DKL6000 Digital Skills for Teachers Course description

Godkjent av fakultetets studieutvalg 3. juli 2013. Etablert av dekanen 3. juli 2013. Revidert emneplan godkjent på fullmakt av leder i fakultetets studieutvalg 17. november 2014.

Digital kompetanse for lærere er et skolerelevant fag som tilbys lærerstudenter eller som videreutdanning av lærere.

Digital kompetanse er en av de grunnleggende ferdighetene som skal integreres i alle fag og på alle nivåer i grunnskolen. Digitale verktøy er pedagogiske hjelpemidler i lærernes daglige arbeid med planlegging, administrasjon, undervisning og evaluering.

Det blir lagt vekt på å gi innføring i grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy og problemstillinger som kan gi perspektiver på muligheter og begrensinger ved integrering av slike verktøy i skolen. Studentene skal oppnå fortrolighet med bruk av datamaskinen og de vanligste brukerprogrammene, samt Internett. Programmet gir en innføring i pedagogisk bruk av IKT med vekt på nye didaktiske arbeidsformer, aktuelt teknisk utstyr og teknologiens plass i skole, barnehage, samfunn og arbeidsliv.

Ingen forkunnskapskrav.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• forståelse for hva digital kompetanse innebærer for skole og læring
• inngående kunnskap om didaktisk bruk av digitale verktøy i skolen
• kunnskap om teorier om arbeids- og læringsformer ved bruk av IKT
• kunnskap om digital dømmekraft, så som personvern, opphavsrett, kildekritikk og nettvett i skolen
• kunnskap om etiske og kulturelle problemstillinger relatert til IKT i skolen

Ferdigheter

Studenten kan

• bruke digitale verktøy i eget administrativt arbeid
• planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med digitale verktøy
• utvikle og bruke forskjellige arbeidsmåter med IKT som fremmer elevers læring
• ta i bruk digitale verktøy for tilpasset opplæring
• være rollemodell ved bruk av IKT

Generell kompetanse

Studenten

• kan ta ansvar for egen læring, gjennom å ta seg fram der lærestoff ikke er ferdig tilrettelagt
• kan bruke digitale verktøy som grunnleggende ferdighet og i samspill med andre grunnleggende ferdigheter
• har reflekterte holdninger til pedagogisk bruk av IKT
• har reflekterte holdninger til teknologiens betydning for sosiale skiller i skole og samfunn
• kjenner til de metode- og rolleendringene som IKT medfører i skole og opplæring

Ingen

Studiet er nettbasert og basert på egenaktivitet fra studentene. Det tilbys innføringsmateriale i form av korte tekster og instruksjonsvideoer i ferdighetsorienterte emner. Teoretiske emner blir presentert med innledende tekster med tilhørende pensumlitteratur. Til hver modul vil det bli gitt praktiske og/eller teoretiske øvingsoppgaver som skal leveres individuelt. Noen av disse oppgavene inngår i arbeidskrav.

Emnet omhandler statistiske verktøy som brukes i biomedisinsk forskning, metodeutvikling og metodevalidering ved medisinske laboratorier. I tillegg omfatter emnet kvalitetssikringssystemer for slike laboratorier.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Det avlegges avsluttende eksamen etter ett semester for studenter som tar dette emnet på heltid. For deltidsstudenter avlegges avsluttende eksamen etter to semester.

Avsluttende vurdering etter seks moduler er en individuell muntlig/praktisk eksamen på inntil 45 minutter med en forberedelsestid på to virkedager. Studenten forbereder en presentasjon av et tildelt emne. I tillegg eksamineres studenten i to praktiske emner i bruk av digitale verktøy som velges ved trekking under muntlig eksamen.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus . Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har avansert kunnskap om valg og bruk av statistiske metoder i forskning og metodevalidering
• har inngående kunnskap om systemer og rutiner for kvalitetsovervåkning og kvalitetssikring av analyseprosesser
• kan redegjøre for systemer og prosesser tilknyttet akkreditering og sertifisering av medisinske laboratorier
• har avansert kunnskap om vurderinger som ligger til grunn for etablering av referanseområde
• har avansert kunnskap om hvordan analysemetoders spesifisitet, sensitivitet og testnøyaktighet bestemmes og vurderes
• kan redegjøre for begrepene prediktiv verdi, odds ratio og ROC kurver
• kan redegjøre for lover og forskrifter som regulerer medisinsk laboratorievirksomhet
• har avansert kunnskap om hvordan holdbarhetsforsøk på prøvemateriale gjennomføres
• har avansert kunnskap om analytisk variasjon med tanke på repeterbarhet og reproduserbarhet

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende statistiske metoder og verktøy som tabellanalyse, variansanalyse, korrelasjon og enkel og multippel, lineær og logistisk regresjon
• utføre og forklare hypotesetesting, parametriske og ikke-parametriske metoder samt korrelasjon og regresjonsanalyse
• bruke en- og toveisvariansanalyser til repeterte målinger
• vurdere og drøfte betydningen av preanalytiske, analytiske og postanalytiske feilkilder for analyseresultatet / analysekvaliteten
• velge og anvende statistiske metoder som brukes til kvalitetssikring av medisinske laboratorier
• planlegge og gjennomføre sammenligning av analysemetoder og vurdere tiltak

Generell kompetanse

Studenten kan

• diskutere og analysere faglige problemstillinger og bidra aktivt i gjennomføringen av avanserte arbeidsoppgaver knyttet til kvalitetskontroll og kvalitetssikring i laboratorier

Ingen.

Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:

• presentasjon av oppgave i gruppe på 3-5 studenter

Eksamensinnhold: Læringsutbyttene

Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen, 4 timer