BVUD1010 Childhood, Development and Social Pedagogy Course description

FAGPLAN

Matematikk 1 (30 studiepoeng)

Matematikk 2 (30 studiepoeng)

Mathematics 1 (30 ECTS credits)

Mathematics 2 (30 ECTS credits)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 10. november 2016 Revisjon vedtatt på fullmakt av leder i studieutvalget 2. oktober 2017 Redaksjonelle endringer lagt inn 7. juni 2018, 9. august 2019 og 25. november 2019 Gjeldende fra høstsemesteret 2020

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 1-7 av 1. september 2016, revidert 17. oktober 2018, og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7 ved OsloMet - storbyuniversitetet, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Matematikk er en bærebjelke i vår tids teknologiske utvikling, og matematisk kunnskap er et viktig element i mange fagområder og virksomheter. Formålet med matematikkfaget i grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 er at studentene skal tilegne seg en solid oversikt og trygghet i skolefaget matematikk og bli i stand til å undervise etter gjeldende læreplan på en faglig trygg og reflektert måte. Barnetrinnet trenger matematikklærere som kan inspirere og motivere, utfordre og støtte elevene i deres faglige utvikling. Det betyr å kunne legge til rette for praktisk, utforskende og teoretisk arbeid som ivaretar og utvikler elevenes matematikkunnskap. Dette stiller store krav til lærernes faglige, didaktiske og metodiske kompetanse.

Studentene vil få økt innsikt både i de begrepene som er aktuelle for elever på barnetrinnet og i relasjoner mellom begrepene. Elevperspektivet vil være framtredende i alle emnene. For alle elever er det viktig at de får mulighet til å bygge opp matematisk kompetanse ut fra egne forutsetninger. Dette fordrer at lærerstudentene utvikler en grundig undervisningskunnskap i matematikk. I tillegg må studentene også ha didaktisk kompetanse som gjør at de kan sette seg inn i elevenes perspektiv og læringsprosesser, og gjennom variasjon og tilpasning kunne tilrettelegge matematikkundervisning for elever med ulike behov og med ulik kulturell og sosial bakgrunn på en slik måte at matematikk framstår som et meningsfullt fag for alle elever.

Undervisningen skal på den måten medvirke til at elevene opplever matematikkens rolle i en kulturell og samfunnsmessig sammenheng. Studentene må kunne se på matematikk som en skapende prosess og kunne stimulere elevene til å bruke sine kreative evner. Til dette ligger også å se muligheter og utfordringer forbundet med matematikkundervisning i det mangfoldige klasserommet.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7.

Opptakskrav

Matematikk 1 (emne 1, 2 og 3) er obligatorisk i femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7. Matematikk 2 (emne 4) er tilgjengelig som valgfag for aktive studenter ved grunnskolelærerutdanningen og lærerutdanning for tospråklige lærere på OsloMet - storbyuniversitetet, i tråd med utdanningenes programplaner. Interne søkere som søker opptak til Matematikk 2 mens de fortsatt er aktive på Matematikk 1, kan få opptak uten å ha fullført Matematikk 1.

Eksterne søkere må ha bestått lærerutdanning som kvalifiserer for arbeid i skolen.

Opptak til Matematikk 2 (emne 4) krever fullført Matematikk 1 (emne 1, 2 og 3) eller tilsvarende.

Søkere som Utdanningsdirektoratet har vurdert til å ha lærerutdanning fra utlandet, men som mangler fag/studiepoeng for å bli godkjent lærer i norsk grunnopplæring, kan også søke. Slike søkere må i tillegg oppfylle kravet til generell studiekompetanse.

Læringsutbytte

Læringsutbyttet er nærmere beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Matematikk 1 (30 studiepoeng) er bygget opp av tre emner à 10 studiepoeng. Matematikk 2 (30 studiepoeng) består av ett emne på 30 studiepoeng. Matematikk 2 bygger på Matematikk 1. Minste kompetansegivende enhet for dette faget er 30 studiepoeng.

Fagets oppbygging er:

Høst: M1GMT1100 Matematikk 1, emne 1, 10 studiepoeng

Vår: M1GMT1200 Matematikk 1, emne 2, 10 studiepoeng

Høst: M1GMT2100 Matematikk 1, emne 3, 10 studiepoeng

Høst: M1GMT3100 Matematikk 2, emne 4, 30 studiepoeng

Flerfaglige temaer

I alle emner inngår det flerfaglige temaperioder, der flere fag er involvert i undervisningen om samme tema. I emne 1 er det flerfaglige temaet språk og læring. I emne 2 er det flerfaglige temaet vurdering. I emne 3 er det flerfaglige temaet begynneropplæring. I emne 4 er fokuset for det flerfaglige temaet bærekraftig utvikling.

Klasseledelse og lærerrollen sett fra faget

Studenten skal utvikle ulike strategier for klasseledelse. I tillegg til aspektene tilknyttet klasseledelse som studentene jobber med innenfor pedagogikk og elevkunnskap skal studentene i matematikk bli kjent med betydningen av og strategier for faglig styrt klasseledelse. Som framtidig matematikklærer skal studenten støtte elevene i deres tro på seg selv og at en gjennom hardt arbeid, individuelt og kollektivt, utvikler forståelse av matematiske ideer og sammenhenger.

Begynneropplæring

Det legges spesielt vekt på begynneropplæring i emne 3. Her skriver studentene et flerfaglig FoU-arbeid om begynneropplæring med fokus på elever på 1.-4. trinn. Studentene skal opparbeide seg dybdekunnskap i og om matematikk i begynneropplæringen.

Tilpasset opplæring

I alle emner er det en viktig kompetanse å kunne variere, tilpasse og tilrettelegge matematikkundervisningen for elevene. Studenten skal utvikle evnen til å kunne tilrettelegge for tilpasset opplæring for alle elever gjennom arbeidsoppgaver, lærestoff, intensitet i opplæringen, organisering av opplæringen, læremidler og arbeidsmåter i matematikk. Studenten skal tilegne seg kompetanse i å tilpasse opplæringen til mangfoldet i elevgruppen. Inkludert i dette er kunnskap om elevers rett til fritak fra læreplanen som medfører utvikling av individuelle opplæringsmål. Matematikkvansker og tiltak for å møte behovene til høyt presterende elever, blir spesielt behandlet i emne 3.

Vurdering - kartleggingsverktøy og oppfølging

Studenten må kunne utvikle og kommunisere tydelige mål for opplæringen med utgangspunkt fra læreplanen. Gjennom alle emnene arbeides det med å forstå ulike elevers tankegang. I emne 2 arbeides det spesielt med vurdering i matematikkfaget, og et av arbeidskravene er rettet spesielt mot vurdering i barnetrinnets matematikk. Vurdering i matematikkfaget inkluderer bruk og vurdering av kartleggingsprøver, nasjonale prøver, diagnostiske prøver og ulike observasjons- og vurderingsmåter. Dette sees i sammenheng med tilpasset opplæring.

Grunnleggende ferdigheter

Undervisningen i matematikk ivaretar på ulike måter i alle emner de fem grunnleggende ferdigheter å uttrykke seg muntlig, lesing, skriving, regning og digitale ferdigheter.

Digital kompetanse

I emnene blir det brukt relevante digitale hjelpemidler. Det legges vekt på å utvikle studentenes matematiske kompetanse i og med bruk av digitale verktøy for alle deler av læringsarbeidet. Som framtidig lærer må studenten være i stand til å benytte digitale hjelpemidler i planlegging, gjennomføring og evaluering av læringsarbeidet. Dette innebærer også å kunne velge og vurdere egnet digitale verktøy i elevenes læringsarbeid. For eksempel regneark, graftegnere og geometriprogrammer.

Lærerarbeid i det mangfoldige klasserommet

Studentene skal tilegne seg kunnskap og ferdigheter som gjør dem i stand til å møte og forstå ulikheter og bruke mangfoldet som en ressurs i matematikkfaget. Studentene skal forstå hvordan barn og unges identitet blir dannet og utviklet i et samfunn med stort mangfold. I matematikkfaget betyr dette å se muligheter og utfordringer forbundet med matematikkundervisning i det mangfoldige klasserommet. Studentene skal få kompetanse og kunnskap om kjønns- og likestillingsutfordringer i matematikkfaget. Studentene vil arbeide med regnealgoritmer og metoder fra ulike land og kulturer. Her er også historiske perspektiver som tar for seg matematikkens utvikling i ulike kulturer sentral.

Overgangen mellom trinnene når det gjelder eget fag

I studiet vektlegges det at studenten ser sammenhenger i matematikk og skolefaget matematikk. Utdanningen gir studenten horisontkunnskap i matematikk gjennom å arbeide med matematikk og matematikkdidaktikk knyttet til 1-7. trinn. I emne 2 arbeides det med overgangen mellom barnetrinn og ungdomstrinn. I emne 3 arbeides det med begynneropplæring. Her inngår det også overgangen mellom barnehage og skole.

Estetiske arbeidsmåter

Matematikk er et skapende og kreativt fag. Opplæringen i alle emner har innslag av utforskende, lekende og kreative aktiviteter. I emne 3 har studentene arbeidskrav med estetiske arbeidsmåter.

Internasjonale perspektiver

Matematikk er en del av den globale kulturarven vår. Alle emnene bygger på internasjonal forskning om elevers læringsprosesser i matematikkfaget. I alle emner er deler av pensumlitteraturen engelsk eller skandinavisk og inkluderer internasjonale perspektiver. I emne 4 jobbes det med sammenlikning og analyse av matematikkundervisning sett i lys av ulike kulturelle kontekster.

Praksistilknytning

Arbeid med og vurderinger av fagdidaktiske spørsmål inngår som en viktig del av faget. Studentenes arbeid med og erfaringer fra praksis i matematikkundervisning skal eksplisitt trekkes inn som en del av undervisningen. I tillegg til den ordinære praksisopplæringen vil studiet legge opp til hospitering ved skoler. Hospiteringen benyttes for at studentene skal gjennomføre observasjon og utprøving av undervisningsopplegg, slik at opplegg og teorier som blir tatt opp i emnene, kan bli prøvd ut i samhandling med elever.

Forskningsforankring

Under studiet arbeides det med å utvikle studentens kompetanse i å nyttiggjøre seg forskning i utøvelsen av lærerprofesjonen. Studenten skal tilegne seg ferdigheter til å finne, forstå, vurdere, anvende og bidra til forsknings- og utviklingsarbeid. Gjennom møte med forskning skal studentene utvikle kritisk refleksjon over egen praksis. Emnene er forankret i internasjonal og nasjonal forskningslitteratur. Studentene arbeider med et FoU-arbeid i begynneropplæring i emne 3, og i emne 4 er den ene deleksamenen en større FoU-oppgave.

Psykososialt læringsmiljø

Studentene bevisstgjøres på matematikkfagets egenart som et fag hvor prestasjoner blir veldig synlig. Dette knyttes inn mot elevens psykososiale læringsmiljø. I emne 3 arbeides det med lærerens rolle i å etablere en klasseromkultur hvor elever tør å komme med sine løsninger, hvor det er akseptert å forsøke selv om det blir feil, hvor elever lytter til hverandres forklaringer og elevene argumenterer på fagets premisser. Det arbeides med temaet matematikkvansker. I tillegg har studentene en temauke om psykososialt læringsmiljø i løpet av emne 3.

Bærekraftig utvikling

Matematikk er en viktig del av utviklingen i samfunnsområder som teknologi, energiforvaltning og byggevirksomhet. Solid kompetanse i matematikk er dermed en forutsetning for en bærekraftig utvikling av samfunnet. I emne 4 er kritisk matematikkforståelse en viktig del av emnet, og bærekraftig utvikling er organisert i en flerfaglig tema.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

Studentene vil møte varierte arbeidsformer i emnene: forelesninger, studentsentrerte arbeidsøkter, undervisningsøvelser, gruppearbeid, regneverksted, selvstudier, skriftlige og muntlige arbeidskrav og seminarer. Studentene forventes å ta ansvar for egen læring gjennom framlegg, kollokvier og ved fortløpende vurdering av egen læringsprosess.

Teoretisk arbeid i faget knyttes nært til praktisk tilrettelegging av undervisning i faget. Arbeid med og vurderinger av fagdidaktiske spørsmål inngår som en viktig del i emnene. Studentenes arbeid med og erfaringer fra praksis i matematikkundervisning blir eksplisitt trukket inn som en del av undervisningen. I tillegg til den ordinære praksisopplæringen vil studiet legge opp til hospitering ved skoler. Hospiteringen benyttes for at studentene skal gjennomføre observasjon og utprøving av undervisningsopplegg, slik at opplegg og teorier som blir tatt opp i emnene, kan bli prøvd ut i samhandling med elever.

Praksisopplæring

Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen og fagplan for praksis.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Arbeidskrav kan involvere fremføringer og muntlig/skriftlig respons på andres arbeidskrav. Nærmere retningslinjer gis i de ulike arbeidskravene. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Frist for ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet bestemmes av faglærer i hvert enkelt tilfelle.

Arbeidskrav vurderes til" Godkjent" eller" Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen" Ikke godkjent", har anledning til én ny innlevering. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Arbeidskrav omfatter også krav om tilstedeværelse. Nyere forskning anbefaler at matematikkdidaktikk i lærerutdanningen skal vektlegge handlingskompetanse. I alle emner i Matematikk trinn 1-7 blir undervisningen lagt opp i tråd med disse anbefalingene. Dette forutsetter samhandling med andre studenter og faglærere om sentrale utfordringer i faget, vurdering av undervisning og undervisningsøvelser. Denne delen av en lærers handlingskompetanse kan ikke tilegnes kun ved lesing, men må opparbeides i reell dialog og ved tilstedeværelse i undervisningen. Det kreves derfor oppmøte på minimum 80 % i alle emner. Ved fravær utover 20 %, og inntil 40 %, vil det gis kompensatorisk arbeid som kan inkludere krav om oppmøte. Form og omfang bestemmes av faglærer. Ved fravær utover 40 % vil studenten trekkes fra eksamen i emnet. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse og eventuelt kompensatorisk arbeid. Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Se den enkelte emneplan for informasjon om vurderings-/eksamensformer.

Vurderingskriterier for emne 1, emne 2 (deleksamen 1), emne 3 og emne 4 (deleksamen 1)

A, fremragende: Fremragende prestasjon. Kandidaten viser svært god faglig og didaktisk kunnskap, og svært god evne til selvstendig bruk av kunnskapen, kritisk og kreativt. Viser særdeles god oversikt over emnets faglige og didaktiske innhold, høyt refleksjonsnivå med hensyn til læringsmål, matematikkens egenart og lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Svært gode evner til å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar presist.

B, Meget god: Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god faglig og didaktisk kunnskap, og meget god evne til selvstendig bruk av kunnskapen, kritisk og kreativt. Viser meget god oversikt over emnets faglige og didaktiske innhold, og meget god evne til refleksjon over læringsmål, matematikkens egenart og lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Meget gode evner til å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar presist.

C. God: Jevnt god prestasjon. Kandidaten viser god innsikt i faglig og fagdidaktisk innhold med god evne til refleksjon og selvstendig bruk av kunnskapen. Viser god evne til refleksjon over læringsmål, matematikkens egenart og lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Kandidaten viser gode evner til å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar presist.

D, Nokså god: En prestasjon med enkelte vesentlige mangler. Kandidaten viser en del innsikt i de viktigste elementene av faglig og fagdidaktisk innhold, med en viss grad av evne til refleksjon og selvstendig bruk av kunnskapen. Kandidaten viser noe evne til refleksjon over læringsmål, matematikkens egenart og lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Kandidaten viser noe evne til å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar presist.

E, Tilstrekkelig: Prestasjon som tilfredsstiller de faglige minimumskravene til kunnskap, men hvor kunnskapen anvendes på en mindre selvstendig måte. Kandidaten har noe innsikt i viktige elementer av faglig og fagdidaktisk innhold, men kandidatens innsikt er ufullstendig og preget av begrenset forståelse for sammenhengene i emnet. Kandidaten bruker kunnskapen på en lite selvstendig måte og viser lavt refleksjonsnivå om læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Kandidaten viser noe evne til å redegjøre for faglig innhold, oppfatte problemstillinger og begrunne sine svar.

F, Ikke bestått: Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Utilstrekkelig kunnskap om fag og fagdidaktikk og om lærerens rolle for hvordan barns matematiske kompetanse utvikler seg. Viser lite innsikt i sammenhengen i det faglige innholdet og liten eller ingen evne til å bruke kunnskapen på en selvstendig måte.

Vurderingskriterier for emne 4 (deleksamen 2, FoU-oppgaven)

A, Fremragende: Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne, stor faglig oversikt og stor grad av selvstendighet. Arbeidet er særlig godt utformet både innholdsmessig og språklig.ing

B, Meget god: Meget god prestasjon som viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. Arbeidet er svært godt utformet både innholdsmessig og språklig.

C, God: Solid prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de fleste områder. Arbeidet er godt utformet både innholdsmessig og språklig.

D, Nokså god: En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. Arbeidet er nokså godt utformet både innholdsmessig og språklig.

E, Tilstrekkelig: Prestasjon som tilfredsstiller minimumskrav, men ikke mer. Arbeidet er tilfredsstillende utformet både innholdsmessig og språklig.

F, Ikke bestått: Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.

Utfyllende kriterier framgår av retningslinjer som gjøres tilgjengelig ved starten av emnet.

Rettigheter og plikter ved eksamen Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet - storbyuniversitetet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Kunnskaper

Etter gjennomført emne skal studenten ha

• kunnskap om grunnleggende tema innen barn og unges psykologiske utvikling, sosialisering og oppdragelse
• kunnskap om at kjønn, kultur, familieformer og klasse har betydning for barn og unges utvikling og deltakelse i samfunnet
• kunnskap om formål og arbeidsmåter innen sosialpedagogisk og miljøterapeutisk arbeid med barn og unge
• kunnskap om vitenskapsteoretiske begreper og grunnlagsforståelser
• kunnskap om betydningen av etikk i praktisk arbeid med mennesker
• kunnskap om hvordan musikk, drama og forming kan benyttes i sosialpedagogisk arbeid
• kunnskap om barnevernets organisering, rammer og samfunnsoppdrag
• kunnskap om barnevernets historie i Norge
• kunnskap om grunnbegreper og prinsipper i velferdsretten
• kunnskap om juridisk metode og rettskildelære
• kunnskap om grunnleggende søketeknikk og kriterier for å vurdere kildekvalitet

Ferdigheter

Studenten skal

• kunne identifisere sentrale faglige perspektiver og vise at de har betydning for hvordan vi forstår og begrunner faglige avgjørelser
• kunne sette i gang og lede ulike aktiviteter
• kunne gjennomføre et livsformsintervju for å utforske barnets hverdagsliv
• delta og gjennomføre samtaletrening i grupper
• kunne finne fram til og anvende relevante rettskilder
• kunne utvikle ferdigheter i studiemetodikk og kunne samhandle med andre om faglige spørsmål
• kunne komme i gang med å skrive faglige tekster og anvende mal for oppgaveskriving
• kunne foreta enkle søk etter ulike typer dokumenter, legge inn reservasjoner og håndtere egne lån i Oria
• kunne velge pålitelige kilder for informasjonsinnhenting

Generell kompetanse

Studenten skal

• vise respekt for andre og bidra til et aksepterende, inkluderende og åpent studiefellesskap
• reflektere over betydningen av egen og andres oppvekst og kulturbakgrunn og hvordan det innvirker på en profesjonell rolle
• få forståelse for hvordan aktivitetsfagene inngår i barnevernspedagogens relasjonskompetanse

Samlingene på skolen organiseres som seminarer og arbeidsmåtene veksler mellom forelesninger, arbeid i grupper, individuelt arbeid og veiledning.

All undervisning i deltidsårene er obligatorisk.

Det er krav til 80 prosent nærvær i de fag/emner som har obligatorisk undervisning. Ved alt fravær over 20 prosent gis et omfattende alternativt arbeidskrav som kompensasjon for fraværet.

Ved fravær utover 40 prosent som ikke kan dokumenteres med gyldig sykemelding/legeerklæring, mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen.

Den enkelte student har selv ansvar for å få dokumentert sin tilstedeværelse. Lengden på undervisningsdagene vil variere, og den enkelte student har ansvar for å holde seg orientert om timeplanen.

Arbeidskrav

Det gis tre arbeidskrav i dette emnet.

Arbeidskrav i sosialpedagogikk

Det skal skrives et individuelt arbeidskrav på 2000 ord +/- ti prosent.

Arbeidskrav i aktivitetsfag

Det skal skrives et individuelt arbeidskrav på 2000 ord +/- ti prosent.

Arbeidskrav i psykologi

Det skal skrives et individuelt arbeidskrav på 2000 ord +/- ti prosent.

Emnet 1A avsluttes med en individuell skriftlig skoleeksamen på fem timer. Vurderingsuttrykket er en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått. Det benyttes en intern og en ekstern sensor på hver besvarelse.

En eventuell ny og utsatt eksamen blir arrangert i slutten av semesteret eller i påfølgende semester.

Hjelpemidler til vurdering/eksamen

Norges Lover og/eller lovsamling for helse- og sosialsektoren og andre ukommenterte særtrykk av lover og forskrifter. Utskrifter fra Lovdata er ikke tillatt.

Pensumliste

Aagre, Willy. 2014. Ungdomskunnskap: Hverdagslivets kulturelle former . 2. utg. Bergen: Fagbokforlaget. [S. 13-195] (183 s.)

Andenæs, Agnes. 1991. "Fra undersøkelsesobjekt til medforsker? Livsformsintervju med 4-5-åringer."Nordisk Psykologi, 43 (4): 274-292. doi: 10.1080/00291463.1991.11675821. (18 s.)

- - -. 2012. "Hvilket barn? Om barn, barndom og barnehage." Nordisk Barnehageforskning, 5 (1): 1-14. doi: 10.7577/nbf.316. (14 s.) Elektronisk versjon av Hvilket barn? Om barn, barndom og barnehage

Bendiksen, Lena R. L. og Trude Haugli. 2015. Sentrale emner i barneretten . 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget. [Kap. 1, 2 ,3 og 4, s. 17-55] (48 s.)

Bjørkvold, Jon-Roar. 2007. Det musiske menneske . 8. utg. Oslo: Freidig forlag. [29-69] (40 s.)*

Bunkholdt, Vigdis og Inge Kvaran. 2015. Kunnskap og kompetanse i barnevernsarbeid . Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1, 2 og 3] (50 s.)

Bø, Inge. 2012. Barnet og de andre: Nettverk som pedagogisk og sosial ressurs . 4. utg. Oslo: Universitetsforlaget. [Kap. 1, 3, 6, 7, 10 og 11] (181 s.)

Garsjø, Olav. 2001. Sosiologisk tenkemåte: En introduksjon for helse- og sosialarbeidere . 2. utg. Oslo: Gyldendal akademisk. [Innledning og s. 106-155] (55 s.)

- - -. 2005. Studiemetodikk og oppgaveskriving: Om mappeevaluering og veier til god eksamen . Oslo: Cappelen akademisk. [S. 73-107] (34 s.)*

Gjertsen, Per-Åge. 2010. Sosialpedagogikk: Forståelse, handling og refleksjon . 2. utg. Bergen: Fagbokforlaget. [Kap. 2, s. 45-72] (27 s.)*

Gulbrandsen, Liv Mette, red. 2006. Oppvekst og psykologisk utvikling: Innføring i psykologiske perspektiver . Oslo: Universitetsforlaget. [Kap. 1-10] (267 s.)

- - -. 2008. Håndbok: Hverdagslivforankrede samtaler med barn: Forberedelse til "livsformsintervju" . Notat HiO/SAM: Høgskolen i Oslo (10 s.)*

Hagen, Gerd. 1996. "En beretning om barnevernets historie." Tidsskriftet Norges barnevern, 73 (Jubileumsnummer): 3-35. (33 s.)*

Hiim, Hilde og Else Hippe. 1993. Læring gjennom opplevelse, forståelse og handling: En studiebok i didaktikk. Oslo: Universitetsforlaget. [S. 17-30] (13 s.)*

Høstmælingen, Njål, Elin Saga Kjørholt og Kirsten Sandberg, red. 2016. Barnekonvensjonen: Barns rettigheter i Norge . 3. utg. Oslo: Universitetsforlaget. [Kap. 3, 5 og 17, s. 51-74, s. 92-123 og s. 373-384] (65 s.)

Kipperberg, Elise. 2015. "Når verden banker på: Fra det globale til det lokale." I Når verden banker på: Nye utfordringer for profesjonsutøvelse , redigert av Elise Kipperberg, 25-55. Bergen: Fagbokforlaget. (23 s.)

Kjønstad, Asbjørn og Aslak Syse. 2012. Velferdsrett I: Grunnleggende rettigheter, rettssikkerhet og tvang . 5. utg. Oslo: Gyldendal juridisk. [Kap. 2, s. 79-123] (44 s.)

Krüger, Viggo og Brynjulf Stige. 2013. "Perspektiv på musikkterapi i barnevernet: Musikk som ressurs for å fremme barn og unges deltagelse." Tidsskriftet Norges barnevern, 90 (2): 110-124. (15 s.) Elektronisk versjon av Krüger og Brynjulf

Meidell, Merete Havre. 2010. "Brutte bånd ved utvisning av foreldre: Rettferdig for hvem?" I Rettferdighet , redigert av Beatrice Halsaa og Anne Hellum, 169-186. Oslo: Universitetsforlaget. (17 s.)*

Myskja, Audun. 1999. Den musiske medisin: Lyd og musikk som terapi . Oslo: Grøndahl Dreyer. [Kap. 2: "Den fyrste song" - opptakten til vårt liv, s. 32-44] (13 s.)*

Skjervheim, Hans. 2002. "Deltakar og tilskodar." I Mennesket , redigert av Jon Hellesnes og Gunnar Skirbekk, 20-35. Oslo: Universitetsforlaget. (15 s.)*

Skytte, Marianne. 2008. Etniske minoritetsfamilier og sosialt arbeid . 2. utg. Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1, 2, 3 og 4] (135 s.)

Skånland, Marie Strand. 2009. "(Mobil) musikk som mestringsstrategi." I Musikk i psykisk helsearbeid med barn og unge , redigert av Even Ruud, 113-130. NMH-publikasjoner 2009:5. Oslo: Norges musikkhøgskole. Elektronisk versjon av Skånland 2009

Sollesnes, Torkjell. 2013. Pedagogikk for sosialfagene . Oslo: Cappelen Damm akademisk. [Kap. 2, 3 og 4] (73 s.)

Stang, Elisabeth Gording. 2007. Det er barnets sak: Barnets rettsstilling i sak om hjelpetiltak etter barnevernloven § 4-4 . Oslo: Universitetsforlaget. [Kap 3.2-3.3, s. 71-95] (25 s.)*

Stang, Elisabeth Gording og Nora Sveaass. 2016. Hva skal vi med menneskerettigheter? Betydningen av menneskerettigheter i helse- og sosialfaglig arbeid . Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 2, 3, 4 og 5, s. 21-68] (48 s.)

Steinsholt, Kjetil og Maria Øksnes, red. 2013. Danning i barnehagen: Perspektiver og muligheter . Oslo: Cappelen Damm akademisk. [S. 13-54] (42 s.)

Storø, Jan. 2008. Sosialpedagogisk praksis: Det handler om hva du gjør . Oslo: Universitetsforlaget. [Kap. 1-3] (77 s.)

- - -. 2010. "Barnevernpedagogens kunnskap og praksis." I "Pipet i den minste strupe ska bli kvitring over eng": 20 artikler skrevet av barnevernpedagoger , redigert av Kirsten Jæger Sivertsen, 19-26. Oslo: Fellesorganisasjonen. (15 s.) Elektronisk versjon av Barnevernpedagogens kunnskap og praksis

Storø, Jan, Svein Fuglestad og Elisabeth Grønning. 2015. "Aktivitetsfaget i barnevernspedagogutdanningen." I Sommerfugl, fly! En artikkelsamling av barnevernspedagoger , redigert av Linda Elisabeth Bjørknes, Erik Lindbæk Kruse, Elisabeth Hagstrøm og Inger Karseth, 32-52. Oslo: Fellesorganisasjonen. (20 s.)*

Säfvenbom, Reidar, red. 2005. Fritid og aktiviteter i moderne oppvekst: Grunnbok i aktivitetsfag . Oslo: Universitetsforlaget. [S. 5-113] (108 s.)

Thomassen, Magdalene. 2006. Vitenskap, kunnskap og praksis: Innføring i vitenskapsfilosofi for helse- og sosialfag . Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1] (20 s.)

Vildalen, Stephane. 2014. Seksualitetens betydning for utvikling og relasjoner: Med utgangspunkt i Thore Langfeldts tenkning og arbeid . Oslo: Gyldendal akademisk. [Kap. 1, 2 og 4] (62 s.)

Waaktaar, Trine og Helen Johnsen Christie. 2000. Styrk sterke sider: Håndbok i resiliencegrupper for barn med psykososiale belastninger . Oslo: Kommuneforlaget. [Kap. 2] (24 s.)*

Øia, Tormod og Halvor Fauske. 2010. Oppvekst i Norge . 2. rev. utg. Oslo: Abstrakt. [Kap. 3 og 4] (73 s.)

1901 sider.

(Pensumliste ajour: 02.11.2016. Biblioteket P35/ct)