ELFT2500 Embedded Systems and Instrumentation Course description

Emnet munner ut i en større reportasje fra et internasjonalt miljø som studenten ikke har arbeidet med tidligere. Emnet bygger videre på journalistiske ferdigheter studenten har tilegnet seg i løpet av studiet, ikke minst innen reportasje- og undersøkende journalistikk, kildekritikk og research. Studenten skal sette seg inn i relevante teorier om globalisering og internasjonale forhold samt tilegne seg kunnskaper om spesifikke land og tema. Studentene skal gjennom emnet bli dyktige til å drive research og journalistisk arbeid i et internasjonalt og fremmed miljø.

Gradert skala A - F

Ingen forkunnskapskrav, men vi gjør oppmerksom på at bachelorstudiet i journalistikk har generelle progresjonsbestemmelser:

Normalt må hvert studieår være bestått for at studentene skal kunne fortsette studiet i neste studieår. For å få tildelt praksisplass må første studieår være bestått. Bestått praksis er en forutsetning for videre studier.

After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills, and general competence:

Knowledge

The student has knowledge of:

• Processor architecture and organization to support embedded system design;
• assembly and high-level programming of simple to intermediate complexity using modular approaches to execute typical embedded system tasks,
• hardware/software interfacing, embedded system design techniques and Computer-Aided Design (CAD) tools,
• physical principles of different instruments commonly used in automation, and equipment used for validation and testing of embedded systems,
• hardware and programming methods for common embedded subsystems such as memory technologies, digital/analog I/O, parallel/serial buses, timers, waveform generators, and interrupts,
• principles of data acquisition systems (data/signal conditioning, classification of instrumentation error, different calibration techniques),
• automation and IT layers at an industrial plant (Field, Control, Supervision, Planning, and Management),
• PLC systems: Components and input/output devices of a PLC and differences in programming from a microcontroller, Industrial Internet of Things (IoT).    

Skills

The student is capable of:

• setting up a simple automation plan 
• interpreting instrumentation datasheets,
• providing an embedded system solution to an automation problem for measurement of different variables and control of various parameters,  
• providing suggestions to minimize errors 
• proposing a microcontroller and/or PLC based system with required I/O support, 
• programming a microcontroller both in assembly and in high-level language for an embedded system design of simple to medium complexity with multi-tasked automation capabilities,
• using CAD tools and lab equipment to execute a design flow that includes programming, hardware configuration, simulation-based verification, and physical testing.  

General competence

The student is capable of:

• setting up a general automation plan  by selecting the appropriate instruments, microcontrollers and/or PLCs;
• designing, simulating, implementing, and testing a basic embedded automation system, including development of multi-tasked assembly or high-level programs.
• developing simple PLC programs  

Lectures and laboratory assignments are central. The laboratory teaching is built to support the classroom teaching and for hands on practice with a number of products and solutions used in the industry.

A semester project consolidates the knowledge and skills from the entire semester.

The following coursework is compulsory and must be approved before the student can take the final written exam:

• A passing aggregate lab score collected from 5 lab experiments, including the term project (30-40 pages in total, totally approx. 50 hours including execution and documentation) .
• 5 hand-in exercises (4-5 pages and 4 hours each).

Emnet har totalt fire arbeidskrav. Tre arbeidskrav er knyttet opp mot studentenes endelige eksamensarbeid, den internasjonale reportasjen (på selvvalgt medieplattform). Før feltarbeidet skal studentene levere tre individuelle oppgaver der hensikten er å forberede studentene både metodisk, kunnskapsmessig og praktisk. For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

• Arbeidskrav 1: Den første individuelle oppgaven handler om å presentere en idé, et pensum og kilder/kontakter/eksperter (tre til fem sider).
• Arbeidskrav 2: Den andre individuelle oppgaven er en fagtekst på ca. seks sider.
• Arbeidskrav 3: I den tredje individuelle oppgaven presenterer studentene detaljerte planer for gjennomføringen (fire til seks sider). Det obligatoriske førstehjelpskurset inngår som et delkrav til godkjenning av dette arbeidskravet.
• Arbeidskrav 4: Arbeidskravet er et gruppearbeid som er knyttet til fellespensum. Studentene får gruppevis ansvar for en del av pensum som de skal presentere for de andre studentene etter anvising av faglærer. Hver gruppe presenterer i 45 minutter.

Alle arbeidskravene må være gjennomført og godkjent før studentene kan gå opp til avsluttende, muntlig eksamen. Studenter som ikke får oppgaven godkjent, kan levere omarbeidet versjon én gang. Ved sykdom eller annen dokumentert tvingende grunn kan studenten avtale en egen frist med faglærer.

Fem sentrale forelesningsdager i emnet er obligatoriske. Det kreves 80% tilstedeværelse. Ved fravær ut over 20% må studentene levere inn et alternativt arbeidskrav. Ved fravær ut over 25% mister studenten retten til å framstille seg for eksamen. Begrunnelsen for krav om tilstedeværelse er at studenten ved dette får mulighet til å tilegne seg kunnskaper som er helt sentrale i emnet, og som studenten ikke kan tilegne seg ved kun å lese pensum og/eller ta eksamen

Exam is "Open book". Books, notes and calculators are allowed.

Eksamen er todelt, og består av 1. skriftlig eksamen og 2. muntlig eksamen. Del 1, den skriftlige eksamenen, består også av to deler, der 1a er den store reportasjen/dokumentaren, og 1b er en individuell analyseoppgave (åtte til ti sider). Analyseoppgaven skal ha skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5.

Reportasjens omfang vil variere etter hvilke plattformer som benyttes, men alle reportasjer skal leveres som en nettside med tittel, presentasjonstekst og foto. Hvis reportasjen hovedsakelig er basert på skrift, bør teksten bør være på mellom 10.000 og 15.000 tegn (med mellomrom). Både en radioreportasje og en videoreportasje bør være på mellom 7 og 15 minutter. Det er lov å blande medietyper.

1a, reportasjen, og 1b, analysen, vurderes samlet etter en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Den journalistiske produksjonen og refeksjonen vektes likt. Hvis kandidaten vipper mellom to karakterer, er det reportasjen som vektes tyngst. Hvis enten 1a eller 1b vurderes i seg selv til F, vil kandidaten stryke til eksamen.

Etter at sensuren på del 1 er publisert, holdes del 2, som er en justerende muntlig eksamen, der kandidaten får spørsmål fra pensum, undervisning og/eller eksamen. Studentene må ha fått bestått karakter på del 1 for å kunne gå opp til del 2, muntlig eksamen. Karakteren fra del 1 kan til muntlig justeres ett trinn opp eller ned.

Kandidater som ikke består eller har gyldig fravær ved ordinær eksamen, kan levere ny, utsatt eksamen. Kandidaten må da også fremstille seg til ny muntlig eksamen.

For skriftlig eksamen: Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

For muntlig eksamen: Ingen hjelpemidler tillatt.