DKL6000 Digital Skills for Teachers Course description

Godkjent av fakultetets studieutvalg 3. juli 2013. Etablert av dekanen 3. juli 2013. Revidert emneplan godkjent på fullmakt av leder i fakultetets studieutvalg 17. november 2014.

Digital kompetanse for lærere er et skolerelevant fag som tilbys lærerstudenter eller som videreutdanning av lærere.

Digital kompetanse er en av de grunnleggende ferdighetene som skal integreres i alle fag og på alle nivåer i grunnskolen. Digitale verktøy er pedagogiske hjelpemidler i lærernes daglige arbeid med planlegging, administrasjon, undervisning og evaluering.

Det blir lagt vekt på å gi innføring i grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy og problemstillinger som kan gi perspektiver på muligheter og begrensinger ved integrering av slike verktøy i skolen. Studentene skal oppnå fortrolighet med bruk av datamaskinen og de vanligste brukerprogrammene, samt Internett. Programmet gir en innføring i pedagogisk bruk av IKT med vekt på nye didaktiske arbeidsformer, aktuelt teknisk utstyr og teknologiens plass i skole, barnehage, samfunn og arbeidsliv.

Ingen forkunnskapskrav.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• forståelse for hva digital kompetanse innebærer for skole og læring
• inngående kunnskap om didaktisk bruk av digitale verktøy i skolen
• kunnskap om teorier om arbeids- og læringsformer ved bruk av IKT
• kunnskap om digital dømmekraft, så som personvern, opphavsrett, kildekritikk og nettvett i skolen
• kunnskap om etiske og kulturelle problemstillinger relatert til IKT i skolen

Ferdigheter

Studenten kan

• bruke digitale verktøy i eget administrativt arbeid
• planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med digitale verktøy
• utvikle og bruke forskjellige arbeidsmåter med IKT som fremmer elevers læring
• ta i bruk digitale verktøy for tilpasset opplæring
• være rollemodell ved bruk av IKT

Generell kompetanse

Studenten

• kan ta ansvar for egen læring, gjennom å ta seg fram der lærestoff ikke er ferdig tilrettelagt
• kan bruke digitale verktøy som grunnleggende ferdighet og i samspill med andre grunnleggende ferdigheter
• har reflekterte holdninger til pedagogisk bruk av IKT
• har reflekterte holdninger til teknologiens betydning for sosiale skiller i skole og samfunn
• kjenner til de metode- og rolleendringene som IKT medfører i skole og opplæring

Digital kompetanse for lærere omfatter seks moduler innen følgende tre hovedområder:

Digital kompetanse og læring : Hovedområdet omfatter læringsteori og læreplaner, arbeids- og læringsformer, IKT og lærerrollen samt vurdering og utprøving av digitale læringsressurser. I tillegg omfatter dette hovedområdet utarbeidelse av undervisningsopplegg der digitale verktøy er integrert. Det blir lagt vekt på aktuelle læreplaner i skolen og refleksjoner rundt bruk av digitale verktøy i henhold til disse.

Bruk av digitale verktøy: Hovedområdet omfatter bruk av standardprogrammer for tekst-, tall-, lyd- og bildebehandling, video, presentasjoner og søk, navigasjon og publisering på Internett. Det blir lagt vekt på praktisk utforsking av programvare for elever. Studentene skal kunne bruke standard programvare som støtte i eget arbeid samt undervise og veilede elever i slik bruk.

IKT i skole og samfunn: Hovedområdet omfatter sider ved IKT-bruk i samfunn og arbeidsliv som er relevante for lærernes arbeidsoppgaver i skole, barnehage og opplæring. Det omfatter digital dømmekraft så som teknologihistorie, personvern, opphavsrett, kildekritikk, etiske og kulturelle problemstillinger inkludert digital mobbing.

Disse områdene fordeles over følgende seks moduler:

• Digital kompetanse.
• Digitale tekster og presentasjoner.
• Lyd, bilde og video.
• Deltakelse på nett.
• Digital tallbehandling.
• Digitale læringsressurser.

Studiet er nettbasert og basert på egenaktivitet fra studentene. Det tilbys innføringsmateriale i form av korte tekster og instruksjonsvideoer i ferdighetsorienterte emner. Teoretiske emner blir presentert med innledende tekster med tilhørende pensumlitteratur. Til hver modul vil det bli gitt praktiske og/eller teoretiske øvingsoppgaver som skal leveres individuelt. Noen av disse oppgavene inngår i arbeidskrav.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

En innleveringsoppgave for hver modul:

• Modul 1 - skriftlig oppgave (2000-3000 ord). Fagartikkel om IKT og læring.
• Modul 2 - undervisningsopplegg og rapport med begrunnelse for bruk av digitale verktøy (1500-2000 ord). Undervisningsopplegget skal gjøre bruk av digitale tekster og presentasjoner.
• Modul 3 - undervisningsopplegg og rapport med begrunnelse for bruk av digitale verktøy (1500-2000 ord). Undervisningsopplegget skal inneholde lyd, bilde eller video og være forankret i LK06.
• Modul 4 - undervisningsopplegg, rapport med begrunnelse for bruk av digitale verktøy (1500-2000 ord). Undervisningsopplegget skal omfatte wiki, blogg eller sosiale medier.
• Modul 5 - instruksjonsvideo om bruk av et valgt program som støtter digital tallbehandling og refleksjonsnotat (1500-2000 ord).
• Modul 6 - Vurdering av 2 digitale læringsressurser (ca. 2000 ord)

Studenter som har gjennomført arbeider som tilsvarer arbeidskravene i tidligere lærerutdanning har anledning til å søke om fritak fra de aktuelle arbeidskravene, jf. lov om universiteter og høgskoler § 3-5 (2).

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er) som oppgis ved studiestart. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til -Godkjent- eller -Ikke godkjent-. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen -Ikke godkjent-, har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Dette gjelder også studenter som kan dokumentere sykdom ved fristens utløp. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, og som ikke kan dokumentere sykdom, får ingen nye forsøk.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Det avlegges avsluttende eksamen etter ett semester for studenter som tar dette emnet på heltid. For deltidsstudenter avlegges avsluttende eksamen etter to semester.

Avsluttende vurdering etter seks moduler er en individuell muntlig/praktisk eksamen på inntil 45 minutter med en forberedelsestid på to virkedager. Studenten forbereder en presentasjon av et tildelt emne. I tillegg eksamineres studenten i to praktiske emner i bruk av digitale verktøy som velges ved trekking under muntlig eksamen.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus . Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften.

Ingen hjelpemidler tillatt.

Gradert skala A-F.

Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen.

Muntlig eksamen vurderes av en intern og en ekstern sensor.

Målgruppe:

Emnet er først og fremst utviklet for lærerstudenter og lærere.

Opptakskrav:

Generell studiekompetanse/realkompetanse.