BV2700 Work in Child Welfare Services Course description

Emnet gir en innføring i barnevernstjenestens arbeid gjennom fasene i en barnevernssak: undersøkelser av barnets omsorgssituasjon, samt tilrettelegging, iverksetting, og oppfølging av tiltak både med og uten samtykke. Studentene vil få kunnskap om hvilke barnevernsfaglige vurderinger, problemstillinger og prosesser som inngår i de ulike fasene i en barnevernssak. Barn og foreldres medvirkning er gjennomgående tema, likeledes faglige og etiske spørsmål som følger av barnevernstjenestens maktutøvelse. Emnet vil gi en analytisk tilnærming til kompleksiteten i barnevernets beslutninger.

Emnet skal gi studentene kunnskap om og ferdigheter i å gjennomføre faglige vurderinger av barnets omsorgssituasjon, samt dokumentere disse. Undervisningen bygger på, og utvider studentenes kunnskap om omsorgssvikt. Emnet inneholder også ferdighetstrening i profesjonell samhandling og ferdighetstrening i dokumentasjon.

Undervisningsspråk er norsk.

Studenten må ha fullført og bestått 1. studieår av bachelorprogrammet i barnevern.

Pedagogikk og elevkunnskap 1

(30 studiepoeng)

Fagplanen ble godkjent i studieutvalget 18. november 2016

Redaksjonell endring foretatt og pensum oppdatert 21. juni 2017

Pensum oppdatert 3. juli 2017

Redaksjonell endring foretatt 29. april 2018

Gjeldende fra høstsemesteret 2018

Innledning

Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 7. juni 2016, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn 5-10 av 1. september 2016 og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10 ved Høgskolen i Oslo og Akershus, godkjent av studieutvalget 16. november 2016.

Pedagogikk og elevkunnskap skal sammen med undervisningsfag og praksis bidra til at studentene opplever sammenheng og progresjon i utdanningen. Med grunnlag i nasjonale styringsdokumenter er det sentralt i faget at studentene blir kjent med skolens mandat og oppgave i samfunnet og blir rustet til å ivareta forventninger og krav til lærerrollen. Faget har et overordnet ansvar for at studentene utvikler en profesjonell læreridentitet og utvikler kompetanse til å håndtere ulike profesjonsetiske utfordringer. Sammen med de andre fagene i utdanningen skal faget bidra til at studenten utvikler sosial og relasjonell kompetanse til å møte elever, foresatte, kollegaer og andre samarbeidspartnere på en profesjonell måte.

Sentralt i faget er hvordan oppdragelse, undervisning og deltakelse i inkluderende læringsmiljø kan bidra til elevenes faglige, sosiale og personlige utvikling og læring. Sammen med de andre fagene i utdanningen skal faget gi studentene innsikt i betydningen grunnleggende ferdigheter har for læring i alle fag, samt hvordan kompetanse i samhandling, kommunikasjon, utforsking og skaping vil være sentrale i framtidas skole.

I samarbeid med andre fag skal studentene utvikle grunnleggende FoU-kompetanse slik at de kan få utbytte av forskningsbasert kunnskap og gjennomføre mindre, selvstendige FoU-prosjekt.

Faget er inndelt i to emner; emne 1 og emne 2, som tar opp grunnleggende perspektiv under fagområdet.

Det mangfoldige klasserommet Dagens samfunn er preget av mangfold og pluralisme. Til skolen kommer barn og unge som har del i ulike kulturer, religioner, livssyn og levemåter. I tillegg er det stor variasjon i elevenes sosiale bakgrunn og språklige tilhørighet. Skolen trenger lærere som kontinuerlig arbeider med å skape et inkluderende klasserom. Temaer som berører mangfold, pluralisme, demokrati og etikk er basert på et flerfaglig samarbeid mellom pedagogikk, KRLE og samfunnsfag og inngår i faget på syklus 1 og 2 som en modul tilsvarende 15 studiepoeng. Ved eksamen i emnene 1 og 2 er tilsvarende fem studiepoeng i hvert emne relatert til denne modulen. I emne1 inngår temaene skolens samfunnsmandat og livssynsmangfold. I emne 2 inngår temaene profesjonsetikk og oppvekst, sosialisering og identitet.

Målgruppe

Studenter som er tatt opp til femårig grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10.

Opptakskrav

Faget er obligatorisk for studenter ved grunnskolelærerutdanningen for trinn 5-10, i tråd med utdanningenes programplaner.

Læringsutbytte

Læringsutbyttene er beskrevet i emneplanene.

Fagets innhold og oppbygging

Pedagogikk og elevkunnskap 1 (30 studiepoeng) er bygget opp av to emner à 15 studiepoeng, Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 1 (15 studiepoeng) og Pedagogikk og elevkunnskap 1, emne 2 (15 studiepoeng).

Faget er inndelt i to emner, emne 1: Læreren, klassen og eleven og emne 2: Læreren, elevmangfoldet og organisasjonen. Emne 1 introduseres med krav og forventninger til lærerrollen og refleksjoner over egne forutsetninger for lærerarbeid. Forholdet mellom lærerens undervisning og klasseledelse og elevenes læring er sentralt, og emnet skal bidra til en grunnleggende kompetanse i didaktisk tenkning for planlegging av undervisning og gi en første innføring i teorier om barn og unges utvikling og læring. Videre belyser temaene skolens samfunnsmandat og livssynsmangfold og lærerens oppgaver i et mangfoldig og pluralistisk klasserom.

Emne 2 har fokus på å forstå elevmangfoldet i klasserommet på bakgrunn av generelle tendenser i dagens samfunn som påvirker barn og unges oppvekstmiljø, samt ulikheter i oppvekstsvilkår. Emnet skal bidra til å utvikle kompetanse til å håndtere utfordringer og muligheter både i klassen som fellesskap og overfor enkelteleven. Videre er lærerens rolle med hensyn til samarbeid om eleven og deltakelse i skolen som profesjonelt fellesskap vektlagt. Profesjonsetiske spørsmål og forholdet mellom identitet, livssyn og verdier er temaer som belyser lærerens oppgaver i et mangfoldig klasserom. Videre skal emnet bidra til forståelse av digital dømmekraft, inkludert kunnskap om opphavsrett, personvern, kildekritikk og digital mobbing.

Undervisningen i pedagogikk og elevkunnskap 1 er fordelt med 15 studiepoeng over to semester første år og 15 studiepoeng i høstsemesteret andre år.

Forskningsforankring Faget er forankret i pedagogikk som vitenskapsfag. Pensum tar sikte på å ha med tekster i spennet mellom vitenskapelige tekster knyttet til grunnlagsproblemer i faget til nyere nasjonal og internasjonal klasseromsforskning. I undervisningen i faget vil studentene få øving i å lese vitenskapelige tekster, akademisk skriving samt få innføring i forskningsmetoder.

Psykososialt læringsmiljø

Lærerens oppgave er å fremme helse, trivsel og læring. Sentrale temaer i faget pedagogikk og elevkunnskap er mestring, motivasjon, læring og relasjoner. Faget vil arbeide med kunnskaper om disse temaene, ferdigheter i hvordan man utvikler og vedlikeholder et godt læringsmiljø og holdninger til å både støtte og utfordre elevene.

Samiske forhold og rettigheter Pedagogikkfaget skal bidra til interkulturell kompetanse som kvalifiserer studenten for å ivareta opplæring om samiske forhold, samiske barns rettigheter og samenes status som anerkjent urfolk. Den interkulturelle kompetansen i pedagogikk innebefatter kunnskap om ulike samiske kulturuttrykk og språk, levemåter og kamp for politiske og utdanningsmessige rettigheter i et historisk perspektiv.

Bærekraftig utvikling Gjennom kunnskapsformidling og relevant praksis skal utdanningen bidra til at studentene stiller spørsmål, ser sammenhenger og identifiserer problemer knyttet til bærekraftig utvikling. Denne kompetansen må utvikles gjennom hele studietiden og knyttes til alle fag. Etiske overveielser og evnen til å se nye muligheter er avgjørende for bærekraftig utvikling, både nasjonalt og globalt. Morgendagens skole krever lærere som kan inspirere sine elever til å utforske og skape.

Digital kompetanse

Pedagogikkfaget skal bidra til at studenten forstår den gjensidige påvirkningen mellom skole, teknologi og samfunn. Spesielt skal studenten kunne reflektere over utfordringer i lærerrollen, i klasseledelse og metoder for undervisning og læring som følge av utvikling i teknologien.

Internasjonale perspektiver Pedagogikkfaget skal forberede studenten på et fremtidig yrke i et læringsmiljø preget av mangfold og pluralisme. Det innebefatter kunnskap om skolens samfunnsmandat, elevens rettigheter, og kunnskap om hvordan ta i bruk elevenes ressurser i det mangfoldige klasserommet. Skoleutvikling må ses i et komparativt internasjonalt perspektiv som innebærer et hovedfokus i pedagogikkfaget på utvikling av lærerens profesjonelle handlekraft og endringskompetanse. Dette innebærer bruk av relevant og komparativ internasjonal forskning, faglitteratur og nettressurser.

Fagets arbeids- og undervisningsformer

I faget vil studentenes undervisning være organisert i klasser og i seminar- eller i grupper. Studentene vil møte ulike arbeidsformer som for eksempel individuelt studiearbeid og gruppearbeid. Det blir lagt stor vekt på studentaktive arbeidsformer der studentene gis muligheter til å utvikle ferdigheter som er relevante for profesjonelt lærerarbeid som gjennom for eksempel muntlige presentasjoner, undervisningsøvinger, dramatisering og rollespill. Arbeid med studentenes erfaringer i praksisopplæring og ulike case er sentralt i faget. Individuelle skriveoppgaver med lærer og/eller studentrespons er sentralt i arbeid med faget.

Under hvert emne inngår et flerfaglig prosjekt der sentrale lærerutdanningstema belyses ut fra ulike faglige perspektiv og som knyttes til relevante arbeidsformer for temaet. I flerfaglige prosjekt inngår ulike organiserings- arbeidsformer som felles kurs, klasse og gruppearbeid.

Praksisopplæring

Studenter, faglærere og praksislærere samarbeider om å planlegge og oppsummere praksisperioder. Oppgaver studenter utfører i praksis knyttes til undervisningen i pedagogikk og elevkunnskap. Praksisopplæring er nærmere beskrevet i programplanen og i en egen fagplan for praksis.

Skikkethetsvurdering

Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet.

Se universitetets nettsted for mer informasjon om skikkethetsvurdering.

Arbeidskrav

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav kan være muntlige eller skriftlige og skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med fagansvarlig.

Arbeidskrav vurderes til "Godkjent" eller "Ikke godkjent". Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen "Ikke godkjent", har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

I programplanen er de fagovergripende temaene på de ulike studieårene og semestrene beskrevet. I tilknytning til disse kan det være krav til tilstedeværelse og/eller andre arbeidskrav.

Nærmere informasjon om arbeidskrav og krav til deltakelse i faglige aktiviteter finnes i den enkelte emneplan.

Vurderings-/eksamensformer

Se emneplanene under punktet Vurderings-/eksamensformer.

Vurderingskriterier skriftlig eksamen

A: Fremragende. Kandidaten viser en særlig god forståelse av sentrale begreper og perspektiver fra temaene.

Kandidaten viser en særlig god evne til å anvende faglige begreper perspektiver i analyse og forståelse av yrkesoppgavene som lærer.

Kandidaten viser en særlig god evne til å se og vurdere pedagogiske valgmuligheter og begrunne og reflektere over egne valg.

B: Meget god.Kandidaten viser en meget god forståelse av sentrale begreper og perspektiver fra temaene.

Kandidaten viser en meget god evne til å anvende faglige begreper perspektiver i analyse og forståelse av yrkesoppgavene som lærer.

Kandidaten viser en meget god evne til å se og vurdere pedagogiske valgmuligheter og begrunne og reflektere over egne valg.

C: God. Kandidaten viser en god forståelse av sentrale begreper og perspektiver fra temaene.

Kandidaten viser en god evne til å anvende faglige begreper perspektiver i analyse og forståelse av yrkesoppgavene som lærer.

Kandidaten viser en god evne til å se og vurdere pedagogiske valgmuligheter og begrunne og reflektere over egne valg.

D: Nokså god. Kandidaten viser en noe begrenset forståelse av sentrale begreper og perspektiver fra temaene.

Kandidaten viser i noen grad evne til å anvende faglige begreper perspektiver i analyse og forståelse av yrkesoppgavene som lærer.

Kandidaten viser i noen grad evne til å se og vurdere pedagogiske valgmuligheter og begrunne og reflektere over egne valg.

E: Tilstrekkelig. Kandidaten viser en klart begrenset evne til bruk av kunnskap fra de ulike kompetanseområdene. Det betyr at kandidaten har en sammenhengende, men i all hovedsak refererende faglig framstilling, og i liten grad analyse og forståelse av pedagogiske handlingsvalg.

F: Ikke bestått. Kandidaten viser utilstrekkelige kunnskaper innen temaene. Det vil si at det mangler tilstrekkelig pedagogikkfaglig forståelse av yrkesoppgavene som lærer.

Vurderingskriterier muntlig eksamen

A: Fremragende. Fremragende prestasjon, som utmerker seg gjennom særdeles god fagforståelse, selvstendig refleksjon og originalitet. Særdeles god struktur og sammenheng i fremstillingene.

B: Meget god. Meget god prestasjon der studenten viser meget god fagforståelse og selvstendig refleksjon. Fremstillingene er sammenhengene og godt strukturert.

C: God. Solid prestasjon. Studenten viser alminnelig god fagforståelse og evne til selvstendig refleksjon. Studenten viser oversikt over det sentrale kunnskapsstoffet.

D: Nokså god. Prestasjonen er under gjennomsnittet. Fremstillingene har mangler når det gjelder kunnskapsoversikt, strukturering, sammenheng og sentrering. Studentens forståelse og egen refleksjon over stoffet er overfladisk.

E: Tilstrekkelig. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskrav til kunnskapsoversikt og faglig forståelse. Det er store mangler i fagkunnskap og fagforståelse og mangelfull sammenheng i fremstillinger.

F: Ikke bestått. Prestasjonen tilfredsstiller ikke minimumskravene til kunnskapsoversikt, forståelse og til sammenheng i fremstillingene.

Rettigheter og plikter ved eksamen

Studentens rettigheter og plikter framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Forskriften beskriver blant annet vilkår for ny/utsatt eksamen, klageadgang og hva som regnes som fusk ved eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Emne 1 består av følgende temaer medundertemaer:

Tema 1: Lærerrollen

• sentrale læreroppgaver
• læreridentitet
• profesjonelle samtaler
• observasjon i klasserommet

Tema 2: Didaktikk

• lærerplanen
• planlegging av undervisning
• klasseledelse og læringsmiljø

Tema 3: Skolens samfunnsmandat

• demokratisk kompetanse
• elevens rettigheter i et nasjonalt og internasjonalt perspektiv

Tema 4: Elevens utvikling og læring

• teorier om læring og utvikling
• grunnleggende ferdigheter
• læringsstrategier
• motivasjon og mestring

Tema 5: Livssynsmangfold

• sentrale religioner og livssyn i Norge
• norsk livssynshistorie

For å kunne framstille seg til eksamen må studenten ha følgende obligatoriske aktiviteter godkjent:

• Arbeidskrav 1: Ferdighetstrening i profesjonell samhandling over 5 dager á 4 timer

Ferdighetstrening gjennomføres over de to emnene BV2700 Arbeid i barnevernstjenesten og BV2800 Miljøterapeutisk arbeid med barn og unge. Deltakelsen i ferdighetstreningen regnes samlet for begge emnene og registreres under emnet BV2800 Miljøterapeutisk arbeid med barn og unge.

For obligatorisk undervisning stilles det krav om 80 % tilstedeværelse og aktiv deltakelse. Ved samlet fravær over 20 % gis et omfattende arbeidskrav som kompensasjon for fraværet og manglende aktiv deltakelse. Ved et samlet fravær utover 40 % mister studenten retten til å framstille seg til eksamen i emnet BV2800 Miljøterapeutisk arbeid med barn og unge.

Den enkelte student har selv ansvar for å få dokumentert sin tilstedeværelse. Lengden på undervisningsdagene vil variere, og den enkelte student har ansvar for å holde seg orientert om lengden på hver undervisningsdag. Begrunnelsen for krav om tilstedeværelse og aktiv deltakelse i ferdighetstrening er at studenten får tilegnet seg kompetanse og praktiske ferdigheter som er en del av formålet med emnet, og som studenten ikke kan tilegne seg ved kun å lese pensum og/eller ta eksamen.

Eksamen i emnet er individuell skriftlig skoleeksamen på 6 timer.

Følgende hjelpemidler er tillatt:

• Eksamensversjonen av Lovdata Pro.

Gradert skala A-F.

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av alle besvarelsene.

Emnet er ekvivalent med emnene BV2200 Barnevern i velferdsstaten - melding, undersøkelse og hjelpetiltak og BV2300 Barnevern i velferdsstaten - tvangstiltak og plassering utenfor hjemmet.