DATA3730 Introduction to IT research Course description

Project relevant to research: The student group will carry out an IT project as part of a research project at OsloMet or another research or educational institution. Completion of the course requires work on the project corresponding to two days a week over a 12-week period. If the project is carried out during the summer, the work must correspond to four days a week over a six-week period.

In addition to the projects on offer, the individual or student group can find their own relevant research project within an existing project at OsloMet or another research or educational institution. In this case, students must receive formal approval of participation from the head of the research project and have a defined a sub-project that the student/group will work on. The sub-project must be formally approved by the course leader as relevant and as having a suitable theme and scope. If the research project is not carried out at OsloMet, the head of the research project must appoint a project supervisor. In addition, each student group will be assigned an internal supervisor at OsloMet.

This elective course will only run if a sufficient number of students a registered.

No requirements over and above the admission requirements.

After completing the course, the student is expected to have achieved the following learning outcomes defined in terms of knowledge, skills and competence:

Knowledge

The student:

• understands the basic problems relating to carrying out a research project, including professional and research ethics, methods of cooperation, hypothesis formulation and experiments
• has a basic understanding of financing, reporting and the organisational structure of a research project
• understands the possibilities and challenges related to the generalisation of research results

Skills

The student is capable of:

• applying scientific methods, including basic qualitative and/or quantitative methodologies
• searching for, applying and referring to relevant scientific literature
• critically reflecting on the connections between research questions, research design and choice of method

General competence

The student is capable of:

• defining a research issue, research question and relevant methodology
• completing a scientific experiment through e.g. user testing, experiments, questionnaire surveys or prototype implementation
• assessing the quality of the different aspects of a scientific study

Supervision sessions with an internal and/or external supervisor. The students will work in groups of three to five students on a project, which is part of a research project at OsloMet or another institution, in cooperation with the research project’s participants and the relevant research group.

The course can be carried out individually by agreement with the course coordinator.

The projects are chosen/assigned at the start of the semester.

Emnet Profesjoner, klasse, kjønn og (velferds-)stat i det 19. og 20. århundre skal gi et perspektiv på og kunnskap om profesjonenes rolle i det norske samfunnet de siste 150–200 år i komparativt europeisk-amerikansk perspektiv.

Emnet tar utgangspunkt i det omdiskuterte spørsmålet om hvordan et profesjonsbegrep av hovedsakelig amerikansk og britisk opphav kan tilpasses studiet av kontinentaleuropeiske og nordiske samfunnsforhold. Dette spørsmålet forfølges langs tre dimensjoner: (1) forholdet mellom klassesamfunn og «profesjonssamfunn», (2) profesjonenes forhold til staten, med særlig vekt på velferdsstaten, og (3) profesjonsperspektivets relevans for å forstå utviklingen av velferdsstatens kvinnedominerte omsorgsyrker, som sykepleiere, sosialarbeidere, lærere etc.

Som bakgrunn for disse tre hovedspørsmålene vil emnet kort se på hvordan profesjonsbegrepet tidligere er blitt brukt i norsk historieforskning og historisk orientert samfunnsforskning. Mulighetene for å føre sammen et klasse- og profesjonsperspektiv i norsk historie vil drøftes i komparativt perspektiv, med vekt på USA, England og Tyskland. Deretter vil koplingene mellom stat og profesjon belyses teoretisk og empirisk, med hovedvekt på den norske eller nordiske velferdsstaten.

Emnets siste hoveddel tar utgangspunkt i diskusjonene om de kvinnedominerte omsorgsyrkenes profesjonelle status i velferdsstaten. Er dette yrker med svak eller uklar profesjonell status, er de kommet kortere i profesjonaliseringsprosessen enn de «sterke», tradisjonelt mannsdominerte profesjonene, eller er de snarere profesjoner av en bestemt type? Emnet vil anlegge et komparativt internasjonalt perspektiv på de norske omsorgsyrkenes fremvekst og belyse deres plassering i spenningsfeltet mellom ulike idealtypiske profesjonsforståelser som vil knyttes til henholdsvis lege- og presterollen.

A portfolio exam consisting of:

1. A written project report, individual or in groups (max 5 students), 3000 words +/-10 %

2. An oral presentation, individual or in groups (max 5 students), 10 minutes + 5 minutes Q&A

The exam result cannot be appealed.

The portfolio is assessed as a whole and given a single grade, but both the project report and the oral presentation must be passed in order for the portfolio to receive a grade E or higher.

For group projects, all members of the group receive the same grade. Under exceptional circumstances, individual grades can be assigned at the discretion of the project supervisor(s) and Head of Studies.

Etter fullført emne har kandidaten følgende læringsutbytte definert i kunnskap og ferdigheter:

;

Kunnskap

Kandidaten

• har tilegnet seg komparative historiske perspektiver på profesjoner i relasjon til klasse, kjønn og statsutvikling

• har kunnskap om og forståelse av profesjonenes rolle i moderne (norsk) historie, med særlig vekt på velferdsstatens omsorgsyrker

;

Ferdigheter

Kandidaten

• kan resonnere historisk og anvende historisk tenkemåte i eget avhandlingsarbeid

• kan utforme et historisk essay med en klar problemstilling innenfor emnets temaområdea

Undervisningen vil bli gitt i form av forelesninger/seminarer og diskusjoner. Emnets perspektiver og temaområder vil, i den grad det er mulig, bli drøftet i tilknytning til deltakernes avhandlingstema og forskningsinteresser.

Undervisningsmodell: To samlinger a to dager

Aktiv deltakelse i undervisningen er en forutsetning for å utvikle fagforståelse. Det er derfor krav om obligatorisk nærvær på 80 prosent. Emneansvarlig kan i enkelte og særlige tilfeller akseptere unntak fra nærværskravet. I slike tilfeller kan manglende deltakelse i undervisningen kompenseres ved aktiv lesning av den aktuelle pensumlitteraturen.

Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent.