforelesningene. Her vil studentene vurdere hverandres arbeid og gi læringsfremmende tilbakemeldinger.

Innholdet i fysikk-øvingene omfatter øving i problemløsing, individuelt eller i samarbeid med andre. Faglærer er tilstede og gir hjelp og veiledning.

I kjemi utføres øvinger hvor lærer og studentassisten hjelper til.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har spesialisert innsikt i et avgrenset fagområde innenfor samfunnsfag og samfunnsfagdidaktikk
• har avansert kunnskap om relevant forskning og teori og vitenskapelige tenkemåter, forskningsmetoder og etikk

Ferdigheter

Studenten

• kan kritisk anvende forskningsbasert profesjonsrettet kunnskap i samfunnsfag til utforskning av nye problemområder
• skal kunne anvende flere perspektiver i egen praksis og synliggjøre perspektivrikdom som en ressurs for elevenes samfunnsorientering

Generell kompetanse

Studenten

• kan på et avansert nivå formidle og kommunisere om faglige problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelsen og har profesjonsfaglig digital kompetanse
• kan bidra til utviklingsarbeid som fremmer samfunnsfaglig og pedagogisk nytenkning i skolen

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Se mer informasjon i den innledende delen av fagplanen.

• Studenten skal individuelt eller i gruppe på inntil tre velge tema for masteroppgave og levere en prosjektskisse på 1800 ord +/- 10 %.
• Studenten skal individuelt eller i gruppe på inntil tre levere en gjennomgang av forskningslitteratur knyttet til masteroppgavens tema med et omfang på 1500 ord (+/- 10 %).

Prosjektskisse og gjennomgangen av forskningslitteraturen skal vise forståelse av hva som er faglig relevante temaer å arbeide videre med i masteroppgaven. Arbeidskravet vil danne grunnlag for tildeling av veileder til masteroppgaven. Formålet med arbeidskravet er å sette i gang skrivingen av masteroppgaven.

Eksamensform

Eksamen arrangeres som en individuell fagdidaktisk semesteropgave på mellom 2000 og 2500 ord. Nærmere retningslinjer og vurderingskriterier for oppgaven gis i undervisningen.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Ved ikke bestått resultat på ordinær eksamen, kan en omarbeidet semesteroppgave leveres til ny eksamen. Ved forbedring av karakter må det leveres en ny semesteroppgave med en annen didaktisk tilnærming.

Alle.

Det benyttes en gradert karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen.