Programplaner og emneplaner - Student
BSSB6000 Childrens language development and language learning in kindergarten Course description
- Course name in Norwegian
- Barns språkutvikling og språklæring i barnehagen
- Study programme
-
Childrens Linguistic Development and Learning in Pre-School
- Weight
- 30.0 ECTS
- Year of study
- 2024/2025
- Curriculum
-
FALL 2024
- Schedule
- Programme description
- Course history
-
Introduction
Se fagplanen.
Learning outcomes
Studiet inneholder 130 dager praksisstudier, 90 dager i syklus 1 og 40 dager i syklus 2.
Syklus 1
Det er 90 dager praksis i syklus 1, fordelt på 30 dager hvert studieår. Minst 75 av de 90 dagene er i grunnopplæringen trinn 1-13. 15 dager kan være alternativ praksis ved institusjoner med annen virksomhet knyttet til kroppsøvingsfaglig eller idrettsfaglig arbeid med barn, unge og voksne. Det kan blant annet være i barnehage, på folkehøgskole eller ved helseinstitusjoner rettet mot fysisk aktivitet. Alternativ praksis må eventuelt gjennomføres når studenten har Emne 7: FoU-oppgaven eller Emne 8a: Fordypning i undervisning på idrettsfag eller Emne 8b: Fordypning i undervisning på barnetrinnet i 4., 5. eller 6. semester.
Praksis i 1. og 2. semester er ved samme praksisskole, fordelt med 10 dager i 1. semester og med 20 dager i 2. semester. Praksis skal være i grunnskolens 5.-10. trinn.
I 3. semester er det 15 dager praksis på ungdomstrinnet eller i videregående skole.
Det er til sammen 45 dager praksis i 4., 5. og 6. semester, likt fordelt mellom de ulike semestrene. To av disse semestrene er i undervisningsfag 2, eventuelt i undervisningsfag 3 avhengig av hvilke undervisningsfag studenten velger, med praksis i grunnopplæringens trinn 1-13. I det semesteret som studenten har Emne 8a: Fordypning i undervisning på idrettsfag eller Emne 8b: Fordypning i undervisning på barnetrinnet, er praksis lagt til henholdsvis videregående skole og småskoletrinnet eller til alternativ praksis. Se programplanen for ytterligere informasjon om fordypningsemnene 8a og 8b og de to respektive emneplanene.
Syklus 2
Det er 40 dager praksisstudier i syklus 2. 30 dager er i grunnopplæringens trinn 1-13 i fjerde studieår, fordelt med 10 dager i 7. semester og med 20 dager i 8. semester. Praksisstudiet i 9. semester er 10 dager. Dette skal være praksis enten i grunnutdanningen eller alternativ praksis. Alternativ praksis er beskrevet under syklus 1.
15 av dagene i praksis i grunnopplæringen skal være prosjektbasert. 10 av disse er lagt til 7. semester og vil fortrinnsvis være organisert som trinn-/klasseovertakelse i en praksisskole, mens de siste 5 er lagt til 8. semester og vil ha et FOU-orientert fokus. Totalt er praksis i 8. semester på 20 dager.
Progresjonskrav
Se programplanen.
Innhold
I praksis skal det legges til rette for progresjon med tanke på forventet læringsutbytte som skissert over og i tett relasjon til de emner studenten tar det enkelte semesteret. Gjennom veiledning, praktisk yrkesutøvelse og kollegialt samarbeid vil lærerkompetansen utvikles innenfor de temaer som studentene møter gjennom hele utdanningsløpet. Det legges opp til en gradvis innføring i ulike sider ved læreryrket, progresjon i undervisningen og sammenheng med undervisningen i profesjonsfag og undervisningsfagene.
Syklus 1
I syklus 1 skal studenten utvikle bred og variert kompetanse om lærerarbeidet; undervisning og klasseledelse, kontaktlærers oppgaver overfor eleven og foresatte, kollegasamarbeid og samarbeid med skolens samarbeidspartnere. Det er lagt opp til en progresjon av disse temaene fra 1. til 3. studieår som samsvarer med innholdet og med læringsutbyttebeskrivelsene i de ulike emnene i syklus 1 i lærerutdanningen.
Gjennomgående tema er lærerrollen, klasseledelse og undervisning. Lærerrollen innebærer tema som klasseledelse, lokalt læreplanarbeid, hjem-skole samarbeid, utviklingssamtaler, skolens samarbeidspartnere og profesjonsetikk. Klasseledelse innebærer tilrettelegging av sosial og faglig læring, og der læreren tar høyde for mangfold i klassen, ulike læringsforutsetninger, relasjonsbygging og psykososialt arbeid i klassen og på skolen. Undervisning innebærer tema som planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning, arbeidsmåter og læringsaktiviteter, vurderingsformer i faget, tilpasset / universell undervisning, læringsprosesser i fag, grunnleggende ferdigheter og bruk av digitale verktøy i undervisning og kartleggingsverktøy i fag.
I første praksisperiode i syklus 1 i har studentene 2-3 observasjonsdager, deretter skal studentene raskt få ansvar for deler av en undervisningsøkt alene eller i samarbeid med medstudenter under veiledning av praksislærer. I løpet av første praksisperiode skal studenten selv kunne planlegge, gjennomføre og vurdere egne mindre undervisningsøkter. Videre i praksisstudiene i syklus 1 skal studentene få mer selvstendig ansvar fra å undervise i deler av et tema i enkeltstående timer til å undervise i et helt tema i faget. Dette bidrar til at studentene får erfaring i hvordan det er å planlegge flere påfølgende undervisningstimer i samme tema med hensiktsmessig progresjon og vurdering. Studentene skal kontinuerlig bli utfordret til gjensidig å vurdere egen praksis i lys av forskningsbasert kunnskap og relevante teoretiske perspektiv.
Syklus 2
I syklus 2 skal studenten videreutvikle sin kompetanse som den profesjonelle lærer og sin evne til å praktisere profesjonsfaglige oppgaver. Innholdet i praksis samsvarer med læringsutbyttebeskrivelsene og innholdet i de ulike emner på i syklus 2 i lærerutdanningen.
Praksis skal bidra til at studentene reflekterer over sammenhenger mellom forskningsbasert kunnskap og undervisningserfaringer, og hvilke føringer dette kan ha for valg av didaktiske tilnærminger, metoder for læringsledelse og vurderingsformer. Gjennom praksis skal studentene få kjennskap til læringsledelse og endrings- og utviklingsarbeid relatert til skolens virksomhet. Læringsledelse er å videreutvikle lærerkompetanse og sin læreridentitet samt få mer inngående kunnskap om læreprosesser. Det innebærer tema som læringsstrategier i fag, dybdelæring, læringsmiljø, kritisk refleksjon, bruk av digitale verktøy, kartleggingsverktøy i undervisning og vurdering, og tverrfaglig arbeid. Endrings- og utviklingskompetanse er viktig for den profesjonelle lærer for å kunne tilrettelegge for undervisning og læring i daglig virksomhet og for forsknings- og utviklingsarbeid relatert til skolens virksomhet. Studentene skal kontinuerlig bli utfordret til gjensidig å analysere egen og andres praksis i lys av forskningsbasert kunnskap og relevante teoretiske perspektiv på et avansert nivå.
Veiledning
I praksis skal praksislærer tilrettelegge for god veiledning som skal bidra til å utvikle studentenes lærerkompetanse og læreridentitet. Innholdet i veiledningen skal kobles opp mot temaene i praksisstudiet for syklus 1 og syklus 2. Disse temaene er konkretisert i vurderingsrapportene for gjeldende praksisperiode. Vurderingsrapportene skal ligge til grunn for oppgaver som studentene skal arbeide med og bli vurdert etter innenfor den enkelte praksisperioden. Som en del av veiledningen skal praksislærer tilrettelegge for at studentene skriver refleksjonslogger i henhold til vurderingsrapportene.
Veiledning fra praksislærer vil være knyttet til planlegging og gjennomføring av undervisning, samt til læringsutbytter som er konkretisert i vurderingsrapportene for hver praksisperiode. Gjennom praksisperiodene skal det utarbeides skriftlige undervisningsplaner som er grunnlaget for undervisningen. Studentene oppfordres til aktiv deltakelse i veiledningen. Det legges opp til en progresjon der studentene etter hvert får større ansvar med å vurdere egne og medstudenters undervisningsopplegg.
Samarbeid mellom praksisskole og OsloMet
Praksis har en integrerende funksjon i profesjonsutdanningen. Undervisning og veiledning i profesjonsfaglig kompetanse ved OsloMet kobles tett med aktiviteten i praksisskolen. Dette fordrer et tett samarbeid mellom alle involverte aktører som studenter, faglærere og studieledelsen ved OsloMet, samt praksislærere og skoleledere ved praksisskolene.
I forkant av hver praksisperiode skal det arrangeres samarbeidsmøter mellom studenter, praksislærere og faglærere ved OsloMet. Ansvarlige faglærere og praksislærere forbereder møtet. Det er viktig at retningslinjer for praksis avklares og at alle involverte aktører er innforstått med ulike oppgaver i praksis og om retningslinjer for vurderingsrapportene.
Etter hver praksisperiode møter studenten et arbeidskrav i ett av de to emnene som gjennomføres hvert semester. Det kan være å utarbeide en muntlig presentasjon til et refleksjonsseminar eller å skrive et refleksjonsnotat. Begge kravene har som mål å knytte den profesjonsrettede erfaringskunnskapen til relevant forskningsbasert kunnskap og teoretiske perspektiver og begreper, samt integrere praksisperioden i undervisningen som følger etter praksisperioden. Praksislærere vil kunne bli invitert de gangene det er seminar. Studenter og faglærere ved OsloMet forbereder seminaret.
Skikkethetsvurdering
Se programplanen.
Internasjonalisering
Se programplanen.
Content
Barnehagens språkmiljø
- Hvilke elementer utgjør barnehagens språkmiljø?
- Kartlegging av barnehagens språkmiljø
- Hvordan styrke barnehagens språkmiljø
- Generelle prinsipper for godt språkarbeid i barnehagen
- Lesemiljø og arbeid med litteratur
- Samtaler som språkstimuleringsarena
- Språkstimuleringsmateriell
- Språk og lek
- Digitale praksiser og verktøy for språkstimulering
Barns språkutvikling
- Ulike teoretiske perspektiv på barns språkutvikling
- Hovedtrekk i barns språkutvikling fra 0 til 7 år
- Typisk og atypisk språkutvikling
- Flerspråklighet og norsk som andrespråk
- Begrepslæring
- Kartlegging av barns språk
- Oppfølging av barns språkutvikling og tiltak
Ledelse av arbeid med språk og språkmiljø i barnehagen
- Faglig og pedagogisk ledelse
- Veiledning
- Utviklingsarbeid
Teaching and learning methods
Som en del av studiet vil studentene bli kjent med Språkløyper som er nettbaserte kompetanseutviklingspakker til bruk i barnehagen, utviklet innenfor en nasjonal strategi for språk, lesing og skriving igangsatt av Kunnskapsdepartementet. Studentene vil bli oppfordret til å bruke Språkløyper for å styrke kompetansen til det øvrige personalet i sin barnehage.
Studentene skal i løpet av studiet jobbe med et utviklingsprosjekt i barnehage med utgangspunkt i et tema relatert til studiet. Studentenes egen yrkespraksis vil brukes aktivt som utprøvingsarena og danne grunnlag for diskusjoner og refleksjon i læringsaktivitetene. Derfor er det et krav at studentene jobber i barnehage og kan bruke sin arbeidsplass som læringsarena mellom samlingene.
Hver student får minst én veiledning på utviklingsarbeidet. Utviklingsprosjektet skal dokumenteres gjennom hele studiet, og dokumentasjonen vi bli brukt i undervisningen. Dokumentasjonen må samles i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.
Course requirements
Arbeidskrav
Arbeidskrav 1: Tema og fokus for utviklingsarbeid i sin barnehage (individuelt eller i gruppe).
- 1A: Kartlegging av språkmiljøet - notat om språkmiljøet i barnehagen, omfang ca. 700 ord. Notatet skal danne grunnlag for utviklingsarbeidet i barnehagen.
- 1B: Formulering av tema og problemstilling for utviklingsarbeidet. Notat der studenten formulerer tema og problemstilling for utviklingsarbeidet med en begrunnelse basert på 1A, omfang ca. 200 ord.
Arbeidskrav 2: Kritisk vurdering av språkstimuleringsmateriell (individuelt eller i gruppe).
Digital presentasjon av språkstimuleringsmateriellet i barnehagen med en kritisk vurdering av bruken av slikt materiell (f.eks. videofilm, book creator-fil, en digital fortelling eller liknende), omfang ca. 2 minutter.
Arbeidskrav 3: Analyse av en observasjon (individuelt).
Fagnotat basert på analyse av en eller flere observasjoner av voksne i samtale med barn, omfang ca. 1000 ord. Hensikten med notatet er at studenten skal lære å analysere tekstmateriale, anvende teorier om voksnes samtaler med barn og samle dokumentasjon i tråd med gjeldende forskningsetiske normer.
Arbeidskrav 4: Poster om utviklingsarbeidet (individuelt eller i gruppe).
Presentasjon av bakgrunn, metode og resultater fra utviklingsarbeidet i posterformat (omfang: 1 poster). Posteren er en del av forberedelsen til eksamen, og gjennom posterpresentasjonen skal studentene øve seg på faglig formidling av sitt utviklingsarbeid.
Arbeidskrav 5: Utkast til faglig formidlingstekst (individuelt).
Utkast til faglig formidlingstekst som skal danne grunnlag for eksamen (omfang om lag 1000 ord).
Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatte friste(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist.
Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny levering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.
Undervisning med krav om deltakelse
Det er krav om tilstedeværelse på minst 80 prosent av samlingene på OsloMet. Dette begrunnes med at studentene i de fysiske samlingene skal arbeide med refleksjon og læringsprosesser i grupper, med relevans for profesjonsrollen og pedagogisk arbeid i barnehagen. Kravet om tilstedeværelse har sitt utgangspunkt i målet med læringsutbyttene for tilleggsutdanningen der læring utvikles gjennom samarbeid, utprøving og praktisk arbeid med medstudenter, barn og lærere.
Fravær utover 20 prosent, eller mer enn én samling, medfører at studenten blir trukket fra eksamen i emnet. Studenter som overstiger fraværskvoten på grunn av gyldig dokumentert fravær, vil etter vurdering av studieleder og avtale med fagansvarlig kunne få alternative oppgaver. Slike alternative oppgaver gis ikke studenter som har fravær som overstiger 50 prosent, uansett fraværsgrunn.
Assessment
Avsluttende vurdering gjennomføres i vårsemestret.
Eksamen er en individuell semesteroppgave. Oppgaven skal være en fagtekst knyttet til utviklingsprosjektet i barnehagen, med omfang 2000 ord +/- 10 %.
Ny/utsatt eksamen
Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen. Til første ny eksamen etter stryk (ikke bestått) leveres omarbeidet versjon av semesteroppgaven. Ved senere forsøk leveres ny semesteroppgave. Studenter som ønsker å forbedre karakter skrive ny oppgave med ny problemstilling.
Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen.
Grading scale
Karakterskala A - F.
Examiners
Eksamen vurderes av en intern og en ekstern sensor.
Admission requirements
Målgruppe
Målgruppen for studiet er barnehagelærere som ønsker å opparbeide spisskompetanse innen feltet barns språkutvikling og språklæring i barnehagealder, flerspråklighet og andrespråksdidaktikk i barnehagen.
Opptakskrav
Opptakskravet er bachelorgrad innen barnehagelærerutdanning eller tilsvarende pedagogisk utdanning på bachelornivå, jfr. Barnehagelovens bestemmelser §§ 24 og 25. Studentene skal i løpet av studiet gjennomføre oppgaver og arbeidskrav som tar utgangspunkt i kunnskapsdeling og utprøving av ny faglig kunnskap i eget kollegium i barnehagen. Det er derfor et krav at studenten er i arbeid tilknyttet barnehagefeltet under hele studiet. Dette dokumenteres med en bekreftelse fra arbeidsgiver.
Med tilsvarende pedagogisk utdanning på bachelornivå menes følgende utdanninger i kombinasjon med tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk (60 studiepoeng):
- grunnskolelærer for trinn 1-7 eller tidligere allmennlærerutdanning
- faglærer (fireårig faglærerutdanning i praktiske og estetiske fag eller treårig faglærerutdanning som gir kompetanse for tilsetting fra 1. klassetrinn)
- spesialpedagog, barnevernspedagog eller kateket
- Steinerhøyskolens bachelorutdanning i førskolepedagogikk eller Steinerhøyskolens lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk
Veiledet praksisopplæring knyttet til arbeid med barn må inngå som en integrert del av utdanningen.
For lærere er det krav om undervisningskompetanse fra 1. trinn i grunnskolen, eller tilsvarende kompetanse fra utdanning fra utlandet.