BVUH3100 Placement in the Professional Field of Child Protection Work Course description

Emnet 3A omfatter aktivitetsfagsundervisning og praksis i barnevernspedagogers yrkesfelt. I praksisperioden skal studentene tilegne seg kunnskap om barnevernet og hvordan man jobber i ulike deler av praksisfeltet.

3.1 Aktivitetsfag

3.1. er en videreføring av kunnskap og ferdigheter studentene tilegnet seg om bruk av aktiviteter tidligere i studiet. Studenten skal fordype seg i et nytt aktivitetsfag, og kunne bruke det valgte faget som del av utøvende sosialpedagogisk arbeid.

3.2 Yrkespraksis tredje studieenhet

3.2 omfatter obligatorisk veiledet yrkespraksis (inkludert praksisseminarer). I praksisperioden skal studentene tilegne seg kunnskap om barnevernet og om hvordan man jobber i ulike deler av feltet. Å møte etablerte yrkesutøvere og barnevernets klienter, er viktig for å utvikle profesjonelle holdninger og ferdigheter. I yrkespraksis skal studentene under veiledning øve seg i konkrete arbeidsoppgaver som er aktuelle for barnevernspedagoger. Det gis også muligheter for praksis i utlandet. Emnet styres av praksisreglementet. Reglementet ligger som vedlegg i programplanen. Les også informasjonen i programplanens innledning.

Ingen forkunnskapskrav.

3.1 Aktivitetsfag

Kunnskaper

Etter gjennomført emne har studenten bred kunnskap om:

• hvordan aktiviteter, lek og estetiske uttrykk brukes i sosialpedagogisk arbeid og er del av barn og unges symbolske kommunikasjon, og kan knytte dette til relevant faglitteratur.
• hvordan aktiviteter, og estetisk uttrykk bidrar til å få frem ulike følelser som for eksempel tillit, trygghet, og evnen til å stole på seg selv og andre, og at mestring gir rom for ny selvforståelse og utvikling

Ferdigheter

Studenten kan:

• anvende aktiviteter for å bygge relasjoner på ulike arenaer som barnevernspedagoger arbeider

• reflektere over egen faglig utøvelse, og beherske bruken av aktiviteter og estetiske metoder i samhandling, kommunikasjon og i den profesjonelle samtalen med barn og unge

Generell kompetanse

Studenten har:

• innsikt i estetisk dannelse, hvordan man opptrer profesjonelt og hvordan man kan bruke aktiviteter og estetiske metoder i sosialpedagogisk arbeid

3.2 Yrkespraksis tredje studieenhet

Kunnskaper

Etter gjennomført emne skal studenten ha:

• bred kunnskap om hvordan de ulike praksisplassene er organisert og hvilket mandat som styrer virksomhetene
• bred kunnskap om ulike forvaltningsnivåers oppgaver og hvordan oppgavene er fordelt mellom dem
• bred kunnskap om hva som fremmer barns deltakelse og medvirkning
• inngående kunnskap om relasjonsbygging med barn og ungdom og deres familier
• bred kunnskap om tverrsektorielt/tverrprofesjonelt arbeid innenfor helse- og sosialsektoren
• god innsikt i hvordan barnevernsarbeid utøves i et maktfelt

Ferdigheter

Studenten skal kunne:

• forberede, gjennomføre og evaluere samtaler med barn, unge og familier
• sette i gang sosialpedagogiske aktiviteter sammen med barn og unge
• bidra til at barn får oppfylt sine rettigheter på det aktuelle arbeidsfeltet
• samhandle på tvers av profesjoner og arbeidsfelt
• redegjøre for å begrunne faglige valg
• mestre skriftlige sjangere i bruk på praksisstedet - eksempelvis rapporter, journalnotater, møtereferater, utkast til fylkesnemndsrapport og leserinnlegg i mediene
• reflektere over faglig og personlig kompetanse i veiledning
• være i stand til å forberede og lede møter
• være i stand til å reflektere over og formidle sine erfaringer fra praksis sammen med medstudenter
• dokumentere egen læringsprosess
• reflektere over praksisstedets arbeidsmåter og kulturelle verdier og normer

Generell kompetanse

Studenten kan:

• ta medansvar for sosialpedagogisk arbeid og fagutvikling på arbeidsplassen
• reflektere kritisk over egen yrkesutøvelse
• identifisere etiske dilemmaer og begrunne faglige og etiske valg
• reflektere over hvordan egne livserfaringer og verdier kan utfordres i møte med andres perspektiver, posisjoner og kulturelle bakgrunn

3.1 Aktivitetsfag

Aktivitetsfag som valgfag går over seks sekstimersdager i løpet av en toukersperiode. Studentene får presentert de ulike valgfagsalternativene i løpet av siste semester i 2. studieenhet, og forhåndsvelges. Det etterstrebes en mest mulig rettferdig fordeling av studenter på de ulike valgfagene. Det kreves aktiv deltakelse fra alle studenter i de ulike valgfagsgruppene.

3.2 Yrkespraksis tredje studieenhet

Praksisperioden varer i 13 uker. Studenter med yrkespraksis i skolens praksisområde får besøk av kontaktlærer fra skolen en gang i løpet av praksisperioden. Det arrangeres praksisforberedende samlinger på skolen før praksis og praksisformidlingsverksted i etterkant av praksis. Seminarene består av forelesninger kombinert med gruppearbeid.

.3.1 Aktivitetsfag

Obligatorisk undervisning

Aktivitetsfag er obligatorisk.

Det er krav til 80 % nærvær i de fag/emner som har obligatorisk undervisning.

Ved alt fravær over 20 % gis et omfattende alternativt arbeidskrav som kompensasjon for fraværet.

Ved fravær utover 40 % mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen.

Den enkelte student har selv ansvar for å få dokumentert sin tilstedeværelse. Lengden på undervisningsdagene vil variere, og den enkelte student har ansvar for å holde seg orientert om timeplanen

3.2 Yrkespraksis tredje studieenhet

Obligatorisk deltakelse

Praksisseminarene er obligatorisk. Tilstedeværelse godkjennes etter innlevering av eksamen og før sensur.

Det er krav til 80 % nærvær i de fag/emner som har obligatorisk undervisning.

Ved alt fravær over 20 % gis et omfattende alternativt arbeidskrav som kompensasjon for fraværet.

Ved fravær utover 40 % mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen.

Den enkelte student har selv ansvar for å få dokumentert sin tilstedeværelse. Lengden på undervisningsdagene vil variere, og den enkelte student har ansvar for å holde seg orientert om timeplanen.

Praksisperioden er obligatorisk reguleres av praksisreglementet.

Arbeidskrav

Det er ingen arbeidskrav i dette emnet.

I siste fase av praksisoppholdet leverer studentene en individuell skriftlig praksisoppgave.

Studenter som ikke består praksisoppgaven kan levere omarbeidet versjon til ny eksamen én gang. Studenter som stryker to ganger må levere ny problemstilling.

En eventuell ny og utsatt eksamen blir arrangert i påfølgende semester.

Emnet tar utgangspunkt i teorier om aktivitet, deltagelse og inkludering fra ergoterapi, og aktivitetsvitenskap og andre fag for å forstå hverdags- og arbeidsliv, men også hva som kan hemme og fremme deltagelse gjennom livsløpet. Hovedfokus er utvikling av intervensjoner for å fremme helse, aktivitet og samfunnsdeltagelse, oversikt over ulike former for intervensjoner og kritisk analyse av disse. Temaer som empowerment, bedringsprosesser, motivasjon og klientsentrert praksis står sentralt. Fokus er også på samfunnsmessige utfordringer som inngår i utviklingen av et mer inkluderende arbeidsliv og samfunn.

Studenter vil ha mulighet til å videreføre temaer fra dette emnet når de senere tar MAERGD4100, Kunnskapstranslasjon.

Studenten må være tatt opp på studiet.

Forkunnskapskrav for søkere til enkeltemne

Studenten må ha bachelorgrad i ergoterapi.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten har

• inngående kunnskap om hvordan hverdags- og arbeidsliv kan forstås ut fra aktivitetsvitenskap og teorier om aktivitet
• oversikt over forskningsmetoder anvendt innen intervensjonsforskning rettet mot hverdags- og arbeidsliv
• inngående kunnskap om ulike perspektiver for å forstå hverdags- og arbeidslivet i relasjon til helse og samfunnsdeltakelse
• inngående kunnskap om fasiliterende faktorer og barrierer for arbeidsdeltagelse
• inngående kunnskap om relasjoner mellom hverdags- og arbeidsliv
• inngående kunnskap om enkeltintervensjoner og programmer hvor tilrettelegging er tiltak

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende kunnskapsgrunnlaget for ergoterapi og aktivitetsvitenskap til intervensjonsutvikling og forskning på hverdags- og arbeidsliv
• analysere og anvende utvalgte teorier og modeller relatert til hverdags- og arbeidsliv
• anvende forskningslitteratur om intervensjoner som har relevans for hverdags- og arbeidsliv
• kritisk analysere relasjonen mellom profesjonell intervensjonspraksis, -empowerment-, bedringsprosesser, motivasjon og klientsentrert praksis
• kritisk vurdere og bruke resultater fra primær- og sekundær intervensjonsforskning for å fremme deltagelse i hverdags- og arbeidsliv
• utvikle kunnskap om enkeltintervensjoner og -programmer som bruker tilrettelegging for å fremme deltagelse i hverdags- eller arbeidsliv
• analysere intervensjonsbeslutninger i relasjon til kontekst, etnisitet, kjønn og sosial tilhørighet

Generell kompetanse

Studenten kan

• formidle forskningsresultater til medstudenter, kolleger og allmennheten
• reflektere kritisk over hvilken betydning aktivitetsmønster, livsstil, kultur, alder, sosial tilhørighet og kjønn har for deltagelse i hverdags- og arbeidsliv