DT1000 Drama and Theatre Communication Course description

Drama er en estetisk erkjennelsesform. Gjennom opplevelse av andres og skaping av egne dramatiske uttrykk, utforskes grunnleggende livsspørsmål. Drama og teater utgjør vesentlige deler av kulturlivet både i amatør- og yrkessammenheng og inngår i skolens undervisning på alle trinn.

Drama er også et estetisk kommunikasjonsfag og har sin forankring både i teaterkunsten og i pedagogikken. Drama forener aspekter ved begge disse i et eget fag. Forankringen i teaterkunsten synliggjøres gjennom vektlegging på ferdigheter i og kunnskaper om teatrets historie, teatrets formspråk, dramaturgiske virkemidler, agering, strukturering av spill med mer. Den pedagogiske forankringen synliggjøres ved at drama knytter lærings- og oppdragelsesarbeid opp mot barns utvikling gjennom lek og andre skapende aktiviteter. Noe av det spesielle ved drama er at man benytter egen kropp og stemme som dramatiske uttrykksmidler i samspill med andre. Drama kan derfor fremme den personlige og sosiale utviklingen ved bruk av fantasi, kreativitet, formgiving og samarbeidsevne.

Emnet er 100 prosent faglig overlapp med emne ZDT1 Drama og teaterkommunikasjon.

Ved ledig kapasitet kan emnet kan tilbys som enkeltemneopptak.

Ingen ut over opptakskrav.

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kjennskap til generelle drama- og teaterpedagogiske emner
• har kunnskap om ulike retninger i dramapedagogikk og dramahistorikk
• har kunnskap om drama i læreplaner
• har fagdidaktisk kunnskap
• har kunnskap om hovedepoker i teatrets historie
• har kunnskap om fortellertradisjon
• har kunnskap om teatrets formspråk
• har kunnskap om teatrets virkemidler
• har kunnskap om dramaturgi
• har kunnskap om teaterproduksjon
• har kunnskap om skuespillertrening

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere drama og teatervirksomhet primært for barn og ungdom
• kan sette i scene sammen med barn og unge fra ulike kulturer
• behersker de forskjellige uttrykksformene i faget
• behersker muntlig formidling
• behersker dans og bevegelse
• behersker uttrykk og samspill
• har grunnleggende skuespillertrening
• kan bruke IKT som læringsverktøy i drama

Generelle kompetanse

Studenten

• har innsikt i ulike teaterformer og sekundære uttrykk
• kan reflektere omkring dramafaglige problemstillinger
• kan gjøre bruk av teaterhistoriske kunnskaper
• kan gjøre bevisste estetiske vurderinger
• kan vurdere eget arbeid både med hensyn til prosess og produkt
• har utviklet bruken av sine skapende evner og fantasi
• har utviklet innsikt i mellommenneskelige forhold og det flerkulturelle samfunn

Det benyttes ulike arbeids- og dokumentasjonsformer i studiet. Teoretisk stoff vil stort sett bli formidlet gjennom forelesninger, seminarer og praktisk eksemplifisering. Arbeid med uttrykk og samspill foregår i praktiske øvinger. Dramametoder vil bli utprøvd med medstudenter og i praksisperioden. Forestillinger/framvisninger foregår i prosjektarbeidsform med veiledning og instruksjon.

Studiet er i stor grad basert på at læring foregår sammen med andre. En slik læreprosess krever samvær og samarbeid over tid. Det forutsettes derfor at studentene er til stede og aktivt medvirker i undervisning og gruppearbeid. Det gjøres oppmerksom på at studiet er meget krevende, og at studiedager ofte brukes til gruppearbeid og lignende. Det forventes at studentene jevnlig overværer teaterforestillinger for barn og voksne.

I enkelte tilfeller kan undervisningen bli gitt på engelsk.

Praksis

Emnet innehar dramapraksis og fortellerpraksis. Gjennomføring av slik praksis er arbeidskrav og må være vurdert til godkjent for å kunne framstille seg til eksamen.

Teamkoordinator har ansvar for organisering av praksis i samarbeid med faglærer. Faglærer har ansvar for å forberede praksis i samarbeid med teamet og skaffe praksissted.

Dramapraksis består av undervisningsopplegg utprøvd på medstudenter og av om lag fire dagers praksis i vårsemesteret. Faglærerne har hovedansvaret for oppfølging og veiledning i praksisperioden. Det skal leveres en skriftlig rapport om praksis.

Fortellerpraksis består av eventyrfortelling i grunnskolen. Faglærerne har hovedansvaret for oppfølging og veiledning i praksisperioden.

Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

I hovedområde dramapedagogikk:

• Utvikling av et lærer-i-rolle-forløp som utprøves på medstudenter og en skriftlig teoretisk refleksjon knyttet til dette. Lærer-i-rolle-forløpet blir kommentert av medstudenter og vurdert av lærer.
• Utvikling av ett forumspill som utprøves på medstudenter. Forumspillet blir kommentert av medstudenter og vurdert av lærer.
• En skriftlig drama- og teaterfaglig oppgave. Studenten får en skriftlig tilbakemelding fra lærer.

I hovedområde teaterkunnskap:

• To fortellerrunder i skolen.
• Deltakelse i en produksjon av ett teaterstykke fra teaterhistorien.
• En muntlig fremstilling for medstudenter om en teaterfornyer.
• Overvære teaterforestillinger for voksne og barn.
• To skriftlige forestillingsanalyser (hver på ca. fem sider).
• En skriftlig oppgave fra pensum i teaterhistorie (ca. ti sider). Studenten får skriftlig tilbakemelding fra lærer.

I delen uttrykk og samspill:

• Fremføring av én innøvd selvvalgt monolog.
• Deltakelse i én forestilling under "Åpen dag".

I dramapraksis og fortellerpraksis:

• Gjennomført dramapraksis og fortellerpraksis.
• En skriftlig rapport om praksisperioden (maks 15 sider).

Studenten kan ikke ha mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse. Se undervisningsplanene for nærmere informasjon

Eksamen og sensorordning

Eksamen i emnet er tredelt:

1. Hjemmeeksamen i teaterhistorie - individuell skriftlig oppgave

Oppgaven skal være på ca. ti sider.

Oppgaven vurderes av to sensorer. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Hjemmeeksamenen teller 20 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan påklages.

2. Fordypningsoppgave - individuell

Oppgaven skal ha fokus på en selvvalgt dramapedagogisk problemstilling som utdypes i et selvstendig dramapedagogisk opplegg. Teori og metode skal drøftes i relasjon til eget opplegg, eget tema og problemstilling. Fordypningsoppgaven vurderes på følgende grunnlag:

• Studentens evne til å reflektere omkring dramapedagogiske problemstillinger.
• Studentens evne til å kunne planlegge et forløp med den nødvendige metodeanalyse og strukturering.

Oppgaven vurderes av to sensorer. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Fordypningsoppgaven teller40 prosent av endelig bestått karakter. Eksamensresultat kan påklages.

3. Praktisk utøvende eksamen - gruppe

Vurderes av to sensorer. Emnet kan bli trukket ut til ekstern sensur. Studentene får forelagt utvalgte tekster og/ objekter. Gruppen har én uke til å utarbeide sin formidling i dramatisk form. Praktisk utøvende eksamen vurderes på følgende grunnlag:

• Gruppens evne til å beherske uttrykk og samspill.
• Gruppens innsikt i dramaturgiske og estetiske kriterier.
• Gruppens evne til å vurdere eget arbeid både når det gjelder prosess og produkt.

Praktisk utøvende eksamen teller 40 prosent av endelig bestått karakter.

Eksamensresultat kan ikke påklages.

Vurderingsuttrykk

I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.

I enkelte tilfeller kan praktisk/muntlige gruppeeksamener avvikles som individuell eksamen.

Alle eksamensdelene må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få endelig bestått karakter.

Fravær - ikke bestått

Studenter som på grunn av gyldig fravær ikke avlegger én eller flere deleksamener som inngår i ordinær eksamen, eller som får vurderingen F på én eller flere deler som inngår i slik eksamen, kan melde seg opp til ny/utsatt eksamen.

Ved fremstilling til utsatt eksamen i del 1 leveres hjemmeeksamen som til ordinær eksamen. Ved fremstilling for ny eksamen skal de besvarelser som ble vurdert til F til ordinær eksamen være vesentlig bearbeidet/forbedret - for eksempel på grunnlag av begrunnelsen for karakterfastsettingen.

Ved fremstilling til utsatt eksamen i del 2 skrives fordypningsoppgave etter valgt problemstilling/tema som til ordinær eksamen. Ved fremstilling til ny eksamen i deleksamen 2 skrives ny oppgave på grunnlag av enten samme problemstilling/tema som til ordinær eksamen eller ny problemstilling/tema.

Ved fremstilling til ny/utsatt eksamen i del 3 avlegges denne etter nærmere avtale med fakultetsadministrasjonen. Det gis én ukes forberedelsestid. Studentene er selv ansvarlig for å ta kontakt med administrasjonen.

Pensumliste

Totalt ca. 3500 sider.

• Emne 1: Dramapedagogikk.
• Emne 2: Teaterteori og historie.
• Emne 3: Praktisk og scenisk arbeid.

1. Dramapedagogikk (1230 sider)

Bakken, Marit & Hommersand, Sidsel Bjerke (red.) (2013). Barn, kunst og kultur. Oslo: Universitetsforlaget. (side 45-63,175-185: 28 sider)

Braanaas, Nils (2008). Dramapedagogisk historie og teori . Trondheim: Tapir. (kap. 1, 2, 3, 7, 8, 9, 10: 267 sider)

Engelstad, Arne (2001). De undertryktes teater . Oslo: Cappelen. (side 5-143: 138 sider)

Gjærum, Rikke Gürgens (2008). Iscenesettelsen av «den andre» - om usedvanlighet og betydningen av estetiske erfaringer. I: Bjørnrå, T., Guneriussen, W., Sommerbakk, V. (red.) (2008).Utviklingshemning,autonomi og avhengighet. Oslo: Universitetsforlaget. (side 85-99: 14 sider)

Neelands, Jonothan (2000): Drama i praksis: teori, ideer og metoder. Gråsten: Drama. (96 sider)

Prendergast, Monica, Saxton, Juliana (2013): Applied drama: a facilitator`s handbook for working in community. Bristol: Intellect. (150 sider)

Sæbø, Aud Berggraf (1998). Drama- et kunstfag . Oslo: Tano Aschehoug. (side 11-353: 342 sider)

Vethal, Åshild m.fl. (1997). Lære, skape, leve . Oslo: Gyldendal. (side 8-83, 123-169: 121 sider)

Østbye, Guri Lorentzen (2007). Barn + Kunst = Danning . Om å fabulere og filosofere i kunstmøter. Oslo: Gurilo Forlag. (side 43-83: 40 sider)

Øyen, Simen Andersen, Solheim, Birger (2013). Akademisk skriving: en skriveveiledning , Oslo: Cappelen Damm akademisk. (side 9-19, 65-97: 33 sider)

2. Teaterteori og historie (1200 sider)

Aristoteles. (2008) Poetikk. Oversatt av Øivind Andersen. Oslo: De Norske Bokklubbene. (60 sider)

Brockett, Oscar / Hildy, Franklin (2013). History of the Theatre. Tenth International edition, Harlow: Pearson (674 sider)

Lyche, Lise (1992). Norges teaterhistorie. Asker: Tell (omlag 200 sider)

Horats. (1963) Ars Poetica, Brevet om diktekunsten. Oversatt av Svein Østerud. Oslo: Tanum. (27 sider)

Stene, Øystein (2015) Skuespillerkunsten. Oslo: Universitetsforlaget (om lag 300 sider)

3. Praktisk og scenisk arbeid (1000 sider)

Braanaas, Nils (2008). Dramapedagogisk historie og teori . Trondheim: Tapir. (kap. 4: 173-198: 25 sider).

Mykle, Bjørg (1993). Dukkens magi . Teaterdukker fra barnehager til frie grupper. Oslo: Pax Forlag A/S. (192 sider)

Johnstone, Keith (1987). Impro: Improvisation og teater . København: Hans Reitzels Forlag. (213 sider)

Reistad (red.) (1991). Skuespillerkunst . Oslo: Tell forlag. (281 sider)

Manuskompendiet fra HiOA (2014) Sofokles: Kong Oidipus, Euripides: Medea, Anon: Spillet om enhver, Calderon: Livet er en dröm, Shakespeare: En midtsommernattsdrøm, Holberg: Jeppe på bjerget.

Jerstad, Marit (2002). Fortellerkunst . Oslo: Mimir fortellerforlag. (201 sider)

Øyen, Torill (2001). Grunnutdanning for skuespillere. Oslo: Tell forlag (157 sider)

Offentlige dokument og rapporter

DICE Consortium / Heggstad, K. M.(red.) (2010). Dice-terningen er kastet. En DICE-ressurs. Forskningsresultater og anbefalinger for drama og teater i undervisning. Bergen: Høgskolen i Bergen (http://www.dramanetwork.eu).

KD, & Udir. (2006). Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Oslo: Utdanningsdirektoratet.http://www.udir.no/laring-og-trivsel/lareplanverket/

KKD. (2003). Den kulturelle skulesekken. St.meld. nr. 38 (2002-2003). Oslo: Departementet.