DIGF6000 Digital dissemination in libraries Course description

Emnet gir innsikt i digitale kommunikasjonsformer, og handler om hvordan nettsider og digitale medier kan anvendes og virker i formidlingspraksiser. Digital formidlingspraksis kan for eksempel innebære å digitalisere fysisk materiale, presenterer og tilgjengeliggjøre samlinger via anbefalinger og søk, strømme fysiske arrangement og kommunisere direkte gjennom sosiale medier. Kritisk refleksjon rundt medienes virkemåte, bruk og relevans for ulike målgruppe står sentralt emnet.

Emnet undervises på norsk.

Ingen forkunnskapskrav.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• har kunnskap om ulike digitale mediers kommunikasjonspotensiale

• har innsikt i opphavsrett og betingelser for digital publisering

• har kunnskap om hvordan bibliotek formidler sine samlinger på nett og gjennom digitale medier

Ferdigheter

Studenten

• kan vurdere hva slags formidling som egner seg i hvilke kanaler, og for hvem

• kan reflektere kritisk over relevans og effekt av formidling i digitale kanaler

• kan planlegge og bidra til å gjennomføre digitale arrangementer

Generell kompetanse

• kan delta i offentlige debatter med egne refleksjoner om digital formidling

• kan anvende teoretisk stoff i praktisk yrkesutøvelse

Arbeidsformene veksler mellom videoforelesninger, nettdiskusjoner, webinarer og selvstudium.

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende godkjente arbeidskrav:

Arbeidskrav 1: Individuell oppgave. Formidle litteratur til en definert målgruppe, via et digitalt medium. Studentene velger selv form, innhold og kanal. Formidlingen kan enten gjennomføres i jobbsammenheng eller beskrives i form av en mockup (visuell skisse).

Arbeidskrav 2: Arbeid i mindre grupper (4-5 studenter). Gruppene skal planlegge et arrangement i et bibliotek eller tilsvarende arena. Arrangementet kan være fysisk, digitalt eller begge deler, men fysiske arrangement skal formidles digitalt. Arrangementet kan planlegges inn i en realistisk jobbsammenheng. Arbeidet skal resultere i en rapport (4-6 sider) som redegjør for programinnhold, markedsføring, teknologivalg og kanaler for den digitale formidlingen.

Arbeidskrav 3: Hverandrevurdering. Hver student skal gi skriftlig tilbakemelding (inntil én side) på arbeidskrav 2 hos én gruppe.

Arbeidskravene må være gjennomført og godkjent innen fastlagt frist for at studenten skal kunne framstille seg til eksamen. Dersom et eller flere arbeidskrav ikke blir godkjent, gis det anledning til å kunne levere en forbedret versjon én gang innen angitt frist.

Eksamen i emnet er en skriftlig individuell semesteroppgave med et omfang på 6 - 8 sider inkludert mellomrom. Skrifttype og skriftstørrelse: Arial / Calibri 12pkt. Linjeavstand: 1,5. Studentene velger selv tema for oppgaven som må godkjennes av faglærer.

En student kan ved ikke bestått levere omarbeidet versjon av oppgaven til sensur én gang.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler for kildehenvisning følges.

Gradert skala A - F.

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

Målgruppe

Utdanningen retter seg primært mot ansatte i folkebibliotek.

Opptakskrav

For opptak til studiet kreves

• generell studiekompetanse

Søkere uten generell studiekompetanse kan vurderes på grunnlag av realkompetanse. Ved vurdering av realkompetanse gjelder generelle bestemmelser fra Retningslinjer for opptak på grunnlag av realkompetanse ved OsloMet - storbyuniversitetet. Som relevant yrkespraksis regnes arbeid i bibliotek. Studieplassene skal, så langt det er mulig, fordeles jevnt på norske fylker som er delaktige i prosjektet «Formidlingskompetanse i folkebibliotek». Søkere med arbeidstilknytning til folkebibliotek som deltar i prosjektet prioriteres før andre søkere. Andre søkere kan vurderes ved ledige plasser. Fylkesbibliotekenes prosjekt «Formidlingskompetanse i folkebibliotek» og fylkesbiblioteksjefene avgjør hvilke kvalifiserte søkere som skal tilbys studieplass.