DOK6000 Records management in theory and practice Course description

Med utgangspunkt i en funksjonsanalytisk tilnærming behandler emnet teoretiske og metodiske prinsipper for organisering, styring og kontroll av dokumentasjonsprosesser i virksomheter. Emnet gir en innføring i arkivvitenskaplig teori og internasjonale og nasjonale standarder for arbeidsfeltet, samt en introduksjon til prinsipper og metoder for kravstilling og evaluering.

Vurderingsform: Vurdering i kliniske studier. Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, studentens konkretisering av læringsutbyttet og den formative vurderingen som er gjort av studenten i løpet av praksisperioden.

Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått. For at et klinisk emne skal kunne vurderes til bestått, må studenten ha vært til stede minimum 90 prosent av den planlagte tiden. Fravær på mellom 10 og 20 prosent kan tas igjen i forbindelse med gjennomføringen av det kliniske emnet etter avtale med praksisveileder og veileder fra høgskolen. Dersom fraværet overstiger 20 prosent, må det kliniske emnet tas igjen i sin helhet.

Sensorordning: Summativ vurdering gjennomføres av en representant fra praksisstedet og en representant fra høgskolen. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen.

Studentene er ansvarlig for å få kopi av sitt vurderingsskjema fra veileder. Skjemaet skal fremlegges for ny veileder i neste praksisperiode.

Pensumliste

Andersen, A. E. & Munch, M. (2013). Utfordringer og muligheter : samvær med personer med demens.Hentet fra

https://butikk.aldringoghelse.no/meny/demens/utfordringer-og-muligheter-samvaer-med-personer-med-demens [lenke til gratis pdf-versjon litt ned på siden](21 s.)

Bielecki, T. & Børdahl, B. (2013). Legemiddelhåndtering (7. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 2] (33 s.)

Bredland, E. L., Linge, O. A. & Vik, K. (2011). Det handler om verdighet og deltakelse: Verdigrunnlag og praksis i rehabiliteringsarbeid (3. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1, 2 og 8] (101 s.)

Debesay, J. (2016). Hjemmesygeplejerskers møde med mennesker med en anden kulturel baggrund. I S. Glasdam, & J. Westenholz Jørgensen (Red.), Det nære sundhedsvæsen : perspektiver på samfundsudvikling og møder mellem mennesker (s. 123-135). København: Munksgaard. (15 s.)

Fjørtoft, A. K. (2016). Hjemmesykepleie: Ansvar, utfordringer og muligheter . Bergen: Fagbokforlaget. (248 s.)

Fjørtoft, A. K. & Pahr, I. (2016). Meningsfull hverdag som et mål for arbeidet i hjemmetjenesten. I K. Glavin, & E. R. Gjevjon (Red.), Sykepleie i kommunehelsetjenesten : helsesøstertjeneste og hjemmesykepleie (s. 193-212). Bergen: Fagbokforlaget. (19 s.)

Foss, C. & Hofoss, D. (2011). Elderly persons¿ experiences of participation in hospital discharge process.Patient Education and Counseling, 85 (1), 68-73. doi: https://doi.org/10.1016/j.pec.2010.08.025http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1016/j.pec.2010.08.025 (6 s.)

Grasbekk, K., Halvorsrud, L. & Debesay, J. (2017). Mer kompetanse og bedre rutiner. Geriatrisk sykepleie , (1), 18-25. Hentet fra https://sykepleien.no/sites/default/files/gs_2017-02-16_0.pdf (8 s.)

Grut, L. (2011). Livsløp og aldring med en sjelden diagnose: Et brukerperspektiv på kompetansesentrene . Tønsberg: Aldring og helse. (79 s.)

Holthe, T., Kjeldsberg, A.-B. & Sværen, V. (2016). Velferdsteknologi og kognitive hjelpemidler til personer med demens : temahefte . Tønsberg: Aldring og helse. [s. 1-54] (55 s.)

I trygge hender. (u.å.). Pasientsikkerhetsprogrammet . Hentet frahttp://www.pasientsikkerhetsprogrammet.no/no/I+trygge+hender

Jörg, W. K., Vigdis Abrahamsen, G. & Kirsti Lauvli, A. (2015). Betydningen av sosiale nettverk og kvalitet på pleien for opplevelse av ensomhet blant brukere av hjemmesykepleie. Nordisk Sygeplejeforskning , 5 (3), 266-282. Hentet frahttps://www.idunn.no.ezproxy.hioa.no/nsf/2015/03/betydningen_av_sosiale_nettverk_og_kvalitet_paa_pleien_for_o(17 s.)

Kirkevold, M., Brodtkorb, K. & Ranhoff, A. H. (2014). Geriatrisk sykepleie: God omsorg til den gamle pasienten (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 2, 3, 6, 8, 11,14, 17 og 35] (86 s.)

Lindholm, C. (2012). Sår (3. utg.). Lund: Studentlitteratur. [Kap. 4] (80 s.)

Matthiesen, H., N, & Delmar, C. (2016). Indlagt i eget hjem, når døden nærmer sig. Selvbestemmelse, ansvar og skyld i samspil med de nære relationer. I K. Glavin, & E. R. Gjevjon (Red.), Sykepleie i kommunehelsetjenesten : helsesøstertjeneste og hjemmesykepleie (s. 242-258). Bergen: Fagbokforlaget. (19 s.)

Mittelmark, M. B., Kickbusch, I., Rootman, I., Scriven, A. & Tones, K. (2012). Helsefremmende arbeid: ideologier og begreper. I Å. Gammersvik, & T. Larsen (Red.), Helsefremmende sykepleie: i teori og praksis (s. 23-44). Bergen: Fagbokforl. (21 s.)

Ottesen, A., Gylløw, K. & Ytrehus, S. (2016). Når faller eldre? ; en kvantitativ undersøkelse bygd på data fra SOS Internasjonale trygghetssentral. Nordisk tidsskrift for helseforskning, 12 (2), 70-83. doi: 10.7557/14.4053 http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.7557/14.4053 (14 s.)

Sandmoe, A. & Kirkevold, M. (2013). Identifying and handling abused older clients in community care: the perspectives of nurse managers. International Journal of Older People Nursing, 8 (2), 83-92. doi: 10.1111/j.1748-3743.2011.00279.x http://dx.doi.org.ezproxy.hioa.no/10.1111/j.1748-3743.2011.00279.x(10 s.)

Wold, B., K, , Rosvold, E. & Tønnessen, S. (2017). Jeg må bare holde ut ...Pårørendes opplevelse av å være omsorgsgiver for hjemmboende kronisk syke pasienter - en litteraturstudie. I S. Tønnessen, & B. L. Kassah (Red.), Pårørende i kommunale helse- og omsorgstjenester : forpliktelser og ansvar i et utydelig landskap (s. 52-79). Oslo: Gyldendal akademisk. (28 s.)

(Pensumliste ajour: 09.03.18 v/HRT P32)

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• grunnleggende forståelse for sentrale arkivfaglige begreper og kunnskap om de arkivteoretiske forutsetningene for arkiv- og dokumentasjonsforvaltning
• forståelse for dokumentasjonens og arkivenes funksjoner i organisasjoner og samfunn, og kunnskap om det norske arkivlandskapets organisering
• forståelse for arkiv- og dokumentasjonsforvaltningens rolle og oppgaver
• kjennskap til administrative prosesser og dokumentasjonspraksis i moderne organisasjoner
• grunnleggende kunnskap om elektroniske sak-/arkivsystemer
• gode kunnskaper om standarder for dokumentasjonsforvaltning og ledelsessystemer for dokumentasjon, samt om standarder for elektroniske sak-/arkivsystemer
• kunnskap om styring, evaluering og risikovurdering av arkiv- og dokumentasjonsforvaltningsløsninger inkl. arkivplan og internkontroll
• gode kunnskaper om funksjonsanalyse og prosesskartlegging

Ferdigheter

Studenten kan

• redegjøre for og diskutere sentrale arkivteoretiske begreper
• bruke arkivfaglig teori og metode til å analysere og beskrive arbeidsprosesser og dokumentasjonsbehov i moderne organisasjoner
• lage en dokumentasjonsplan
• redegjøre for innhold i og sammenheng mellom sentrale standarder for dokumentasjonsforvaltning
• identifisere risikofaktorer knyttet til arkiv- og dokumentasjonsforvaltningen
• gjennomføre en funksjonsanalyse, kartlegge og modellere forretningsprosesser, samt utarbeide prosessbeskrivelser
• lage et utkast til arkivplan som kan brukes som et redskap i organisasjoners internkontroll

Generell kompetanse

Studenten

• kan identifisere, analysere og vurdere sentralt fagstoff, og formidle dette både muntlig og skriftlig
• har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger

Arbeidsformene er nettbaserte forelesninger, nettbaserte diskusjoner, oppgaveløsning og selvstudium.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten få godkjent tre arbeidskrav:

1. En individuell oppgave om et oppgitt emne. Omfang skal være 3 sider. Dersom oppgaven ikke blir godkjent, skal studenten få anledning til å levere en ny versjon.
2. En gruppeoppgave. Studentene blir delt i grupper på 3-5 som skal gjennomføre en enkel funksjonsanalyse i en organisasjon (eller del av organisasjon). Arbeidskravet skal innleveres i form av en PowerPoint-presentasjon (eller tilsvarende). Dersom oppgaven ikke blir godkjent, skal gruppen få anledning til å levere en ny versjon.
3. En gruppeoppgave. Med utgangspunkt i én av funksjonene i analysen til arbeidskrav 2 skal studentene innlevere en skriftlig dokumentasjonsplan. Dersom oppgaven ikke blir godkjent, skal gruppen få anledning til å levere en ny versjon.

Arbeidskrav kommenteres skriftlig eller muntlig av emneansvarlig og skal være gjennomført og godkjent av emneansvarlig innen fastlagt tid før studenten kan framstille seg til eksamen.

Studentens læringsutbytte vil bli vurdert ved en individuell, skriftlig hjemmeeksamen over 7 dager. Besvarelsen skal ha en ramme på 6-8 sider. Forside, innholdsfortegnelse, litteraturliste og eventuelle vedlegg kommer i tillegg.

Studenter med gyldig fravær eller som ikke består eksamen, har rett til ny/utsatt eksamen. Det vil bli gitt en ny eksamensoppgave.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A-F.

Det benyttes en intern og en ekstern sensor til sensurering av oppgavene. Et uttrekk på 25 prosent av besvarelsene sensureres av ekstern sensor. Karakterene på de besvarelsene som er vurdert av ekstern sensor, danner grunnlag for å fastsette nivå på besvarelsene innenfor de ulike karakteruttrykkene. Intern sensor skal ta hensyn til ekstern sensors vurdering ved sensurering av alle eksamensoppgaver.