CORO7300 Coaching and Relational Leadership in Learning Organisations Course description

CORO7300 legger grunnlaget for å benytte en coachende tilnærming til endrings- og utviklingsprosesser på avdelings- og organisasjonsnivå i lærende organisasjoner. Den coachende lederstilen ses i sammenheng med andre former for utøvende lederskap, og studenten bevisstgjøres på muligheter og begrensninger ved bruk av coachende verktøy og metoder i utviklingsprosesser. Begrepet «lærende organisasjoner» beskrives og konkretiseres, og det fokuseres på utvikling av en organisasjonskultur som bygger på verdibasert ledelse, relasjonsledelse og coachende lederstil.

CORO7200 eller tilsvarende må være bestått for å avlegge eksamen på emne CORO7300

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten har

• kunnskaper om en coachende tilnærming og verktøy til ledelse av endrings- og utviklingsprosjekter i lærende organisasjoner
• forståelse for hvordan medvirkning skapes i utviklingsprosesser
• kunnskap om makt, ansvar og motstand i samarbeid og konflikt i utviklingsprosesser

Ferdigheter

Studenten kan

• planlegge, gjennomføre, reflektere over og vurdere utviklingsprosesser på egen arbeidsplass i samsvar med filosofien om lærende organisasjoner
• lede og strukturere et utviklingsprosjekt på en arbeidsplass ved hjelp av coachende verktøy
• tilrettelegge for at medarbeidernes erfaringer og kompetanse utfordres og anvendes som en ressurs i endrings- og utviklingsarbeid
• gjøre reflekterte valg og anvende verktøy som bidrar til konstruktiv konflikthåndtering
• legge til rette for motivasjon og engasjement i utviklings- og endringsprosesser

Generell kompetanse

Studenten

• har et kritisk forhold til systematisk og grundig utviklingsarbeid og kan anvende forskning som grunnlag for arbeidet
• kan synliggjøre makt- og ansvarsforhold i endrings- og utviklingsprosesser

viser ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenking over egen coachende tilnærming til ledelse

Se punkt om arbeids- og undervisningsformer i programplanen.

Videreutdanningen vil ha en tydelig praksisforankring og har som mål utvikling av studentens profesjonalitet, både i sin rolle i klasserommet og i skolens læringsfellesskap. Det overordnet målet for emnet er at studentene utvikler en handlingsrettet lærerkompetanse i matematikk. Det betyr å kunne legge til rette for praktisk, utforskende og teoretisk arbeid som ivaretar og utvikler elevenes matematikkunnskap. Undervisningen er forskningsbasert og det teoretiske grunnlaget vil omfatte kunnskaper i og om matematikk som fag, om barns læring og utvikling av kunnskap i matematikk, og om undervisning i matematikk. Undersøkende virksomhet og modellering vil stå sentralt gjennom hele emnet.

Bestått matematikk 1 for trinn 1-7, emne 1.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse.

Kunnskap

Studenten

• har inngående undervisningskunnskap i matematikken elevene arbeider med på barnetrinnet, særlig rasjonale tall, bevis, geometri og måling.
• har kunnskap i statistikk, kombinatorikk og sannsynlighetsregning og kan knytte denne kunnskapen til lærestoffet på barnetrinnet
• har kunnskap om matematikkfagets innhold på ungdomstrinnet og overgang barnetrinn/ungdomstrinn
• har kunnskap om vanlige interaksjonsmønster og kommunikasjon knyttet til matematikkundervisning
• har undervisningskunnskap om betydningen av regning som grunnleggende ferdighet i alle skolefag
• har kunnskap om å uttrykke seg muntlig, lese, uttrykke seg skriftlig og kunne bruke digitale verktøy i matematikkfaget
• har kunnskap om et bredt metoderepertoar for undervisning i matematikk

Ferdigheter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere matematikkundervisning for alle elever i trinn 1-7 med fokus på variasjon og elevaktivitet, forankret i forskning, teori og praksis
• har gode praktiske ferdigheter i muntlig og skriftlig kommunikasjon i matematikkfaget, og kompetanse til å fremme slike ferdigheter hos elevene
• kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet og evne til å arbeide systematisk med utforskende aktiviteter, begrunnelser, argumenter og bevis
• kan analysere og vurdere elevers tenkemåter, argumentasjon og løsningsmetoder knyttet til rasjonale tall, bevis, geometri og måling fra ulike perspektiver på kunnskap og læring
• kan bruke og vurdere kartleggingsprøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter for å tilpasse opplæringen til elevenes ulike behov

Generell kompetanse

Studenten

• har forståelse for matematikkfagets betydning som allmenndannende fag og dets samspill med kultur, filosofi og samfunnsutvikling
• har innsikt i matematikkfagets rolle innenfor andre fag og i samfunnet for øvrig
• har innsikt i matematikkfagets betydning for deltakelse i et demokratisk samfunn

Emnet er organisert i tre samlinger i vårsemestret. Hver samling går over to dager. Universitetets digitale læringsplattform vil bli brukt aktivt. Studentene forventes å delta aktivt i samlingene og å ta ansvar for egen læring. Til hver samling er det knyttet arbeidskrav som gir anledning til kompetanseutvikling på egen skole gjennom å reflektere over egen undervisningspraksis i matematikk i lys av forskningsbasert kunnskap i matematikk og matematikkdidaktikk de møter i utdanningen. Arbeidskravene utfordrer studentene til å endre sin undervisningspraksis i tråd med ny forskning innen matematikkdidaktikk. Siden en omlegging av undervisningspraksiser er krevende og forutsetter tid og støtte fra et felleskap, jobber studentene i faste grupper gjennom utdanningen både på samlingene og mellom samlingene.

Arbeidskrav

Arbeidskravene består av tre oppgavebesvarelser i gruppe, der én innebærer kunnskapsdeling i eget kollegium. Omfang: 600-5400 ord per besvarelse. Oppgavebesvarelsene er knyttet til faglige og didaktiske tema, og inkluderer også drøfting av erfaringer i etterkant av arbeid med elever opp mot teorien i kurset (for eksempel observasjon, samtale, undervisning, utprøving av ny faglig og fagdidaktisk kunnskap). Et av arbeidskravene er knyttet til pedagogisk bruk av digitale verktøy i matematikkundervisningen og et er knyttet til deling av erfaringer fra kurset i eget kollegium. Studenter som grunnet dokumentert sykdom blir forhindret fra å delta i gruppearbeid kan gjennomføre arbeidskravet individuelt.

For mer utfyllende informasjon, se programplanen.

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

En vesentlig del av læringen i emnet er knyttet til erfaringsdeling og relasjonskompetanse. Slike ferdigheter og kompetanse kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med blant annet medstudenter og lærere og ved tilstedeværelse i undervisningen. Alle samlinger er derfor obligatoriske.

For mer utfyllende informasjon, se programplanen.