ELPE1300 Electrical Circuits Course description

Musikkfaget i grunnskolen har som mål å gi alle barn og unge musikkopplæring slik at de kan ta aktivt del i musikk gjennom aktivitetsformene musisering, komponering og lytting. I musikkstudiet i lærerutdanningene for grunnskolen er det derfor lagt vekt på å skape en god sammenheng mellom lærerstudentens egen musikalske og kunstneriske utvikling, og fagdidaktisk kompetanse til å planlegge, gjennomføre og reflektere over musikkundervisning.

Faget i lærerutdanningene skal gi grunnleggende innsikt i den norske og internasjonale musikkarven, i musikk som flerkulturelt samfunnsfenomen og i musikk som identitetsskapende kraft og uttrykksform. Det skal gi grunnlag for studentenes allmenne danning og faglige vekst og gi dem opplæring i å ta aktivt del i kultur-, skole- og fagutvikling i sitt framtidige yrke.

Arbeidet med faget vil omfatte forskningsbasert kunnskap og erfaring knyttet til de aktivitets- og erkjennelsesformene vi finner i gjeldende læreplaner for musikkfaget i grunnskolen og i praksisfeltet. Studiet skal gi grunnlag for musikkfaglig samarbeid med andre fagområder og instanser utenfor skolen. Utvikling av de utøvende, personlige og kunstneriske sidene ved musikkfaget krever øving og modning over tid og vil stå sentralt i studiet.

Veiledet praksisopplæring/praksisstudier

Praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningene er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen 5.-10. trinn. For å sikre progresjon i praksisopplæringen er det beskrevet profesjonstemaer for de ulike studieårene. Videreutdanningsstudenter har ikke veiledet praksis, men kan ha praksisrelaterte arbeidskrav.

Ingen.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• kan beregne enkle likestrøms- og vekselstrømskretser
• kan gjøre rede for elektriske og magnetiske felt
• kan analysere transiente forhold i RL eller RC-kretser
• kan bruke en operasjonsforsterker i inverterende og ikke inverterende kretsløsning
• kan lage enkle aktive og passive filtre av 1. orden
• kan tegne bodediagram av seriekobling av 1. ordens filtre

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende instrumenter som voltmeter, amperemeter og oscilloskop
• kan konstruere kretser etter skjema og feilsøke disse
• kan gjøre rede for hvordan en kretsløsning virker
• kan bruke leverandørmanualer og datablad for komponenter

Generelle kompetanse

Studenten

• kan analysere et problem og spesifisere en løsningsmetodikk
• kan drøfte og begrunne egne valg og prioriteringer innen temaet elektriske kretser
• kan gjøre rede for den historiske utviklingen innen fagområdet elektrisitet

Undervisning og læring i studiet veksler mellom forelesninger, fellesarbeid, gruppearbeid, individuelt arbeid, øving, utøvende og praktisk prosjektarbeid, alt etter hvilke deler av studiet en arbeider med. Der det er naturlig, gis det plass for emne- og blokkundervisning.

Faste undervisningstimer gjennom studiet er normalt fordelt på

• metodikk
• fagdidaktikk
• musikkorientering
• musikkteori, hørelære, arrangering og komponering
• hovedinstrument og akkompagnementsinstrument
• klassesang
• kor- og ensembleledelse

Digital kompetanse vil inngå som en naturlig del i ulike deler av studiet. I tillegg gis det blokkundervisning i emnet.

Undervisning i ett eller flere temaer i studiet kan bli gitt på engelsk.

Danningsperspektivet i faget er en naturlig og viktig del av fagdidaktisk undervisning og refleksjon i musikkfaget. Dette perspektivet understrekes særlig gjennom et fokus på idéhistoriske aspekter, men blir også berørt gjennom arbeid med læreplaner eller musikkhistoriske emner, gjennom utøvende virksomhet samt i refleksjon over praksis.

I løpet av studiet vil også temaer som omhandler flerkultur, samt kjønns- og likestillingsperspektiver innenfor musikkfaget berøres. Studentene vil bli bli gjort kjent med aktuell forskning som tar for seg disse perspektivene både i forbindelse med musikkfaget og på flerfaglig basis.

Studiet skal gjøre studentene fortrolige med de grunnleggende ferdighetene å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy i faget musikk, slik disse er utformet i gjeldende læreplan for musikk i grunnskolen.

Videre vil studentene lære å tilrettelegge for, lede og vurdere musikkopplæring i grunnskolen. Dette innebærer blant annet å utvikle vurderingskompetanse, også vurdering med karakterer, knyttet til lytte-, sang-, samspill- og danseprosesser, improvisasjons- og komposisjonsprosesser på 5.-10. trinn. I dette arbeidet vil praksisopplæringen spille en vesentlig rolle, ved å gi gode rammer for fagpraksis i musikk på mellom- og ungdomstrinnet.

Studentene vil møte varierte arbeidsmåter, undervisningsmetoder og læringsmateriell for grunnskolefaget musikk på 5.-10. trinn. Videre vil det være tilknyttet et fastlagt pensum til både teoretiske og praktiske fag og emner. Hensikten er å lage en god sammenheng mellom teori og praksis, og legge opp til varierte arbeidsmåter gjennom hele studiet. Studentene vil utvikle evne til å gjennomføre tilpasset opplæring, både for elever med spesielle evner og vansker, og for elever med ulik bakgrunn, og med ulike forutsetninger og interesser.

Likeledes vil studentene få innsikt i musikkfagets særlige bidrag når det gjelder utfordringer knyttet til det helhetlige opplæringsløpet, med vekt på overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn og fra ungdomstrinn til videregående opplæring. Musikksosiologisk og musikkpsykologisk innsikt i identitetsdanningsprosesser og ungdomskultur, hvor musikk spiller en viktig rolle, vil gi en forståelsesramme for musikkdidaktiske tiltak rettet mot disse overgangene. Studentene vil gjøres kjent med musikkfagets muligheter til styrking av skoletilknytning, elevers identitet og selvfølelse, elevmedvirkning, mestring og motivasjon. Alle disse temaene er sentrale når det gjelder å møte utfordringer knyttet til det helhetlige opplæringsløpet.

Studentene vil i løpet av studiet møte temaer som berører temaet yrkesretting i faget. Dette kommer særlig til uttrykk som et tverrfaglig fokus på entreprenørskap i løpet av studiet, men er også en del av fagdidaktisk refleksjon i forbindelse med legitimering av faget og musikklærerprofesjonen.

Studiet bygger på forskningsbasert kunnskap og erfaring knyttet til de aktivitets- og erkjennelsesformene vi finner i gjeldende læreplaner for musikkfaget i grunnskolen og i praksisfeltet. Forskningsbasert refleksjon over ungdomskultur og flerkulturelle perspektiver står også sentralt i studiet.

Grunnskolelærerutdanningene har både énfaglige, tverrfaglige og flerfaglige perioder. I høsten i det tredje studieåret er det en flerfaglig uke om det miljøbevisste mennesket og en flerfaglig uke om entreprenørskap. For å kunne gå opp til avsluttende eksamen i fagene i fjerde studieår, kreves det deltakelse på den obligatoriske profesjonsrekka «Like før¿». Profesjonsrekka gjennomføres på studentenes fellestid eller på tidspunkter utover tider for fagstudiene. Innhold og fokus vil kunne variere noe fra år til år, og blir gjort kjent på studentenes årsplan.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 4 kan avlegges:

• Innlevering av tre arrangeringsoppgaver og godkjent arbeidskravprøve i arrangering. Arrangeringsprøven har et omfang på to timer.
• Arbeidskravprøve i kor- og ensembleledelse. Varighet: maks. ti minutter.
• Skolekonsertprosjekt. Tidsramme for konserten: 35 minutter.
• Muntlig framlegg i grupper på fire til fem studenter knyttet til fordypningstema i musikkorientering. Varighet: ca. 30 minutter.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til -godkjent- eller -ikke godkjent-. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen -ikke godkjent-, har anledning til maksimum én ny innlevering/utførelse. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Det er obligatorisk frammøte (minimum 80 prosent tilstedeværelse) i følgende emner:

• Spill på hovedinstrument.
• Metodiske emner inkludert klassesang og digital kompetanse.
• Arrangering (dersom ikke annet er avtalt).
• Kor- og ensembleledelse.
• Skolekonsertprosjekt.

Det vil normalt ikke gis fritak fra framføringer.

Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. Kravet om deltakelse er knyttet til at læringen foregår i timene gjennom praktiske arbeidsmåter som musisering, komponering, sang, bevegelsesaktivitet, kor og lytting. Læringen er her avhengig av at studentene møter opp og deltar aktivt i undervisningen.

Eksamenen har en praktisk-metodisk og en utøvende komponent. Begge komponenter må gjennomføres for at vurdering skal kunne foretas. Varighet: ca. 30 minutter. Det legges vekt på en helhetlig vurdering av studenten.

1. Den praktisk-metodiske komponenten: Kandidaten skal ut fra gitte rammer utforme et 15 minutter langt undervisningsopplegg og gjennomføre det med en studentgruppe. Oppgaven gis 48 timer før eksamen.
2. Den utøvende komponenten: Spill på hovedinstrument. Kandidaten har med en repertoarliste på 5-7 stykker/sanger på eksamensdagen. På eksamen spiller kandidaten minimum to stykker, hvorav ett er selvvalgt.