Programplaner og emneplaner - Student
BYVE3300 Statics Course description
- Course name in Norwegian
- Statikk
- Study programme
-
Bachelor's Degree Programme in Civil Engineering
- Weight
- 10.0 ECTS
- Year of study
- 2017/2018
- Curriculum
-
FALL 2017
- Schedule
- Programme description
- Course history
-
Introduction
Emnet gir bakgrunn for elementmetoden (anvendt for staver, bjelker og skiver), slik at studenten kan forstå oppbyggingen av et elementmetodeprogram og forstå begrensninger og muligheter ved elementanalyser. Videre skal emnet gi studentene kunnskap om kapasitetsberegninger av staver, bjelker og rammer innenfor plastisitetsteori og 2. ordens bøyningsteori.
Emnet bygger på BYFE1000 Matematikk 1000, BYPE1100 Fysikk og Mekanikk og BYTS2300 Konstruksjonslære.
Required preliminary courses
Ingen utover opptakskrav.
Learning outcomes
Den bio-psyko-sosiale modellen av helse, sykdom og funksjonshemming er et paradigmeskifte i helsefaglig virksomhet. Emnet følger opp dette skiftet gjennom å definere behandlende og rehabiliterende arbeid som samhandling. Denne samhandlingen tar utgangspunkt i at funksjonsnedsettelsen er omdreiningspunktet i et samarbeid mellom pasienten/klienten, profesjonelle, familien, arbeidsplassen og andre nære sosiale omgivelser. Behandling og rehabilitering finner slik sted i et nettverk av tett forbundne aktører. Emnet tar også opp ulikheter i hvordan sykdom anerkjennes, hvordan omgivelsene kan tilrettelegges for ulikheter i funksjon, og hvordan kronisk syke og funksjonshemmede kan oppleve ulike former for utestenging. Emnet legger vekt på å knytte sammen innsikter fra forskningsresultater og teoriutvikling med det konkrete møtet mellom pasient/rehabiliteringsklient og behandler.
Teaching and learning methods
Studenten må være tatt opp på studiet eller på andre studier innen helse- og sosialfag, idrett, pedagogikk eller samfunnsvitenskapelige fag.
For søkere til enkeltemne:
Emnet tilbys som enkeltemne. Søkere må ha bachelorgrad eller tilsvarende grad av minimum 3 års varighet.
Course requirements
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten har inngående kunnskap om
- den levde kroppen i perspektiver fra fenomenologi og narrativ teori
- kommunikasjon i møtet mellom pasient/klient og profesjonell
- ulikheter i forutsetninger for å ta del i den behandlende og rehabiliterende prosess
- betydningen av pasientens eller rehabiliteringsklientens personlige biografi og livsverden for behandling og rehabilitering
- hvordan omgivelsenes materielle utforming og kulturelle verdier får betydning for behandlings- og rehabiliteringsprosesser
Ferdigheter
Studenten kan
- analysere betydningen av ulike forståelser av forholdet mellom pasient/klient, profesjonell og omgivelser
- analysere samspill mellom profesjonell og pasient/klient med vekt på å fortolke delelementer i relasjoner og allianser
- skrive om sentrale problemstillinger knyttet til samspillets betydning i behandling og rehabilitering
Generell kompetanse
Studenten kan
- analysere mellommenneskelige og sosiale forhold som får betydning for behandlings- og rehabiliteringsprosesser
- analysere samspill mellom profesjonell og pasient/klient med vekt på å fortolke delelementer i relasjoner og allianser
- skrive om sentrale problemstillinger knyttet til samspillets betydning i behandling og rehabilitering
Assessment
Forelesninger, gruppearbeid og seminarer.
Permitted exam materials and equipment
Studenten skal gjennomføre en observasjon av et møte mellom behandler og pasient/rehabiliteringsklient, velge ut tekster fra et fagtidsskrift eller foreta et intervju med en pasient, rehabiliteringsklient eller en fagprofesjonell. Det opparbeidede materialet skal presenteres for medstudenter og faglærer med en varighet på mellom 15 og 20 minutter.
Arbeidskravet må være godkjent før studenten kan levere eksamensoppgaven.
Grading scale
Sentrale temaer i dette emnet er ulike teoretiske perspektiver på hva algebraisk tenkning, elevers potensial om å resonnere algebraisk og undervisningstilnærminger for å støtte opp under barns utvikling av algebraisk tenkning. Forskning om slike teorier danner grunnlaget for studentenes utprøving, drøfting og refleksjoner om egen rolle som matematikklærer. I tillegg vil forskningsperspektivet synliggjøre mulighetene og begrensingene som ligger i empirisk forskning på læring og undervisning i matematikk og hvordan forskningsmetoder kan utnyttes i lærerkollegiet.;
Examiners
Opptak til programmet.
Undervisningen i emne 3 og 4 går parallelt.