BSSB6000 Childrens language development and language learning in kindergarten Course description

Barns språkutvikling og språklæring i barnehagen, inkludert norsk som andrespråk er et videreutdanningstilbud for barnehagelærere. Videreutdanningstilbudet er utviklet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet i tråd med strategien Kompetanse for framtidens barnehage - strategi for kompetanse og rekruttering 2014 - 2020.

Språkutvikling og språkstimulering er sentrale emner i barnehagens arbeid. Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver sier at personalet i barnehagen må skape et godt og variert språkmiljø for alle barn, slik at de opplever glede ved å bruke språk og kommunisere med andre og har et godt grunnlag for allsidig utvikling.

Det har de siste årene vært spesielt fokus på språklæring og språkutvikling i barnehagen, og det er et stort behov for kompetanseheving på området. Utdanningsdirektoratets føringer for dette videreutdanningstilbudet er at det skal ha fokus på barnehagens arbeid med språk for å styrke læring, kommunikasjon og sosiale relasjoner hos barn, samt bidra til at barnehagelærere kan fange opp, støtte og gi god oppfølging til barn som kan ha ulike språklige utfordringer.

Studiet består av seks todagerssamlinger over to semestre ved OsloMet - storbyuniversitetet (campus Pilestredet), nettbaserte aktiviteter, selvstudier og et selvstendig utviklingsarbeid på studentens arbeidsplass. Som en del av studiet vil studentene bli kjent med Språkløyper som er nettbaserte kompetanseutviklingspakker til bruk i barnehagen, utviklet innenfor en nasjonal strategi for språk, lesing og skriving igangsatt av Kunnskapsdepartementet. Studentene vil bli oppfordret til å bruke Språkløyper for å styrke kompetansen til det øvrige personalet i sin barnehage. Sentrale emner i studiet er barns språkutvikling, barn med norsk som andrespråk og flerspråklighet, forsinket språkutvikling og spesifikke språkvansker, samt ledelse av arbeid med språk og språkmiljø i barnehagen.

Opptakskrav er bestått bachelor i barnehagelærerutdanning og dokumentert arbeidstilknytning i barnehage.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har forskningsbasert kunnskap om barns språkutvikling - både énspråklig og flerspråklig, både typisk og forsinket språkutvikling
• har inngående kunnskap om barnehagens språkmiljø
• har god kjennskap til språkkartleggingsverktøy for alle barn og hensiktsmessig bruk av disse i flerspråklige barnegrupper

Ferdigheter

Studenten

• kan vurdere, planlegge og gjennomføre barnehagens språkarbeid med utgangspunkt i relevant forskningsbasert kunnskap og barnas ulike bakgrunner og forutsetninger
• kan stimulere barns helhetlige språkutvikling i ulike samspillssituasjoner gjennom barnehagehverdagen
• kan vurdere og bruke pedagogisk språkstimuleringsmateriell for å sørge for at alle barn får være språklig aktive og delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og språkutvikling
• kan veilede personalet og foreldre i faglige og pedagogiske spørsmål relatert til barns språkutvikling, flerspråklighet og forsinket språkutvikling
• kan vurdere om det er mistanke om forsinket språkutvikling og sette i gang tiltak i barnehagen og kontakte relevante samarbeidspartnere

Generell kompetanse

Studenten

• kan skape et godt, inkluderende og variert språkmiljø i barnehagen for alle barn
• kan lede pedagogisk utviklingsarbeid knyttet til språkmiljøet i barnehagen
• kan motivere og inspirere barnehagepersonalet til å utvikle god praksis når det gjelder barnehagens språkarbeid
• kan legge til rette for å ivareta et ressursperspektiv på flerspråklighet
• kan formidle sine faglige kunnskaper og begrunne pedagogisk arbeid med språk og språkmiljø både muntlig og skriftlig til medstudenter og på egen arbeidsplass

Studiet er nett- og samlingsbasert og går over to semestre. Det vil være seks samlinger à to dager. Mellom samlingene vil studentene jobbe med oppgaver, videoforelesninger, arbeidskrav og lese faglitteratur, samt motta veiledning. Informasjonsteknologi (IKT) vil inngå som integrert del av læringsaktivitetene. Studentene må derfor ha tilgang til datamaskin og internett. Som en del av studiet vil studentene bli kjent med materialer i Språkløyper og bli oppfordret til å bruke dem for å styrke kompetansen til det øvrige personalet i sin barnehage.

Studentene skal i løpet av studiet jobbe med et utviklingsprosjekt i barnehage med utgangspunkt i et tema relatert til studiet. Studentenes egen yrkespraksis vil brukes aktivt som utprøvingsarena og danne grunnlag for diskusjoner og refleksjon i læringsaktivitetene. Derfor er det et krav at studentene er i barnehagerelatert arbeid og kan bruke sin arbeidsplass som læringsarena mellom samlingene.

Hver student får minst én veiledning på utviklingsarbeidet. Utviklingsprosjektet skal dokumenteres gjennom hele studiet, og dokumentasjonen vi bli brukt i undervisningen.

Arbeidskrav

Arbeidskrav 1: Tema og fokus for utviklingsarbeid i sin barnehage (individuelt eller i gruppe).

• 1A: Kartlegging av språkmiljøet - notat om språkmiljøet i barnehagen, omfang ca. 700 ord. Notatet skal danne grunnlag for utviklingsarbeidet i barnehagen.
• 1B: Formulering av tema og problemstilling for utviklingsarbeidet. Notat der studenten formulerer tema og problemstilling for utviklingsarbeidet med en begrunnelse basert på 1A, omfang ca. 200 ord.

Arbeidskrav 2: Presentasjon av språkstimuleringsmateriell (individuelt eller i gruppe).

Digital presentasjon av språkstimuleringsmateriellet i barnehagen (f.eks. videofilm, book creator-fil, en digital fortelling eller liknende), omfang ca. 2 minutter. Arbeidet skal være en del av forberedelsen til seminaret i språkstimuleringsmateriell.

Arbeidskrav 3: Analyse av en observasjon (individuelt).

Fagnotat basert på analyse av en transkribert samtale med barn, omfang ca. 1000 ord. Lydopptaket skal være på ca. to minutter og transkripsjonen skal legges ved notatet. Hensikten med notatet er at studenten skal lære å anvende teorier om språkstimulering.

Arbeidskrav 4: Poster om utviklingsarbeidet (individuelt eller i gruppe).

Presentasjon av bakgrunn, metode og resultater fra utviklingsarbeidet i posterformat (omfang: 1 poster). Posteren er en del av forberedelsen til eksamen.

Arbeidskrav 5: Utkast til faglig formidlingstekst (individuelt).

Utkast til faglig formidlingstekst som skal danne grunnlag for eksamen (omfang om lag 1000 ord).

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatte friste(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist.

Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny levering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Undervisning med krav om deltakelse

Det er lagt opp til at studentene med jevne mellomrom kommer sammen til inspirasjon, diskusjon og samarbeid. I alt vil det arrangeres seks todagerssamlinger. Alle samlingene er obligatoriske. Det forventes at studentene deltar i læringsaktiviteter på nett og jobber med oppgavene mellom samlinger for å få læringsutbytte av undervisninger og seminarer.

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel sykemelding fritar ikke for kravet om deltakelse, men kan kompenseres etter avtale med ansvarlig faglærer. Studenter med mer enn 25 prosent fravær får ikke avlegge eksamen.

Masterstudium i yrkespedagogikk gir en utdyping av aktuelle yrkespedagogiske utfordringer og problemstillinger. Yrkespedagogikk omfatter pedagogisk aktivitet i form av undervisning, læring og utviklingsarbeid rettet mot arbeidsliv og skole. Gjennom fire 15 studiepoengs emner får studentene fordypet innsikt i yrkespedagogikk, metodologi og etikk, perspektiver på læring i fag- og yrkesopplæringen og samfunns- og organisasjonsperspektiv på yrkespedagogisk arbeid. Studiet avsluttes med en masteroppgave (60 studiepoeng), der studentene skal vise innsikt i yrkespedagogiske utfordringer og problemstillinger, forskningstradisjoner, forskningsmetodiske tilnærminger og forskningsdesign, samt vitenskapsteoretiske og etiske problemstillinger.

Masterprogrammet har som formål å utvikle forskningsbasert yrkespedagogisk og yrkesdidaktisk kunnskap, og kompetanse for utviklingsorientert forskning, organisering og ledelse av yrkesrettet læring. Masteroppgaven utgjør en vesentlig del av studiet. Studieprogrammet skal gi kompetanse til å utvikle utdanningsfeltet, yrker og profesjoner, og til å arbeide med forskning. Masterstudiet kan også være grunnlag for opptak til relevante doktorgradsprogrammer. Etter endt utdanning skal studentene være i stand til å delta aktivt i forskningsbaserte profesjonsfellesskap innen det yrkespedagogiske feltet.

Yrkespedagogikk har sin egenart i at den omhandler og er forankret i yrkesutøvernes arbeidsoppgaver og arbeids- og produksjonsprosesser. Dette indikerer nær kontakt med skole og arbeidsliv, og sammenhengen mellom skole og arbeidsliv er grunnleggende i studiet.

Yrkespedagogikk handler også om å utforske sosialt samspill, dannelse og kultur som en naturlig del av det yrkespedagogiske kunnskapsområdet. Yrkespedagogikken er uløselig knyttet til samtiden og samfunnet, og må forholde seg til nasjonale, internasjonale og transnasjonale utfordringer. Overordnede perspektiver og ferdigheter er derfor en viktig del av utdanningen og knyttes til kunnskap og evner som kan overføres og være relevante på tvers av fag og fagområder som for eksempel mangfold, bærekraftig utvikling, tekstkyndighet (literacy) og digitale ferdigheter.

På masternivå setter studiet krav til at studentene skal kunne analysere fagfeltets teori og anvende vitenskapsteori og forskningstilnærminger knyttet til ulike arbeidskrav og til masteroppgaven. Studenten skal lære å dokumentere, systematisere, reflektere og drøfte på måter som er relatert til kritisk, hermeneutisk og fenomenologisk vitenskapsteori og handlingsorientert forskerhåndverk. Det skal være rom for et mangfold av forskningstilnærminger. Forskerhåndverket er inspirert av både kvantitative, kvalitative og aksjonspregede strategier og kombinasjoner av disse. Yrkespedagogikk har læring for og i yrker som sitt særlige forskningsfelt. Sammenheng mellom læring og arbeid er sentralt for å utvikle innsikt i teknologiske, sosiale, ideologiske og politiske drivkrefter og interesser som medvirker til endringer i arbeidsliv og utdanning.

Det er fire ulike former for yrkes- eller profesjonsfaglig bakgrunn som gir grunnlag for opptak:

• fullført treårig yrkesfaglærerutdanning (bachelorgrad)
• fagbrev + 4 års praksis i faget + 2 års yrkesteoretisk utdanning + ettårig PPU for yrkesfag
• annen 3-årig yrkes- eller profesjonsrettet bachelorutdanning, eller annet yrkes- eller profesjonsrettet utdanningsløp tilsvarende bachelornivå
• realkompetanse, vurdering av utdanning og erfaring som tilsvarer opptakskravet. Kompetansen som vurderes er kortere eller lengre utdanning på ulike nivåer, og dokumentert erfaring med opplæring og/eller praksis i virksomheter i arbeidslivet.

Følgende tre krav må oppfylles for å være kvalifisert realkompetansesøker:

1. Søkere må være 25 år eller eldre i opptaksåret og kan ikke ha generell studiekompetanse. Søkere må dokumentere ett av følgende:

• fagbrev eller tilsvarende, og minimum to års relevant yrkespraksis
• minimum fem års relevant yrkespraksis. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende

2. Tilstrekkelige ferdigheter i norsk (eller annet nordisk språk) til å kunne gjennomføre studiet. Faget norsk (eller annet nordisk språk) skal bestå av minimum 112 årstimer fra videregående opplæring eller tilsvarende, bestått med karakteren 2 eller bedre. Alternativt kan kravet til norsk dokumenteres med en attest fra arbeidsgiver som beskriver hvordan søkeren på en tilfredsstillende måte har brukt norsk skriftlig og muntlig (eller annet nordisk språk) som en vesentlig del av sitt arbeid. Søkere med morsmål fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk tilsvarende kravet til generell studiekompetanse, i henhold til krav i forskrift om opptak til høyere utdanning.

3. Søkere må i tillegg ha en kombinasjon av minimum fem år relevant fulltids yrkespraksis og høyere utdanning eller høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoleutdanning) fordelt slik at enten yrkespraksis eller utdanning utgjør minst 40 prosent av de fem årene.

Tilleggspoeng og kvoter

Kvote 1: 25 % av plassene er forbeholdt søkere som kun konkurrerer med karakterpoeng. Det gis ikke tilleggspoeng.

Kvote 2: Det gis tilleggspoeng i tillegg til karakterpoeng.

• Det gis 1 tilleggspoeng til søkere med bakgrunn fra yrkesfaglige utdanningsprogram som er underrepresentert i søkermassen.

Ved poenglikhet skal underrepresentert kjønn prioriteres. For øvrig rangeres eldre søkere foran yngre

Uavhengig av opptaksgrunnlag stilles det krav om en fordypning på samlet minst 60 studiepoeng i pedagogikk og yrkesdidaktikk, eller tilsvarende, enten som en del av utdanningsløpet eller som et tillegg.

Etter fullført studium har kandidaten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har fordypet kunnskap relatert til yrkesopplæring i skole og arbeidsliv
• kan kritisk vurdere kunnskapsgrunnlaget og kunnskapsbehovet på sitt fagfelt
• kan analysere sentrale perspektiver i yrkespedagogikken relatert til mangfold, kjønn og flerkulturalitet.
• har utvidet kunnskap om kompetansebehov i opplæring og arbeidsliv

Ferdigheter

Kandidaten

• kan anvende yrkespedagogiske og yrkesdidaktiske arbeidsmåter
• kan planlegge, gjennomføre og kritisk vurdere et større forsknings- og utviklingsarbeid
• kan innhente, analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder
• kan bruke relevante metoder for forsknings- og utviklingsarbeid på en selvstendig måte
• viser inngående kunnskap om betydningen av og anvendelse av digitale verktøy i yrkespedagogisk og yrkesdidaktisk arbeid
• behersker forskningsmetoder og vitenskapsteori som er relevante for det yrkespedagogiske fagfeltet

Generell kompetanse

Kandidaten

• kan analysere relevante yrkesetiske og forskningsetiske problemstillinger
• kan bidra til nytenking og til å utvikle ny yrkespedagogisk kunnskap, kompetanse og praksis
• har utdypet kompetanse i videreutviklingen av yrker og profesjoner i samfunn og organisasjoner.
• kan lede og veilede læringsprosesser og formidle eget og andres forsknings- og utviklingsarbeid på en faglig forsvarlig måte
• kan kommunisere yrkespedagogiske problemstillinger, analyser og konklusjoner innenfor fagfeltet
• kan utvikle organisasjons-, samfunns- og internasjonalt perspektiv i det yrkespedagogiske arbeidet