DIG6100 Digital Art, Culture and Communication Course description

Alle kvalifiserte søkere som ønsker å arbeide som barnehagelærer eller pedagogisk leder i en barnehage.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Formålet med arbeidskrav og faglige aktiviteter med krav om deltakelse som beskrives i den enkelte emneplan er å gi tilstrekkelig grunnlag for å sikre at studenten får faglig oppfølging i emnets innhold og å vurdere læringsutbytteoppnåelse.

Arbeidskrav

Studentene skal gjennomføre de angitte arbeidskrav som spesifiseres i den enkelte emneplan. Dette skal sikre aktiv studentdeltakelse, tydelige krav til studieinnsats og oppnådd læringsutbytte.

Arbeidskrav skal være levert/utført og godkjent innen de fastsatte fristene i undervisningsplanen, hvis ikke trekkes studenten fra eksamen.

Gyldig fravær dokumentert med for eksempel legeerklæring, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få utsatt frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med faglærer. Dersom studenter på bakgrunn av gyldig fravær ikke får levert og godkjent arbeidskrav innen fastsatt andregangsfrist, trekkes studenten fra eksamen og må melde seg opp til neste ordinære eksamen.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til en ny innlevering/utførelse. Studenten må selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, og som ikke har dokumentert, gyldig årsak, får ikke gå opp til eksamen i emnet.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte fag- og emneplan.

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Gjennom studiet skal studentene utvikle ferdigheter og samhandlingskompetanse som er sentrale i kunnskapsområdene. En vesentlig del av læringen er knyttet til erfaringsdeling og utvikling av praktiske ferdigheter, erfaringsdeling, formidling og relasjonskompetanse. Slike ferdigheter og kompetanse kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom samhandling, utøving og reell dialog med blant annet medstudenter og lærere, og ved deltakelse i undervisningen.

Hvilke aktiviteter som har krav til deltakelse framgår av den enkelte emneplanen og er spesifisert i undervisningsplanen. Ved fravær må studenten enten ta igjen undervisningen eller gjennomføre et alternativt faglig opplegg.

Krav om 80 prosent tilstedeværelse i all undervisning

Studiet har krav om 80 prosent tilstedeværelse i all undervisning. Studiet er bygget opp rundt arbeids- og undervisningsformer, med kollektive læringsprosesser som ikke kan erstattes med individuelle studieformer.

Fravær utover 20 prosent medfører at studenten ikke kan avlegge eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil kunne få kompensatoriske oppgaver. Slike kompensatoriske oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 40 prosent, uansett fraværsgrunn. Studenter som blir trukket fra eksamen på grunn av fravær eller manglende gjennomført/godkjent kompensatorisk oppgave må ta emnet på nytt neste gang emnet gjennomføres. Dette vil normalt medføre at studenten blir forsinket i studiet fordi det ikke vil være mulig å ha 80 prosent tilstedeværelse på emner som går samtidig på ulike studieår.

Vurdering er et viktig element i profesjonskvalifiseringen og knyttes til arbeidskrav, eksamener og praksisopplæring. Studentene skal kunne prøves i forhold til forventet læringsutbytte.

Gjennom studiet møter studentene ulike vurderingsformer. Studenten vil prøves i både skriftlige, muntlige og praktiske vurderingsformer. De ulike vurderingsformene skal bidra til progresjon i utdanning og ivareta studenter med ulik bakgrunn og ulike forutsetninger og behov. Detaljerte beskrivelser av vurderingsformer framgår av den enkelte emneplan.

Underveisvurdering knyttes til forventninger og mål gitt i emnet/kunnskapsområdet som en del av læreprosessen. Slike vurderinger kan være muntlige og skriftlige, formelle og uformelle. Sluttvurdering måler og godkjenner oppnådd læringsutbytte, og knyttes til eksamen og praksisopplæring.

Det er studentenes ansvar å gjøre seg kjent med tidspunkt og eventuelle endringer for ulike eksamener. Studenten er selv ansvarlig for å kontrollere at han eller hun er meldt opp til eksamen.

Sensorordning

For å ivareta et eksternt blikk på all vurdering inngår enten ekstern sensur eller tilsynssensur ved de ulike vurderingene i utdanningen. Ved tilsynssensur oppnevnes en tilsynssensor som har i oppgave å evaluere emnets vurderingsprosess og/eller utarbeide kriterier eller veiledning for sensur. Evalueringen dokumenteres i en rapport hvor eventuelle forslag til endringer i vurderingsform og vurderingsprosess framkommer.

Kvalitative vurderingskriterier

A - fremragende: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.

B - meget god: Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet

C - god: Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.

D - nokså god: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet

E - tilstrekkelig: Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.

F - ikke bestått: Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet

Rettigheter og plikter ved eksamen

Eksamenskandidatens rettigheter og plikter framgår av forskrift for studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Kandidaten har plikt til å gjøre seg kjent med bestemmelsene i forskriften. Beskrivelser av den enkelte eksamen finnes i emneplanene.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for barns liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre barnehagelæreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Skikkethetsvurderingen foregår gjennom hele studiet.

For nærmere informasjon om skikkethet se OsloMets nettside https://student.oslomet.no/skikkethetsvurdering

Det vil bli gitt undervisning og veiledning i alle sentrale deler av fagområdet. Det forutsettes at studentene tilegner seg innsikt og ferdigheter gjennom varierte læringsformer som forelesninger, diskusjoner, veiledning, selvstudier og praktisk arbeid. Studentene skal arbeide med å analysere, vurdere, formulere og reflektere over faglige og metodiske problemstillinger, samt lede samtaler og holde egne innlegg.

Studiet gjennomføres på deltid over et semester. Undervisningen er lagt opp med 3-5 samlinger i semesteret. Studiet omfatter omlag 350 arbeidstimer for studenten. Av disse er omtrent 80 timer undervisning og veiledning med lærere på samlinger. De øvrige timer vil være arbeid individuelt og i grupper.

Et arbeidskrav er et obligatorisk arbeid/en obligatorisk aktivitet som må være godkjent innen fastsatt frist for at studenten skal kunne fremstille seg til eksamen. Arbeidskrav vurderes til Godkjent/Ikke godkjent .

Formålet med hvert enkelt arbeidskrav er at studentene selv skal erfare det som har vært gjennomgått på samlingen gjennom eget praktisk arbeid og utprøving. Ett arbeidskrav vil omfatte løsning av en gitt problemstilling gjennom anvendelse relevante verktøy samt utprøving og erfaringsinnhenting ved egen arbeidsplass.

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel legedokumentasjon, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke innfrir arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Studenter som samlet har mer enn 20 prosent fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse, får ikke anledning til å avlegge eksamen. Studenter som står i fare for å overskride fraværskvoten, får skriftlig melding om dette. I dette studiet er det obligatorisk tilstedeværelse på samlingene.

Studenter som får vurderingen Ikke godkjent på hele eller deler av arbeidskravet avtaler selv ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Arbeidskrav:

• Oppgaver gis på samlinger og i mellomperiodene. Det gis til sammen 5 arbeidskrav.

Obligatorisk tilstedeværelse i undervisningen: Studentene kan ikke ha mer enn 20 % fravær i undervisnings- og veiledningssituasjoner der det er krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse:

• faglige innføringer og demonstrasjoner
• felles faglige drøftinger og vurderinger underveis og tilslutt i forhold til studieoppgaver
  • erfaringsinnhenting i bedrifter og skoler
  • gruppe- og prosjektarbeid

Det foretas også en løpende uformell vurdering av studentenes arbeider og innsats i forhold til studiets læringsutbytte. I vurdering av oppgaver underveis tar en sikte på å øve opp studentenes evne til å reflektere over praktiske og teoretiske tilnærmingsmåter. Den endelige formelle vurderingen skjer ved eksamen.

Muntlige og praktiske eksamener skal ha to sensorer da disse eksamensformene ikke kan påklages. Formelle feil kan likevel påklages. Andre eksamensformer kan påklages.

Ny/utsatt eksamen

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen.

Eksamen i emnet er todelt:

1. Muntlig prosjektoppgave som kan gjennomføres i grupper eller individuelt. Prosjektoppgaven skal bestå av følgende to komponenter:

• En enkel digital læringsressurs knyttet til kunst og kultur med prosessdokumentasjon. Skriftlig begrunnelse for de valg som er gjort underveis, basert på valgt målgruppe og målsetting for oppgaven.
• En muntlig presentasjon av prosjektoppgaven for medstudenter og faglærer.

Prosjektoppgaven vurderes som en muntlig eksamen og vurderes av to interne sensorer. Eksamenen kan ikke påklages.

Muntlig prosjektoppgave teller 60 prosent av sluttkarakteren

Oppmelding til ny/utsatt eksamen gjøres av studenten selv. Ny/utsatt eksamen arrangeres normalt sammen, tidlig i påfølgende semester. Ny eksamen - for studenter som har levert eksamen og ikke fått bestått. Utsatt eksamen - for studenter som ikke fikk avlagt ordinær eksamen.

I forbindelse med avsluttende vurdering benyttes en karakterskala fra A til E for bestått (A er høyeste karakter og E er laveste) og F for ikke bestått.

Begge eksamensdeler må være vurdert til karakter E eller bedre for at studenten skal kunne få bestått emne. De to eksamensdelene i avsluttende eksamen gir én sluttkarakter. Denne fremkommer på karakterutskriften.

Studieprogresjon

I henhold til §3 i nasjonal forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanningen (Kunnskapsdepartementet 2012) skal pedagogikk være et sentralt og sammenbindende fag som inngår i alle kunnskapsområdene og ha et særlig ansvar for progresjon og profesjonsretting av utdanningen. Dette innebærer i følge merknader til forskriften at pedagogisk kunnskap skal sikre et felles integrert barnehagefaglig fundament i alle kunnskapsområdene og fordypningen og slik ivareta en gjennomgående profesjonsfaglig og vitenskapelig plattform i en helhetlig og integrert utdanning. Det understrekes videre i merknadene at pedagogikk spesielt skal bidra til studentens danningsprosess, personlige vekst og utvikling, analytiske ferdigheter, integrering av teori og praksis, innsikt i vitenskapelig tenkemåte og etisk refleksjon.

Ansvar for progresjon og profesjonsretting vil bli ivaretatt ved at sentrale aspekter fra barnehagens hverdagsliv vil bli belyst i forhold til relevante temaer i hvert av de seks kunnskapsområdene.

Rent organisatorisk vil de samme aspektene bli drøftet i lys av stadig nye faglige perspektiver. Det vil bli arrangert seminarer der barnehagens hverdagsliv skal være i fokus. Intensjonen med gjennomføring av slike seminarer er å bidra til at studentene gjennom gjentatte drøftinger av samme temaer og begreper i lys av stadig nye faglige perspektiver vil utvikle dypere forståelse av og innsikt i barnehagefaglige temaer som berører hverdagslivet i barnehagen. Gjentakelsene og gjenkjenningen vil for studentene handle om å ta del i dannelsesprosesser som kan føres videre i fordypning og arbeidet med bacheloroppgaven der kunnskapen tas i bruk i et vitenskapelig og profesjonsrettet arbeid

Progresjonskrav

Normal progresjon for en heltidsstudent er å avlegge 60 studiepoeng i løpet av et studieår. Barnehagelærerutdanningen ved OsloMet har bestemte progresjonskrav. Det betyr at studenter må oppfylle følgende for å kunne påbegynne siste studieår:

• Studenten må ha bestått alle kunnskapsområder fra 1.klasse for å begynne på sitt siste studieår.
• Studenten må ha oppnådd minimum 80 studiepoeng ved utgangen av andre studieår for å begynne på siste studieår.
• Praksisperioden må være bestått før studenten kan gå videre på neste studieår.

Studenter som ikke tilfredsstiller studieprogresjonskravet får ett års opphold i ordinært studieløp for å ta opp manglende eksamener/veiledet praksisopplæring.