Programplaner og emneplaner - Student
BYGG2500 Area planning Course description
- Course name in Norwegian
- Arealplanlegging
- Study programme
-
Bachelor's Degree Programme in Civil Engineering
- Weight
- 10.0 ECTS
- Year of study
- 2022/2023
- Programme description
- Course history
-
Introduction
Emnet gir en innføring i;areal- og transportplanlegging i et bærekraftig perspektiv. Det gis;grunnleggende kunnskap om;det norske plansystemet, en introduksjon i fagets historie, teorier og metoder. Rammer for arealplanlegging belyses i forhold til overordnede føringer (lover og normer etc.), men også i forhold til hvilke kvaliteter (planleggingens verdigrunnlag) som ønskes ivaretatt med planleggingen. Transportsystemet har konsekvenser for alle deler av samfunnet og påvirker miljøet og mennesker i form av luftkvalitet, støy;og;klimaforandring. Det er sterke koblinger mellom arealbruk, transportsystemet, transportutvalg, lokalklima, veg- og vann-, avløps- og overvannsinfrastruktur og bærekraftig utvikling og kurset gir en oversikt over disse koblinger og beskriver strategier for økt bærekraft.;Det teoretiske grunnlaget i emnet understøttes av;laboratoriearbeid som;blant annet;inkluderer opplæring og bruk av relevant programvare.;;
Required preliminary courses
Ingen utover opptakskrav
Learning outcomes
Etter gjennomført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: ;
Kunnskap ;
Studenten har kunnskap om:;
- lovverk, forskrifter, statlige planretningslinjer, veiledninger og kommunale normer knyttet til planutforming og saksbehandling av arealplaner;
- plan- og medvirkningsprosesser og saksgang i planbehandling og bruk av innsigelser;
- utvalgte deler av fagets planleggingshistorie og planleggingsteorier;
- miljø- og planleggingsetikk;
- sammenheng mellom bystruktur og transport og kan redegjøre for bærekraftige areal- og transportløsninger;
- Kost/nytte-analyser og forholdet mellom kostnader;og nytte. ;
- har kunnskap om geografisk informasjon, modellgrunnlag og analysemetoder;
Ferdigheter ;
Studenten kan:;
- utarbeide en reguleringsplan med tilhørende reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse i samsvar med Miljøverndepartementets veiledning for reguleringsplaner, samt overordnede føringer;
- prinsippene for utforming av reguleringsplaner ved bruk av egnet;programvare;;med;tilhørende tekniske planer for Veg, VA (plantegning, lengdeprofiler og tverrprofiler) utføre konsekvensanalyser for områdereguleringsplan og ROS-analyse for detaljreguleringsplan;
- benytte totalstasjon, GNSS-utstyr og beregningsmetoder som er vanlige ved innmåling og utsetting av punkter ifm. Veiprosjekter (fra BYTS2601);
- gjennomføre beregninger og vurderinger av ulike tiltak med hensyn på;tiltakenes;kostnader og;nytte;
Generell kompetanse ;;
Studenten kan:;
- organisere, planlegge og gjennomføre tverrfaglige utredninger, analyser og rapporter.;;
- beskrive politisk saksgang og beslutningssystem for arealplaner i kommuner;
- beskrive prinsipper for utvikling av bærekraftig areal- og transport;
- bruke intervju og litteraturstudier som metoder til utredninger og rapporter;
Teaching and learning methods
- forelesninger;
- selvstudium og gruppearbeid (Problembasert læring, plan- og bygningsloven);
- laboratorium - planopptegning og visualisering;ved bruk av egnet programvare;;
- det vil bli obligatoriske befaringer til boligområder
- det kan bli aktuelt med deltakelse i laboratorieundervisning for modellering og analyser ved bruk av GIS (ATP-modellen);
Course requirements
Følgende arbeidskrav er obligatorisk og må være godkjent for å fremstille seg til eksamen:;
- deltakelse i alle obligatoriske befaringer (inntil 4 dager);
- deltakelse i;labundervisning;i;programvare;;(12;timer);
Assessment
1) Individuell muntlig eksamen (50%).;
2) Mappevurdering med følgende mappekrav (50%).;
;Fire skriftlige innleveringer:;
- Del 1: Reguleringsplan;med tilhørende tekniske planer.;; ; ; ;;
- Del 2: Rapport;fra befaring.
- Del;3:;Individuelt refleksjonsnotat.;
Mappevurdering i del 2 gis en helhetlig vurdering. Alle deler av mappeeksamen må være bestått for at mappen som helhet skal vurderes til bestått.;
Begge deleksamener må være vurdert til bestått for at studenten skal kunne få bestått emne.;
Eksamensdel 1 kan ikke påklages, eksamensdel 2 kan påklages.;
Ved ny/utsatt eksamen gjennomføres del 1 som muntlig eksamen. For del 2 kan en forbedret versjon av mappen leveres.;
Permitted exam materials and equipment
Godkjent av fakultetets studieutvalg 3. juli 2013. Etablert av dekanen 3. juli 2013. Revidert emneplan godkjent på fullmakt av leder i fakultetets studieutvalg 17. november 2014. Redaksjonelle endringer lagt inn 20. februar 2019. Gjeldende fra høstsemesteret 2019.
Lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse er sentral for lærerens profesjonsutøvelse i lærerens daglige arbeid med planlegging, administrasjon, undervisning og evaluering, men også for utvikling av lærerens kompetanse mer generelt. (profesjonsutvikling). Denne kompetansen er en forutsetning for integrering av digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet i alle fag og på alle nivåer i grunnskolen.
Det blir lagt vekt på å gi innføring i grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy og ressurser. Videre drøftes problemstillinger som kan gi perspektiver på muligheter og utfordringer ved integrering av slike verktøy i skolen. Studentene skal oppnå fortrolighet med bruk av digitale enheter og skolerelevante programmer og nettressurser. Gjennom studiet skal studenten kunne legge til rette for undervisning og læring som utvikler elevenes kompetanser for fremtiden. Emnet gir en innføring i pedagogisk bruk av digitale verktøy med vekt på nye arbeidsformer og lærerens rolle i digitale omgivelser. Teknologiens betydning for skole, barnehage, samfunn og arbeidsliv inngår også i emnet.
Grading scale
Bestått/ikke bestått;
Examiners
Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:
Kunnskap
Studenten har
- forståelse for hva digital kompetanse innebærer for skole og læring
- inngående kunnskap om didaktisk bruk av digitale verktøy i skolen
- kunnskap om teorier om arbeids- og læringsformer ved bruk av digitale verktøy og ressurser
- kunnskap om digital dømmekraft, som personvern, opphavsrett, kildekritikk og nettvett i skolen
- kunnskap om etiske og kulturelle problemstillinger relatert til digitale omgivelser
Ferdigheter
Studenten kan
- bruke digitale verktøy i eget administrativt arbeid
- planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning med digitale verktøy
- utvikle og bruke forskjellige arbeidsmåter med digitale verktøy som fremmer elevers læring
- ta i bruk digitale verktøy for tilpasset opplæring
- være rollemodell ved bruk av digitale verktøy
Generell kompetanse
Studenten
- kan ta ansvar for egen læring, gjennom å ta seg fram der lærestoff ikke er ferdig tilrettelagt
- kan bruke digitale verktøy som grunnleggende ferdighet og i samspill med andre grunnleggende ferdigheter
- har reflekterte holdninger til pedagogisk bruk av digitale verktøy og ressurser
- har reflekterte holdninger til teknologiens betydning for etiske problemstillinger i skole og samfunn
- kjenner til de metode- og rolleendringene som bruk av teknologi medfører i skole og opplæring
Overlapping courses
Studiet er nettbasert og basert på egenaktivitet fra studentene. Det tilbys ressurser i form av innledende tekster og instruksjonsvideoer i ferdighetsorienterte emner. Teoretiske emner blir presentert med tekster med tilhørende pensumlitteratur. Til hver modul vil det bli gitt praktiske og/eller teoretiske øvingsoppgaver som skal leveres individuelt. Noen av disse oppgavene inngår i arbeidskrav.