EPN-V2

BV1500 Professional practice - Observation and interaction Course description

Course name in Norwegian
Praksisstudier – observasjon og samhandling
Weight
10.0 ECTS
Year of study
2020/2021
Course history
Curriculum
SPRING 2021
Schedule
  • Introduction

    Emnet omfatter veiledet yrkespraksis på en arbeidsplass der studenten får øve seg i barnevernfaglig og sosialpedagogisk arbeid. Emnet skal ha en integrerende funksjon i første studieår. Sosialpedagogisk yrkespraksis foregår på ulike arbeidsfelt som er relevant for barnevernsfaglig arbeid herunder også arbeidsfelt som barnevernet samarbeider med. Oppvekstarenaer som barnehage, skole og forebyggende tiltak i fritids- og kultursektor er aktuelle sammen med institusjoner og barneverntjeneste. Særlig vekt legges på forebyggende barnevern, tverrfaglig- og tverretatlig samarbeid. Emnet omfatter også et praksisforberedende og praksisoppsummerende seminar. På noen praksissteder benyttes gruppepraksis, flere studenter er sammen. I løpet av praksisperioden skal studentene få erfaring med å foreta faglige observasjoner og vurderinger, samt ferdigheter i å skille mellom hva som er observasjon og hva som er vurdering. Studentene får også innblikk i hvordan egen forforståelse preger hva man ser.

  • Required preliminary courses

    Studenten må ha bestått eksamener tilsvarende 20 stp tidligere i studieåret.

  • Learning outcomes

    Kunnskap

    Studenten

    · har kunnskap om egen profesjon og tverrfaglig samarbeid mellom etater som har ansvar for barn og unges oppvekst, med vekt på barnehage, skole og barnevern

    · har kunnskap om hvordan barn og unge kan inkluderes på ulike oppvekstarenaer

    · har kunnskap om hvordan praksisstudiet har en integrerende funksjon i studiet, om læringsprosesser og veiledet praksis i egen profesjon

    · har innsikt i hvordan oppdatere egen kunnskap med relevans for praksisstedets virksomhet

    · har kunnskap om de yrkesetiske retningslinjer for barnevernspedagoger

    Ferdighet

    Studenten

    · kan anvende bestemmelser om taushetsplikt, opplysningsplikt og opplysningsrett på den arena studenten har praksis

    · Kan anvende kunnskap om urfolk, etniske minioriteteter og flyktningers livssituasjoner

    · kan anvende aktiviteter for å fremme lek, læring, inkludering, mestring og deltakelse

    · kan foreta faglige observasjoner og vurderinger av barn, unge og deres familier for å ivareta barnets beste, og har innblikk i skillet mellom observasjon og vurdering

    · kan reflektere over hvordan kunnskap om forebyggende og helsefremmende arbeid er relevant på arenaer der barn og unge oppholder seg

    · kan reflektere kritisk over maktforhold og profesjonalitet i egen yrkesrolle og praksisutøvelse og justere sin væremåte og tilnærming gjennom veiledning

    · kan anvende kunnskap fra barn og unge som del av grunnlaget for å sikre barn og unges deltagelse og medvirkning på praksisstedet (K3,Fc)

    · kan bruke kunnskap om relasjoner og kommunikasjon i møter med barn, unge og samarbeidspartnere på praksisstedet (3Kc-D)

    · Kan anvende relevante digitale verktøy på en sikker og trygg måte

    · kan identifisere etiske problemstillinger og reflektere kritisk over egne holdninger og verdier

    · Kan anvende kunnskap til å kommunisere og samarbeide hensiktsmessig med barn, unge og foresatte med utgangspunkt i eget praksissted

    · kan oppøve evnen til å samtale med barn om tema omsorgssvikt, vold og overgrep

    Generell kompetanse

    Studenten

    · har innsikt i betydningen av å kjenne seg selv, og sine egne holdninger og verdier, for å kunne utvikle gode relasjoner i møter med barn og unge og deres familier

    · har kompetanse i å skille mellom observasjon og vurdering

    · har kjennskap til hvordan man kan planlegge, gjennomføre, vurdere og evaluere barnevernsfaglig arbeid på en etisk og faglig forsvarlig måte

    · kan bruke kunnskap, ferdigheter og erfaringer i møter med barn og familier under veiledet opplæring

  • Content

    Gradert skala A-F.

  • Teaching and learning methods

    Faget gir innføring i moderne og energioptimal behovsstyrt ventilasjon. Krav, utforming, overlevering, funksjonskontroll og drift er temaer som dekkes.

  • Course requirements

    Det er obligatorisk tilstedeværelse i veiledet yrkespraksis og i all undervisning i dette emnet. Praksisstudium er obligatorisk og reguleres av praksisreglementet. Ikke godkjent praksisstudium vil medføre tap av eksamensrett

    Obligatorisk veiledet yrkespraksis: Fravær godtas bare i forbindelse med sykdom og/eller permisjoner innvilget av universitetet. Fraværsgrensen er maksimalt 20 %, se reglement for praksis. Tilstedeværelse i praksis skal dokumenteres av veileder.

    Fastsetting av arbeidstid tar utgangspunkt i den arbeidstid som er gjeldende innenfor det aktuelle arbeidssted, med en studiedag per uke. Retningsgivende er 2 kvelder per uke og ikke mer enn hver 3. helg. Nattarbeid skal normalt ikke inngå. Medleverturnus skal avtales med studenten på forhånd.

    Obligatorisk undervisning i for- og etterkant av praksis.

    For obligatorisk undervisning stilles det krav om 80 % nærvær. Ved fravær over 20 % gis et omfattende arbeidskrav som kompensasjon for fraværet. Ved fravær utover 40 % mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen.

    Den enkelte student har selv ansvar for å få dokumentert sin tilstedeværelse. Lengden på undervisningsdagene vil variere, og den enkelte student har ansvar for å holde seg orientert om timeplanen (TP).

    Reglement for praksisopplæring

    Universitetet har ansvar for oppfølging av studenter i praksis og foretar praksisbesøk. Innen universitetets praksisområde skal høgskolen tilby veilederopplæring. Det vises til forskrift om studier og eksamen ved OsloMet, og spesielt §§ 8-1 og 8-2 Veiledet praksis og antall forsøk.

    Arbeidsoppgaver og læringsavtale

    Utgangspunktet for arbeidsoppgaver for studenten er de oppgaver som det er vanlig at barnevernspedagoger har på arbeidsstedet. Studentens arbeidsoppgaver skal være varierte og ligge innenfor det sosialpedagogiske arbeidsområdet. Med utgangspunkt i de daglige gjøremål skal studenten utfordres til å se sammenhengen mellom institusjonens arbeidsoppgaver og de overordnete problemstillinger som omhandler mål, rammer og arbeidsmåter ved institusjonen. Studentens læringsmål skal formuleres i en læringskontrakt mellom student, veileder og praksisplass.

    Fastsetting av konkrete arbeidsoppgaver, arbeidstid og studiedager for studenten skal planlegges av veileder og student i fellesskap, og skal framgå av læringskontrakten. Studenten må rette seg etter vanlige normer og regler som gjelder i arbeidslivet. Det henvises til regler i avtaleverket og arbeidsmiljølovens bestemmelser. Dersom praksisstedet har eget personalreglement, må studenten rette seg etter de deler som regulerer atferd i tjenesten. Studenten skal gjøres kjent med sin taushetsplikt og avgi skriftlig taushetsløfte etter ankomst til praksisstedet. Studenten må følge de yrkesetiske retningslinjer for barnevernspedagoger. Det forutsettes at studenten er kjent med disse retningslinjene.

    Arbeidstid og krav til nærvær på praksisstedet

    Fastsetting av studentens arbeidstid tar utgangspunkt i den arbeidstid som er gjeldende innenfor det aktuelle arbeidssted og skal ha en studiedag per uke. På arbeidssteder hvor det er turnus bør det være en rimelig fordeling mellom dagarbeid og kveldsarbeid. Retningsgivende for studenter er maksimalt to kvelder per uke og ikke mer enn hver tredje helg. Nattarbeid skal ikke inngå i hovedregel ikke i studentens arbeidstid. Ved fastsetting av arbeidstid som går utenom dette reglementet skal det avtales med den enkelte student på forhånd.

    Praksisperioden er obligatorisk, og fravær godtas bare i forbindelse med sykdom og/eller permisjoner innvilget av universitetet. Fraværsgrensen er maksimalt 20 %. Permisjoner gis bare i helt tvingende tilfeller, og aldri ut over en uke. Permisjonstiden og sykefravær utover 20 prosent må arbeides inn igjen.

    Fravær utover dette må avtales med universitetet, slik at det kan avtales når og på hvilken måte overskytende fravær skal tas igjen. Ved avbrudd i praksisstudiet pga. sykdom eller andre tvingende grunner, må minst halvparten av praksisperioden være gjennomført og godkjent før studenten kan fortsette studiet. Den resterende delen av praksisstudiet skal tas igjen snarest mulig. Ved avbrudd i praksisperioden, bør den delen som tas igjen på et senere tidspunkt helst fullføres på det opprinnelige praksisstedet.

    Veiledning

    For hver student oppnevnes en praksisveileder. Veilederen skal ha utdanning på universitet/ høgskolenivå, og bør fortrinnsvis være barnevernspedagog. Veiledningen skal tilrettelegges slik at studenten aktivt kan reflektere over faglige og etiske problemstillinger, samt hva personlig kompetanse og kvalifisering innebærer i praktisk sosialpedagogisk arbeid. Veilederen skal følge studenten i læreprosessen og aktivt ta ansvar for nødvendig progresjon. Planlegging av arbeidsoppgaver/læringsmål, oppfølging og evaluering av disse og eventuell justering av arbeidsoppgaver/læringsmål hører inn under progresjon i læreprosessen.

    Studenten skal ha minimum en veiledningstime per uke. Avtale om tidspunkter for veiledning skal fastsettes snarest mulig etter at studenten har begynt i praksis. Studenten og praksisveilederen har gjensidig ansvar for å forberede innholdet i veiledningstimene. Studenten bør få fortløpende tilbakemelding på fungering i praksis. Studenten skal imidlertid ha en mer omfattende halv- og heltidsvurdering sammen med praksisveileder. Hvis det er naturlig bør også andre ansatte delta. Det skal vurderes i hvilken grad studenten har nådd de læringsmål som framkommer i fagplanen og reglement for ekstern praksis og om studenten har nådd de læringsmål som fastsettes i samarbeid mellom student, veileder og praksissted.

    Studentene har ansvar for å skrive evaluering av arbeidet med egne læringsmål. Veileder bekrefter at praksis er godkjent og bekrefter eventuelt fravær.

    Vurdering av praksis

    Vurdering av praksis skjer i samsvar med forskrift om studier og eksamen for OsloMet §§ 8-1 og 8-2. Formell vurdering knytter seg til gjennomførte og godkjente arbeidskrav, herunder krav om tilstedeværelse i praksis og gjennomføring av veiledning.

    Tvil om godkjenning av praksis

    Praksisveilederen og/eller utdanningen kan reise tvil om godkjenning av praksis. Når tvil om godkjenning oppstår, skal dette straks meldes til utdanningsleder.

    Hvis det reises tvil om hvorvidt praksis skal godkjennes, skal studenten gis skriftlig beskjed om dette så raskt som mulig og senest tre uker før praksisperioden er slutt, og uansett på et tidspunkt som gir studenten mulighet til å vise tilfredsstillende praksis den siste del av perioden for å bestå. Før varslet gis, skal det innkalles til et møte mellom de berørte: student, representant for studiet og representant for praksisstedet. Initiativet til et slikt møte tas umiddelbart, og universitetet er ansvarlig for møteinnkalling og gjennomføring av møtet. Det er utdanningens ansvar å føre protokoll. Deltakerne på møtet skal gis anledning til å kommentere protokollen. Eventuelle kommentarer skal være skriftlige og sendes universitetet innen en uke fra protokollen foreligger.

    Dersom grunnlaget for tvil om godkjenning tillater det, skal det utarbeides en skriftlig plan for korrigeringer av de forhold som ligger til grunn for tvil om godkjenning. Planen skal i så fall inneholde spesifikke tiltak og klargjøring av ansvar for iverksetting av slike tiltak. De involverte skal bli enige om dato for vurderingsmøte for å vurdere effekten av det korrigerende tiltaket. Dersom det er reist tvil om godkjenning, må studenten vise tilfredsstillende praksis den siste delen av perioden for å få godkjent.

    Dersom universitetet kommer til at praksis ikke bør godkjennes, skal et begrunnet forslag om dette meddeles studenten skriftlig så raskt som mulig. Deretter skal saken snarest framlegges for praksisutvalget ved fakultetet. Praksisutvalget avgjør om saken er tilstrekkelig belyst, og sørger eventuelt for tilleggsopplysninger. Deretter fatter praksisutvalget endelig vedtak. Vedtaket skal begrunnes skriftlig.

    Klage

    Vedtak om underkjenning av praksisopplæring kan ikke påklages med mindre det foreligger formelle feil. Dette innebærer at man ikke kan klage på den vurderingen som ligger til grunn for vedtak om underkjenning. Ved klage over formelle feil, se forskrift om eksamen ved OsloMet. Klagenemnda ved OsloMet er klageinstans.

    Vitnemål skal ikke utstedes før ekstern praksisopplæring er godkjent. Studenter som ikke har gjennomført hele studiet, kan få utskrift av eksamensprotokollen for de eksamener og deler av studiet som er bestått.

    Ny praksisperiode

    Se forskrift om studier og eksamen ved OsloMet, § 8 - 4 https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2012-06-26-718

    Utestenging

    En student som har opptrådt grovt klanderverdig under praksisopplæring kan etter vedtak i Universitetets styre utestenges fra studiet i inntil 3 år. Se lov om universiteter og høyskoler https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2005-04-01-15#KAPITTEL_1-4

    Arbeidskrav

    En digital fortelling på ca. 300 ord og med ca. 3 minutter lengde

    80 % nærvær. Ved fravær over 20 % gis et omfattende alternativt arbeidskrav som kompensasjon for fraværet. Ved fravær utover 40 % mister studenten retten til å fremstille seg til eksamen.

    Den enkelte student har selv ansvar for å få dokumentert sin tilstedeværelse.

  • Assessment

    Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

    Kunnskap

    Studenten

    • har avansert kunnskap om ventilasjonsbehov og behovsstyring av ventilasjonsanlegg
    • har spesialisert kunnskap om optimalisering og funksjonalitet for ventilasjonsanlegg med hensyn på sensormålte behovsnivåer, klimatisering på romnivå og med hensyn på energioptimal drift på aggregatnivå
    • har inngående kjennskap til myndighetenes krav, forskrifter, standarder og bransjenormer for ventilasjon
    • har inngående kjennskap til ventilasjonsanlegget som del av en helhetlig klimatiseringsløsning
    • har spesialisert kunnskap om prosesser knyttet til luftkondisjonering i forhold til komfortventilasjon i svømmeanlegg og sykehus
    • har inngående kunnskap om ventilasjonens rolle i forhold til sikkerhetsventilasjon i laboratorier og sykehus

    Ferdigheter

    Studenten kan

    • anvende vitenskapelige metoder på problemstillinger innen ventilasjon og inneklima på en selvstendig måte
    • velge riktige metoder og systemløsninger i forhold til å løse vitenskapelige og praktiske problemstillinger, og begrunne valget
    • prosjektere velfungerende behovsstyring av ventilasjonsanlegg i forhold til sensormålte behovsnivåer, klimatisering på romnivå og energioptimal drift på aggregatnivå
    • beregne luftmengdebehov og angi behovsstyringsstrategi
    • regne på luftstråler og ventilasjonsskapte luftbevegelser i forhold til lufthastighet, temperaturutvikling og forurensningstransport
    • utarbeide ventilasjonsteknisk kravspesifikasjon og anbudsmateriale
    • lede og vurdere kvaliteten på arbeidet med oppføring, innregulering og overlevering av behovsstyrte anlegg
    • analysere behovsstyrte ventilasjonsanlegg i drift og komme frem til riktige tiltak for å forbedre funksjon og redusere energibruk

    Generell kompetanse

    Studenten kan

    • kommunisere om faglige problemstillinger, analyser og konkusjoner innenfor fagområdet både med spesialister og til allmennheten
    • bidra til nytenking og i innovasjonsprosesser
  • Permitted exam materials and equipment

    Følgende arbeidskrav må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen:

    • En laboratorieoppgave med prosjektgruppen, påfølgende rapportering på ca. tre til seks sider. Tid i laboratorium ca. to timer.
    • En individuell øving på to til fem sider
  • Grading scale

    Del 1: Individuell skriftlig eksamen på tre timer, som teller 70 prosent.

    Del 2: Prosjektrapport i gruppe på tre til fem studenter og som teller 30 prosent. Rapport, gjennomføring, muntlig og visuell presentasjon i gruppe vurderes. Mulighet for individuell karaktersetting hvis ulik arbeidsinnsats kan dokumenteres, eller ulikt kunnskapsnivå om rapportens innhold fremgår av presentasjonen.

    Eksamensdel 1) Eksamensresultat kan påklages.

    Eksamensdel 2) Eksamensresultat kan ikke påklages.

    Begge eksamensdelene må være vurdert til karakter bestått/E eller bedre for at studentene skal kunne få bestått emnet.

    Ved en eventuell og ny utsatt individuell skriftlig eksamen kan muntlig eksamensform bli benyttet. Hvis muntlig eksamen benyttes til ny og utsatt eksamen, kan denne ikke påklages.

  • Examiners

    Eksamensdel 1: Hjelpemidler vedlagt eksamensoppgaven. Håndholdt kalkulator som ikke kommuniserer trådløst. Dersom kalkulatoren har mulighet for lagring i internminnet skal minnet være slettet før eksamen. Stikkprøver kan foretas.

    Eksamensdel 2: Alle.