BV2100 Law - Child protection law Course description

Emnet omfatter barnevernlovens regler for arbeidet i barneverntjenesten og fylkesnemnd, samt reglene om domstolskontroll av fylkesnemndas vedtak. Det er et særlig fokus på grunnprinsipper og rettssikkerhetsgarantier i barnevernets arbeid, og menneskerettigheters betydning ved inngrep i familielivet. Emnet dekker både materielle og prosessuelle regler.;

Studenten må ha fullført og bestått 1.studieår av bachelorstudium i barnevern.

Kunnskaper

Studenten

·;;;;;;;; har bred kunnskap om regler for arbeidet med melding, undersøkelse og hjelpetiltak;

·;;;;;;;; har bred kunnskap om regler for omsorgsvedtak, tilbakeføring og adopsjon etter barnevernloven;

·;;;;;;;; har bred kunnskap om reglene om samvær etter barnevernloven

·;;;;;;;; har bred kunnskap om reglene for behandling av akuttsaker, og de særlige rettssikkerhetsmessige utfordringer ved denne beslutningsformen

·;;;;;;;; har bred kunnskap om fylkesnemndas mandat og sammensetning og de rettssikkerhetsgarantier som skal sikre beslutningsprosessen, og reglene om domstolskontroll

·;;;;;;;; har kunnskap om barneverntjenestens rettslige handlingsrom i foreldretvistsaker

·;;;;;;;; har kunnskap om reglene om oppfølging av foreldre etter omsorgsvedtak

·;;;;;;;; Kunnskap om straffesystemets vern mot vold og overgrep, og samarbeidsmuligheter mellom barnevern og politi/krisesenter

;

Ferdigheter

Studenten

·;;;;;;;; kan anvende juridisk metode for å komme frem til rettsreglene som gjelder for arbeidet i barneverntjenesten;

·;;;;;;;; kan drøfte og vurdere rettssikkerhet ved ulike tiltak i barnevernet;

·;;;;;;;; kan anvende legalitetsprinsippet og proporsjonalitetsprinsippet i vurderingene av ulike tiltak

·;;;;;;;; kan skille mellom materielle vilkår, prosessuelle vilkår og bestemmelsenes beviskrav;

·;;;;;;;; kan skrive begrunnelse for vedtak, herunder skille mellom fakta og rettslige vurderinger;

·;;;;;;;; kan dokumentere vurderinger av barnets medvirkning og hensynet til barnets beste i beslutningsprosessen;

;

;

Generell kompetanse

Studenten

·;;;;;;;; kan behandle barnevernssaker i tråd med forsvarlighetskravet, og med de krav som følger av internasjonale menneskerettigheter

Arbeidet skjer gjennom forelesninger, selvstudium, gruppearbeid, ferdighetstrening med og uten bruk av film og andre undervisningsformer etter behov.

Fagfordypningen i begynneropplæring (30 studiepoeng) er bygget opp av to emner à 15 studiepoeng. Emnene er Fagfordypning i begynneropplæring 1 (tema: Den praktiserende og reflekterende lærer) og Fagfordypning i begynneropplæring 2 (tema: Den forskende og reflekterende lærer).

I fagfordypningen i begynneropplæring vil elevperspektivet være framtredende. For alle elever er det viktig at de får mulighet til å bygge opp grunnleggende kompetanse, faglig og sosialt, ut fra egne forutsetninger. Dette fordrer at lærerne har god kjennskap til hvordan elevene de første årene i skolen utvikler skriftspråklig og matematisk kompetanse. Studiet skal utvikle studentenes evne til å avdekke og sette seg inn i de forskjellige elevers kunnskaper og ferdigheter for å kunne tilrettelegge begynneropplæringen best mulig. På denne måten skal undervisningen gi elevene mulighet til engasjement og fremme deres fantasi og nysgjerrighet, både individuelt og i fellesskap.

Fordypningen skal gi kunnskap om og innsikt i både forskningslitteratur og erfaringskunnskap og tradisjoner i praktisk skolearbeid. Det vil si at deler av fagstoffet gjerne kan være praktisk-metodisk, men det skal hele tiden være koblet til didaktisk refleksjon.

Studiet er skolerettet og kombinerer komparative perspektiver på begynneropplæring. Både likheter og kontraster mellom ulike fag i begynneropplæring kan være utgangspunkt for studier. Et sentralt mål er at slike sammenlikninger skal bidra til å problematisere og reflektere over begynneropplæringens og fagenes egenart og skolens generelle mål.

Tre sentrale temaer i emnet Den praktiserende og reflekterende lærer er det lekende og lærende barnet, begynneropplæring i lesing, skriving og matematikk og kommunikasjon og klasseromskultur.

Se opptakskrav i programplanen.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte, definert for områdene kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om norskdidaktikk og matematikkdidaktikk med relevans for begynneropplæring
• har avansert profesjonsrettet kunnskap om overgangen fra barnehage til skole og om progresjon i begynneropplæring i norsk og matematikk
• har fordypet kunnskap om interaksjonsmønstre og kommunikasjon knyttet til undervisning og klasseromskultur
• har inngående kunnskap om barnet som aktør i skole og samfunn og om hvordan læreren kan utvikle og lede både utfordrende og inkluderende, kreative, trygge og helsefremmende læringsmiljøer der begynneropplæringen tilpasses ulike elevers behov

Ferdigheter

Studenten

• kan begrunne fagdidaktiske valg i begynneropplæringen på bakgrunn av selvstendige analyser og vurderinger av eksisterende teorier og metoder, og som samtidig ivaretar gode faglige, sosiale og praktisk- estetiske læringsprosesser

• kan vurdere uventede innspill fra elever og ta begrunnede valg om respons
• kan undervise forsknings- og erfaringsbasert, både selvstendig og sammen med andre
• kan bruke arbeidsmåter som fremmer elevenes undring, kreativitet, evne til samarbeid og til å arbeide systematisk
• har profesjonsfaglig digital kompetanse og kan vurdere digitale uttrykk og ressurser kritisk og bruke dem i opplæringen på måter som styrker og utvikler begynneropplæringsdidaktikk

Generell kompetanse

Studenten

• kan analysere og kritisk vurdere faglige, profesjonsetiske og utdanningspolitiske problemstillinger, arbeide selvstendig med å videreutvikle egen kompetanse og justere egen praksis
• kan videreutvikle flerkulturelle perspektiver ved skolens arbeid og stimulere til demokratisk deltakelse

Undervisningen vil i hovedsak være i form av forelesninger og/eller seminarer og veiledning. Emnene krever stor grad av selvstendig arbeid med å sette seg inn i pensum.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

1. Arbeidskravet består av to deler: Seminarframlegg i gruppe. Framlegget skal knyttes til pensum og perspektiver. Framlegget skal ha en lengde på 10 - 15 minutter. Den andre delen av arbeidskravet innebærer å gi en muntlig respons til en annen gruppes framlegg. Responsen skal presenteres rett etter framlegget. Den har en tidsramme på 5-10 minutter som inkluderer tid til spørsmål rettet til den andre gruppen.
2. Innlevering av notat på 400 ord +/- 10% med kort redegjørelse for tema, problemstilling og fagstoff knyttet til fagartikkelen (hjemmeeksamen).

Nærmere retningslinjer gis i undervisningsplanen.

Eksamen består av en individuell, skriftlig hjemmeoppgave (fagartikkel) etter selvvalgt tema innen emnets område på 4500 ord +/-10 %. I fagartikkelen skal kandidaten utnytte kunnskapsstoff fra pensum (felles og selvvalgt). Det legges vekt på evne til å kunne trekke linjer, få frem perspektiver og kontraster og å se sammenhenger.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen foregår som ved ordinær eksamen. Dersom fagartikkelen vurderes til ikke bestått, kan studenten levere en omarbeidet versjon.