BSSB6000 Childrens language development and language learning in kindergarten Course description

Barns språkutvikling og språklæring i barnehagen, inkludert norsk som andrespråk er et videreutdanningstilbud for barnehagelærere. Videreutdanningstilbudet er utviklet på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet i tråd med strategien Kompetanse for framtidens barnehage - strategi for kompetanse og rekruttering 2014 - 2020.

Språkutvikling og språkstimulering er sentrale emner i barnehagens arbeid. Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver sier at personalet i barnehagen må skape et godt og variert språkmiljø for alle barn, slik at de opplever glede ved å bruke språk og kommunisere med andre og har et godt grunnlag for allsidig utvikling.

Det har de siste årene vært spesielt fokus på språklæring og språkutvikling i barnehagen, og det er et stort behov for kompetanseheving på området. Utdanningsdirektoratets føringer for dette videreutdanningstilbudet er at det skal ha fokus på barnehagens arbeid med språk for å styrke læring, kommunikasjon og sosiale relasjoner hos barn, samt bidra til at barnehagelærere kan fange opp, støtte og gi god oppfølging til barn som kan ha ulike språklige utfordringer.

Studiet består av seks todagerssamlinger over to semestre ved OsloMet - storbyuniversitetet (campus Pilestredet), nettbaserte aktiviteter, selvstudier og et selvstendig utviklingsarbeid på studentens arbeidsplass. Som en del av studiet vil studentene bli kjent med Språkløyper som er nettbaserte kompetanseutviklingspakker til bruk i barnehagen, utviklet innenfor en nasjonal strategi for språk, lesing og skriving igangsatt av Kunnskapsdepartementet. Studentene vil bli oppfordret til å bruke Språkløyper for å styrke kompetansen til det øvrige personalet i sin barnehage. Sentrale emner i studiet er barns språkutvikling, barn med norsk som andrespråk og flerspråklighet, forsinket språkutvikling og spesifikke språkvansker, samt ledelse av arbeid med språk og språkmiljø i barnehagen.

Opptakskrav er bestått bachelor i barnehagelærerutdanning og dokumentert arbeidstilknytning i barnehage.

Studentene skal lage en oppgave der de fordyper seg i et journalistisk emne, som kan bidra til å styrke kunnskapsgrunnlaget for journaliststudenter. Utviklingen av fordypningsoppgaven innledes med metodeinnføring og utarbeiding av prosjektbeskrivelse. Oppgavens tema velges fra journalistikkens fagområde.

Studiet er nett- og samlingsbasert og går over to semestre. Det vil være seks samlinger à to dager. Mellom samlingene vil studentene jobbe med oppgaver, videoforelesninger, arbeidskrav og lese faglitteratur, samt motta veiledning. Informasjonsteknologi (IKT) vil inngå som integrert del av læringsaktivitetene. Studentene må derfor ha tilgang til datamaskin og internett. Som en del av studiet vil studentene bli kjent med materialer i Språkløyper og bli oppfordret til å bruke dem for å styrke kompetansen til det øvrige personalet i sin barnehage.

Studentene skal i løpet av studiet jobbe med et utviklingsprosjekt i barnehage med utgangspunkt i et tema relatert til studiet. Studentenes egen yrkespraksis vil brukes aktivt som utprøvingsarena og danne grunnlag for diskusjoner og refleksjon i læringsaktivitetene. Derfor er det et krav at studentene er i barnehagerelatert arbeid og kan bruke sin arbeidsplass som læringsarena mellom samlingene.

Hver student får minst én veiledning på utviklingsarbeidet. Utviklingsprosjektet skal dokumenteres gjennom hele studiet, og dokumentasjonen vi bli brukt i undervisningen.

Arbeidskrav

Arbeidskrav 1: Tema og fokus for utviklingsarbeid i sin barnehage (individuelt eller i gruppe).

• 1A: Kartlegging av språkmiljøet - notat om språkmiljøet i barnehagen, omfang ca. 700 ord. Notatet skal danne grunnlag for utviklingsarbeidet i barnehagen.
• 1B: Formulering av tema og problemstilling for utviklingsarbeidet. Notat der studenten formulerer tema og problemstilling for utviklingsarbeidet med en begrunnelse basert på 1A, omfang ca. 200 ord.

Arbeidskrav 2: Presentasjon av språkstimuleringsmateriell (individuelt eller i gruppe).

Digital presentasjon av språkstimuleringsmateriellet i barnehagen (f.eks. videofilm, book creator-fil, en digital fortelling eller liknende), omfang ca. 2 minutter. Arbeidet skal være en del av forberedelsen til seminaret i språkstimuleringsmateriell.

Arbeidskrav 3: Analyse av en observasjon (individuelt).

Fagnotat basert på analyse av en transkribert samtale med barn, omfang ca. 1000 ord. Lydopptaket skal være på ca. to minutter og transkripsjonen skal legges ved notatet. Hensikten med notatet er at studenten skal lære å anvende teorier om språkstimulering.

Arbeidskrav 4: Poster om utviklingsarbeidet (individuelt eller i gruppe).

Presentasjon av bakgrunn, metode og resultater fra utviklingsarbeidet i posterformat (omfang: 1 poster). Posteren er en del av forberedelsen til eksamen.

Arbeidskrav 5: Utkast til faglig formidlingstekst (individuelt).

Utkast til faglig formidlingstekst som skal danne grunnlag for eksamen (omfang om lag 1000 ord).

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatte friste(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist.

Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny levering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Undervisning med krav om deltakelse

Det er lagt opp til at studentene med jevne mellomrom kommer sammen til inspirasjon, diskusjon og samarbeid. I alt vil det arrangeres seks todagerssamlinger. Alle samlingene er obligatoriske. Det forventes at studentene deltar i læringsaktiviteter på nett og jobber med oppgavene mellom samlinger for å få læringsutbytte av undervisninger og seminarer.

Gyldig fravær dokumentert ved for eksempel sykemelding fritar ikke for kravet om deltakelse, men kan kompenseres etter avtale med ansvarlig faglærer. Studenter med mer enn 25 prosent fravær får ikke avlegge eksamen.

Kunnskap

Studenten har kunnskap om

• grunnleggende forskningsmetoder, spesielt knyttet til journalistikk- og medieforskning
• et journalistfaglig emne som de ønsker å gå i dybden på

Ferdigheter

Studenten kan

• utvikle en problemstilling
• gjennomføre en undersøkelse innen et valgt tema
• begrunne hvorfor et emne er interessant

Generell kompetanse

Studenten har

• en reflekterende og kritisk holdning til vitenskapelig kunnskap
• evne til å gå i dybden og å strukturere et større materiale

Emnet starter med en ukes undervisning i forskningsmetode. Deretter skriver studentene oppgaven individuelt eller to og to sammen, under veiledning. Veileder for fordypningsoppgaven skal normalt være en av instituttets lærere. Veileder tar kontakt med student for å avtale første veiledningsmøte

Studenten(e) leverer, innen en bestemt frist, inn en prosjektskisse. Skissen skal beskrive problemstillinger, metoder, kildegrunnlag og en tidsplan for arbeidet. Skissen skal godkjennes av emneansvarlig eller oppnevnt veileder. Det blir lagt vekt på at arbeidet kan gjennomføres innenfor den gitte tidsrammen.

Fordypningsoppgaven skal inneholde en redegjørelse for formål med arbeidet, problemstillinger og metodespørsmål, særlig valg og vurdering av kilder. Den skal ha en innholdsfortegnelse og en samlet kildeoversikt. Det kreves utførlige kildehenvisninger. Intervjukilder og andre informanter skal som hovedregel anonymiseres.