DAPE3800 Technology Management Course description

Emnet teknologiledelse har til hensikt å styrke studentenes evne til å bidra til å lede verdiskaping i organisasjoner. Dette er et introduksjonskurs som skal gi en innføring i sentrale temaer for å kunne forstå verdiskaping, drift av og utfordringer i organisasjoner. Hensikten er at studentene skal oppnå en grunnleggende forståelse for hva en bedrift er og hvordan den fungerer. Nøkkeltema som vil bli behandlet er ledelse, strategi, økonomi, organisasjon, markedsføring og entreprenørskap.

Ingen forkunnskapskrav

Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten kan:

• · forstå hvordan organisasjoner fungerer og skaper verdier
• · gjøre rede for sentrale prinsipper for ledelse og organisering
• · forklare og forstå bedriftsøkonomiens hovedelementer
• · gjennomføre grunnleggende tolkning og analyse av regnskap og budsjetter
• · forklare sentrale begreper knyttet til innovasjon og entreprenørskap
• · ha kjennskap til muligheter og utfordringer knyttet til det å starte en egen bedrift
• · gjøre rede for grunnleggende begreper innen markedsføring

Ferdigheter

Studenten kan:

• · sette seg inn i og forstå hvordan en bedrift fungerer
• · gi råd om ledelse, organisering, og bruk av virkemidler for å oppnå ønskede mål i prosjekter og mindre bedrifter
• · foreta lønnsomhetsvurderinger og vurdere økonomisk risiko
• · utarbeide en forretnings- eller prosjektplan
• · være bevisst en bedrifts etiske utfordringer og samfunnsansvar

Generell kompetanse

Studenten kan:

• · orientere seg i en bedrift og i arbeidslivet
• · foreta økonomiske, etiske og samfunnsmessige hensyn
• · se en tverrfaglig sammenheng på tvers av en organisasjon

Forelesninger, prosjektarbeid (individuell eller i gruppe [maks 4 studenter]), veiledning, presentasjoner, oppgaveøvinger.

Pedagogikk og elevkunnskap har et særskilt ansvar for å integrere teori og praksis slik at utdanningen fremstår som en helhet for studentene. Praksisopplæring omfatter observasjon, planlegging, gjennomføring og refleksjon over undervisning, individuelt og i samarbeid med flere. Undervisning skal gjennomføres i større og mindre grupper.

Etter fullført praksisopplæring i første studieår har studenten oppnådd følgende læringsutbytte:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om lærerens rolle
• har kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer
• har kunnskap om grunnleggende ferdigheter som grunnlag for læring
• har kunnskap om observasjonsmetoder

Ferdigheter

Studenten

• kan sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning
• kan legge til rette for utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter i arbeidet med fagene
• kan bruke ulike arbeidsmåter og læremidler i undervisningen tilpasset 1. - 7. trinn
• kan med utgangspunkt i relevant teori velge og bruke aktuelle kartleggingsverktøy i opplæringen
• kan bruke vurdering som del av læringsarbeidet og legge til rette for elevenes egenvurdering
• kan observere og lede elevers læringsarbeid

Generell kompetanse

Studenten

• kan diskutere undervisning og læring, fag og elever i lys av profesjonelle og profesjonsetiske perspektiver
• kan vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning
• kan håndtere ulike typer tilbakemeldinger

Språk og læring er et arbeidskrav i alle de tre fagene studentene har første studieår. Det er en flerfaglig oppgave knyttet til planlegging og gjennomføring av undervisningsopplegg som har fokus på språk og læring. Studentene får undervisning som støtter opp om temaet i forkant av andre del av praksis, og kommer til praksis med ferdig utarbeidet undervisningsopplegg i matematikk og norsk. Dette skal gjennomføres når kontaktlærer fra HiO er på praksisbesøk. Praksislærer og kontaktlærer skal sammen med studentene evaluere undervisningsoppleggene ved endt gjennomføring.

Grunnlaget for vurdering er læringsutbyttebeskrivelser det enkelte studieår (konkretisert i vurderingsrapporter). Studenten blir vurdert i gjennomføring av undervisning, ved deltakelse i veiledning og gjennom skriftlige refleksjonslogger. Vurdering i praksisopplæringen skal bidra til læring og utvikling hos studentene. Vurderingen skal foregå underveis i praksisperiodene slik at studentene er orientert om hvordan de fungerer i forhold til forventet læringsutbytte det enkelte studieår.

I løpet av praksisperioden skriver studentene ukentlige refleksjonslogger. Innholdet i refleksjonslogger skal knyttes til relevante profesjonstema og vurdering av egen utvikling av lærerkompetanse.

Etter avsluttet praksisopplæring hvert studieår skriver praksislærere en vurderingsrapport som er studentenes sluttvurdering. Vurderingsrapporten underskrives av praksislærer.

Vurdering av studenter i praksisopplæring er et felles ansvar mellom praksislærer, faglærer og rektor. Partene må avklare roller og oppgaver mht. vurdering.

Studenter som står i fare for ikke å bestå en praksisperiode, skal ha melding om dette senest midtveis i praksisperioden. Dersom en student vurderes til "ikke bestått" i en praksisperiode, skal praksisutvalget fatte endelig vedtak om karakteren. Studenter som blir vurdert til "ikke bestått" i en veiledet praksisperiode, kan fullføre det aktuelle semesteret. Deretter må studenten avvente videre studieprogresjon i ett år. Ny praksisperiode gjennomføres neste gang ordinær praksis organiseres, normalt neste studieår. Hvis praksis blir vurdert til "bestått" ved andre gangs forsøk, kan studenten gjenoppta studiet. Hvis praksisperioden blir vurdert til "ikke bestått" ved andre gangs forsøk, må studiet normalt avbrytes. For nærmere presisering av bestemmelsene, se § 4-5 i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo.

Karakteruttrykk

Praksisopplæringen vurderes til "bestått"/"ikke bestått" og må være bestått i første studieår før studenten kan fortsette i andre studieår. Tilsvarende krav gjelder for alle studieår i utdanningen.

Profesjonstemaer

For at studentene skal kunne oppnå det forventede læringsutbyttet er noen nøkkeltema i hvert emne felles for undervisningen og praksisopplæringen. Profesjonstemaer for samarbeidet med praksisopplæringen i emne 1 (første studieår) For mer detaljert informasjon se vurderingsrapport:

• Lærerrollen.
• Klasseledelse og kontaktlærerfunksjon.
• Læreplanarbeid.
• Betydningen av lærerens handlinger for å lede, stimulere, variere, aktivisere og gi læringen retning for alle elever på 1. - 7. trinn.

Hovedområde for samarbeid med fagene i emne 1 (første studieår):

• Grunnleggende ferdigheter og begynneropplæring.
• Planlegging og gjennomføring av undervisningsopplegg med fokus på språk og læring.