BSBP6000 Pedagogical Work in Preschool Course description

Barnehagepedagogikk (30 studiepoeng) er en videreutdanning og inngår som del av tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk (TIB) (30 + 30 studiepoeng). Tilleggsutdanningen i barnehagepedagogikk har et omfang på til sammen 60 studiepoeng og består av emnene Småbarnspedagogikk (30 studiepoeng) og Barnehagepedagogikk (30 studiepoeng). Utdanningen gjennomføres over to år på deltid.

Studieprogrammet kan inngå som del av masterprogrammet i barnehagepedagogikk. Interesserte må da søke om opptak til masterstudiet på ordinær måte, basert på de opptakskrav som gjelder for masterstudiet (inkl. karakterkrav). Det vil deretter kunne søkes om fritak for deler av masterstudiet på grunnlag av gjennomført og bestått videreutdanning i barnehagepedagogikk (30 studiepoeng). Det er opp til den institusjonen som tilbyr masterstudiet å vurdere og fatte vedtak om eventuelt fritak. Søknad om fritak vurderes på individuell basis.

Målgruppe

Tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk er et studium for personer med annen treårig pedagogisk utdanning enn førskolelærer-/barnehagelærerutdanning. Tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk (30+30 studiepoeng) skal kvalifisere personer med annen pedagogisk utdanning til arbeid som pedagogisk leder i barnehagen, jfr. barnehagelovens §§ 17 og 18.

Utdanningen skal gi kompetanse på de mest aktuelle områdene knyttet til arbeid i barnehagen. Gjennom studiet får studentene oppdatert kunnskap som samsvarer med rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2011).

Ansatte i barnehage som har relevant treårig pedagogisk utdannelse og som skal kvalifisere seg til pedagogiske lederoppgaver i barnehagen, må ta begge emnene:

• Småbarnspedagogikk (30 studiepoeng)
• Barnehagepedagogikk (30 studiepoeng)

Videreutdanningstilbudene er delvis nett- og samlingsbaserte med tre fysiske samlinger per semester. Hver samling er på to dager.

Opptakskrav

Kvalifiserte søkere må være ansatt i barnehage og ha pedagogisk utdanning som grunnskolelærer, allmennlærer, faglærer, spesialpedagog, barnevernspedagog, kateket, Steinerhøyskolens bacherlorutdanning i førskolepedagogikk eller Steinerhøyskolens lærerutdanning med bachelorgrad i steinerpedagogikk er også kvalifisert.[1] For lærere er det krav om undervisningskompetanse fra 1. trinn i grunnskolen, eller tilsvarende utdanning fra utlandet. I tillegg må søkere ha minst 20 prosent arbeidstilknytning til en barnehage i studietiden. Barnehagelærere som arbeider i barnehage kan også søke studiet som videreutdanning.

Søkere som arbeider i barnehagelærerstilling i barnehage med dispensasjon fra utdanningskravet og som har tatt det ene emnet av tilleggsutdanningen, har fortrinn ved opptak til det andre emnet.

Fra og med opptaket til studieåret 2016/2017 gjelder følgende for søkere med utenlandsk lærerutdanning: Slike søkere må ha godkjenning fra Utdanningsdirektoratet.

For mer informasjon, se www.udir.no. Søkere med utenlandsk lærerutdanning må i tillegg dokumentere undervisningskompetanse fra 1. trinn i grunnskolen, og må også ha minst 20 prosent arbeidstilknytning til en barnehage i studietiden.

[1] Redaksjonell endring 17.01.2017.

Etter fullført modul har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• har kunnskap om rammeplanens innhold og fagområder og viser hvordan disse kan komme til uttrykk og anvendes på nye måter i barnehagens pedagogiske arbeid
• har inngående kunnskap om teori om lekens betydning i barns liv og om sammenhenger mellom omsorg, lek, læring og danning i barnehagen
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i sentrale teorier knyttet til barnehagens helhetlig læringssyn og knytte dette til barnehagens samfunnsmandat
• har utvidet kunnskap om ledelse, veiledning og etiske problemstillinger i arbeid med ansatte og foreldre
• har utvidet kunnskap om teori og metode for tidlig og god språkstimulering og grunnleggende begrepsutvikling

Ferdigheter

Studenten viser

• evne til analytisk tenking om, og innsikt i hva det vil si å være leder og veileder i en barnehage
• evne til å bruke relevante metoder til å observere og dokumentere barnehagens arbeid som grunnlag for refleksjon og videreutvikling av det pedagogiske arbeidet
• evne til å dokumentere og utvikle kvaliteter ved det pedagogiske miljøet
• evne til å reflektere kritisk over ulike perspektiv og utfordringer ved barns medvirkning i barnehagen

Generell kompetanse

Studenten

• har avansert didaktisk kompetanse for å vurdere, planlegge og gjennomføre pedagogisk arbeid med bakgrunn i barnehagens rammeplan
• har endrings- og utviklingskompetanse knyttet til barnehagens pedagogiske arbeid, og kan gi analytiske bidrag til nytenkning og innovasjonsprosesser for framtidens barnehage
• har utvidet kompetanse i bruk av digitale verktøy og medier i barnehagen og i studiet
• har avansert digital kompetanse, herunder digital dømmekraft, til å bidra til nytenking om faglig kommunikasjon med foreldre og andre samarbeidspartnere
• faglig og relasjonell kompetanse i å utøve ledelse i tråd med barnehagens verdigrunnlag og inngående kunnskap om ledelses- og organisasjonsutvikling
• kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker uttrykksformer knyttet til barnehagepedagogikk

Arbeidsmåtene vil variere mellom fysisk forelesning, videoforelesning, seminar/workshop, gruppearbeid, individuelle arbeidsoppgaver, blogg, digital historiefortelling, veiledning og selvstudium. Samlingene er heldagsseminarer organisert som faglige introduksjoner med etterfølgende arbeid i prosessgrupper og veiledning i gruppe. Høgskolens digitale læringsplattform benyttes til innlevering og vurdering av arbeidskrav. Kommunikasjon med lærere og medstudenter og mellom samlingene foregår via studiets digitale læringsplattform.

Mellom samlingene foregår veiledning, diskusjoner og oppgaveinnleveringer via Internett basert både på egen lesning og på observasjon, utprøvning og praksis i barnehagen. Det forventes at studentene er aktive i egne læringsprosesser mellom samlingene og at digitale medier og verktøy brukes. Studentene må påregne høy egen­innsats og selvstudium.

Integrering av teori og praksis skal skje gjennom eget arbeid i barnehage (fokus på barn over tre år) arbeid med litteratur og refleksjoner individuelt og sammen med medstudenter og lærere.

Deltakerne organiseres i nettverk, og deles inn i mindre arbeidsgrupper (fire til seks). Med utgangspunkt i det teoretiske begrepsapparatet studenten utvikler i løpet av studiet, skal gruppen bidra til å styrke kollegiale refleksjoner og erfaringslæring knyttet til utviklingsarbeid i egen barnehage.

Lederpraksis på egen arbeidsplass

Studentene skal gjennomføre fem ukers lederpraksis på egen arbeidsplass med fokus på personalledelse og organisasjonsutvikling i tilknytning til hovedtema 3, Barnehagen - en lærende organisasjon. Lederpraksisen er ikke veiledet. Denne lederpraksisen vil ha særlig fokus på endrings- og utviklingsarbeid med vekt på veiledning og styrking av personalets kompetanse. Lederpraksisen skal dokumenters og godkjennes i for av et arbeidskrav. For nærmere informasjon, se arbeidskrav 3. Mer informasjon vil i tillegg bli gitt på samling.

Studenter med mindre enn 60 prosent ansettelsesforhold må levere bekreftelse fra arbeidsgiver om at de vil arbeide 100 prosent i praksisukene. Sykefravær i perioden må bekreftes av lege og tas igjen.

Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan avlegge eksamen:

Arbeidskrav 1

• Del 1: En individuell, skriftlig fagtekst (ca. 2000 ord). Oppgaven skal handle om lek og læring basert på observasjoner, teori og refleksjon. En kort oppsummering (maks 200 ord) skrives i tillegg, som et blogginnlegg.
• Del 2: Hver student skal kommentere minst to blogginnlegg (oppsummeringer). Kommentaren skal være på mellom 200 - 400 ord. Kommentaren gjennomføres som kommentarer til medstudentens blogg-innlegg (del 1). Arbeidet gjennomføres innenfor egen arbeidsgruppe.

Arbeidskrav 2

• En skriftlig individuell refleksjonsrapport (ca. 2500 ord). Oppgaven skal ha fokus på et didaktisk arbeid i form av et tema-/prosjektarbeid med barn. Refleksjonsrapporten skal vise studentens tenkning, erfaringer og prosesser i tilknytning til didaktisk arbeid med barn i barnehagen.

Arbeidskrav 3

• Del 1: Et skriftlig, individuelt refleksjonsnotat (ca. 1500 ord) basert på lederpraksis på egen arbeidsplass. Notatet knyttes til lederpraksis og ledelse av et pedagogisk utviklingsarbeid, som involverer personalet i egen barnehage. Utviklingsarbeidet skal ha fokus på ledelse, veiledning og kompetanseutvikling i barnehagen. I tillegg til obligatorisk pensum skal studenten velge 100 sider selvvalgt pensum med fokus på ledelse og kompetanseutvikling. Det selvvalgte pensumet skal godkjennes av lærer. Refleksjonsnotatet utgjør en del av en muntlig presentasjon sammen med del 2, digital historiefortelling. Nærmere informasjon vil bli gitt på samling.
• Del 2: Individuell digital historiefortelling (omfang maks. tre minutter) basert på en hendelse / situasjon omtalt i refleksjonsnotatet om lederpraksis på egen arbeidsplass (del 1). Den digitale historiefortellingen utgjør en del av en muntlig presentasjon (inntil 30 minutter) sammen med del 1, refleksjonsnotatet.

Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til én ny innlevering/utførelse. I arbeidskrav som skal leveres i gruppe kan det, dersom det ikke kan dannes ny gruppe, leveres individuelt - i omfang etter avtale med faglig leder. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer.

Faglige aktiviteter med krav om deltagelse

Det er krav om tilstedeværelse på minst 80 prosent av samlingene på HiOA. Dette begrunnes med at studentene i de fysiske samlingene skal arbeide med refleksjon og læringsprosesser i grupper med relevans for profesjonsrollen som barnehagelærer og pedagogisk arbeid i barnehagen.

Dersom kravet om tilstedeværelse ikke er oppfylt, mister studenten retten til å gå opp til avsluttende vurdering.

Opptakskrav er, i henhold til forskrift om opptak til høyere utdanning, generell studiekompetanse eller realkompetanse (må være over 25 år og ikke ha generell studiekompetanse. Det må dokumenteres minimum 5 års fulltids yrkespraksis innen helse-, omsorg-, eller sosialsektor eller tilsvarende. I praksisen må man ha arbeidet med pasienter eller klienter). I tillegg har sykepleie spesielle opptakskrav:

• Det er krav om karakteren 3 eller bedre i faget norsk Vg3 (393 timer) fra norsk videregående skole (gjennomsnitt av alle karakterene i norsk; hovedmål, sidemål og muntlig).
• Det er krav om karakteren 3 eller bedre i fellesfaget matematikk (224 timer). Karakterkravet i matematikk gjelder ikke for søkere som kan dokumentere bestått programfag i matematikk med ett omfang på minst 140 timer eller tilsvarende.

Studenter må fremlegge politiattest ved studiestart.

Bruk av ansiktsdekkende bekledning er ikke forenlig med gjennomføring av teori- og praksisstudier. Ved gjennomføring av praksis må studenter forholde seg til de til enhver tid gjeldende retningslinjer for bekledning som gjelder ved det enkelte praksissted.

En kandidat med fullført bachelorstudium i sykepleie har følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

• har kunnskap om sykepleiens historie, faglig grunnlag, vitenskapelige tradisjoner, egenart og roller i samfunnet nasjonalt og internasjonalt
• har bred kunnskap om sentrale begreper, teorier og modeller i sykepleie, sykdomsprosesser samt lovverk som er relevant for sykepleiefaget
• har bred kunnskap om helsefremmende, forebyggende, behandlende, (re)habiliterende og lindrende sykepleie
• har bred kunnskap om kommunikasjon og relasjonsbygging og kan kommunisere profesjonelt i møte med enkeltmennesker og ut ifra situasjonens betingelser
• har kunnskap om helsetjenesten som system, om organisering av tjenester på ulike nivå samt planlegging, ledelse og samordning til enkeltpasienter og grupper
• har kunnskap om globale helseutfordringer, kulturelt mangfold og sosial ulikhet som har betydning for profesjonsutøvelsen nasjonalt og internasjonalt

Ferdigheter

Kandidaten

• kan identifisere og analysere faglige og etiske problemstillinger på samfunns-, gruppe- og individnivå, på en reflektert og kritisk måte
• kan kritisk vurdere og integrere informasjon fra ulike kunnskapskilder, ta kliniske beslutninger basert på kunnskapsbaserte vurderinger og prioriteringer
• kan utføre faglig forsvarlig og personsentrert sykepleie tilpasset den enkeltes behov og sikre pasienten medbestemmelse i valg som angår egen helse og behandling
• kan tilegne seg ny kunnskap, gi og ta imot veiledning, justere egen faglig utøvelse, forholde seg kritisk til fagstoff fra ulike kilder og bruke kilder på en korrekt måte
• kan arbeide selvstendig og bidra til tverrprofesjonell og tverrsektoriell samhandling for å sikre et helhetlig behandlingsforløp

Generell kompetanse

Kandidaten

• har innsikt i prinsipper for prioriteringer i helsetjenesten og kan møte samfunnets krav til forsvarlig og omsorgsfull sykepleie i et livsløpsperspektiv, som bidrar til pasientsikkerhet, kvalitet og tillit til helsetjenesten
• kan planlegge og gjennomføre personsentrert veiledning, rådgivning og undervisning til pasienter, pårørende og helsepersonell
• har innsikt i tjenesteutvikling, innovasjon og nyskaping samt hvordan teknologi kan påvirke tjenesteutøvelsen
• kan reflektere kritisk over egen profesjonelle utvikling og argumentere faglig overfor kollegaer
• kan planlegge og gjennomføre prosjekter i samarbeide med andre, bidra konstruktivt i grupper og formidle fagstoff gjennom ulike uttrykksformer

Utdanningen har en helhetlig profil der faglig innhold, pedagogiske aktiviteter og praksisstudier er koblet sammen. Sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer er spesielt vektlagt. Arbeids- og undervisningsformene og fagområdene som dekkes gjennom utdanningsløpet er organisert på en måte som skal fremme både teoretisk forståelse og praktisk handlingskompetanse. Studiets emner bygger på hverandre og gir faglig progresjon med stigende kompetanse og forståelse av profesjonen. Gjennom kritisk refleksjon utvikles gradvis din etiske kompetanse og profesjonelle dømmekraft.

For alle sykepleierutdanninger er det definert fire gjennomgående temaer; etikk, pasientsikkerhet, kommunikasjon samt samhandling og ledelse[1]. Temaene er integrert i ulike emner og beskrevet med egne læringsutbytter for å kunne sikre helhet, sammenheng og progresjon mellom emner og studieår. I tillegg er mangfold og storbyhelse vektlagt som sentrale perspektiver i alle tre studieårene.

Hvert studieår omfatter 60 studiepoeng og er planlagt med forventet studieinnsats på normalt 40 timer per uke. Dette gjelder både for teoretiske emner og i praksisstudier. Alle emner har en avsluttende vurdering.

Læring i grupper er spesielt vektlagt i utdanningen. De viktigste elementene for å sikre gode gruppeprosesser er trygghet, trivsel og tilhørighet. Derfor vil alle studenter få en fast tilhørighet i en klasse gjennom studiet. Denne klassen blir delt i mindre grupper som utgjør blant annet studiegrupper.

Første studieår

I første studieår får du en grunnleggende innføring i sykepleie som fag, profesjon og vitenskap. Naturvitenskaplige emner har en sentral plass i hele første studieår. Dette vil gi deg et solid grunnlag for å studere sykepleiefaglige observasjoner og vurderinger.

Mangfolds- og livsløpsperspektivet er også gjennomgående. Du får inngående kunnskap om menneskets grunnleggende behov og ressurser.

Studieåret starter med en introduksjonsperiode der du blir kjent med dine rettigheter og plikter som student. Studiegrupper blir etablert som arbeidsform og forventninger til egen og andres innsats avklares. Gjennom praksisstudier i vårsemesteret får du erfaring med hvordan behov og ressurser endres som følge av aldring og sykdom. Videre er et sentralt emne i vårsemesteret knyttet til sykdom, helsesvikt og farmakologi, noe som gir deg god teoretisk forberedelse til andre studieår.

Andre studieår

I andre studieår er sykepleie til mennesker med akutt og kritisk sykdom i ulike aldre spesielt vektlagt. Du vil også møte pasienter med progredierende- og kroniske sykdommer. I tillegg til teori, har du to lange praksisperioder der du studerer sykepleie til pasienter og pårørende i autentiske pasientsituasjoner i helsetjenestene, det kan både være i spesialisthelsetjenesten eller kommunehelsetjenesten. Du vil få dekket både medisinsk og kirurgisk sykepleie. I vårsemesteret får du i tillegg innblikk i helse og samfunnsfaglige perspektiver, ledelse og organisering samt helsefremmende og forebyggende helsearbeid. I fjerde semester vektlegges også folkehelsearbeid og kommunehelsetjenesten, noe som forbereder deg til 3. studieår.

Vårsemestret er spesielt tilrettelagt for internasjonalisering hjemme, da enkelte emner undervises på engelsk. I dette semesteret tar vi også imot studenter som er på utveksling hos oss.

Tredje studieår

I tredje studieår studerer du sykepleie til mennesker med sammensatte helseutfordringer. Store deler av studietiden foregår i praksisfeltet, hovedsakelig på ulike arenaer i kommunehelsetjenesten. Praksisfeltet har et rikt mangfold der du får møte pasienter og pårørende med ulik etnisk og kulturell bakgrunn. Emnene omhandler psykiske lidelser og sammensatte helsetilstander. Ledelse, fagutvikling, innovasjon og tverrfaglig og tverretatlig samarbeid har en sentral plass. Bacheloroppgaven som er en faglig fordypningsoppgave er lagt til siste semester.

Tverrprofesjonelle undervisningsopplegg som er felles med andre profesjonsutdanninger ved OsloMet

INTERACT (Interprofessional Interaction with Children and Youth - INTER1100, INTER1200 og INTER1300) er et tverrprofesjonelt undervisningsopplegg ved OsloMet, der studenter fra både helse- og sosialfagene og lærer/barnehagelærerutdanningene møtes i tverrprofesjonelle grupper. Hensikten er å sikre at studentene får kompetanse til å møte samfunnets krav til bedre samordning av tjenester som berører barn og unge. Undervisningsopplegget bygger på pedagogiske prinsipper om interaktivitet og spirallæring, med utstrakt bruk av digitale lærings- og vurderingsverktøy for å understøtte læringen. Undervisningsopplegget gjennomføres i begynnelsen av januar hvert studieår. Se https://www.oslomet.no/forskning/forskningsprosjekter/interact for flere detaljer.

Student BEST (Bedre og systematisk teamtrening – SYKK3000/SYKP3000) er et undervisningsopplegg i simulering med fokus på tverrprofesjonell samhandling i akutte situasjoner. Målet er bedre og systematisk teamtrening og involverer en rekke andre profesjonsutdanninger. Simulering i team brukes som treningsmetode i mottak og stabilisering ved traumer. Hovedfokus er kommunikasjon og samhandling i tverrprofesjonell gruppe. Undervisningsopplegget gjennomføres i løpet av tredje studieår.

Krav om deltakelse i tverrprofesjonelle undervisningsopplegg

Det er krav til deltakelse på de tverrprofesjonelle undervisningsoppleggene INTERACT (INTER1100, INTER1200 og INTER1300) og Student BEST (SYKK3000/SYKP3000), som må være godkjent for å få tildelt vitnemål.

Progresjonskrav i studiet

Progresjonskrav synliggjøres under forkunnskapskrav i de enkelte emnene.

[1]https://www.regjeringen.no/contentassets/5af90a9044c74d568d7de5c1d7f554eb/forskrift-om-nasjonal-retningslinje-for-sykepleierutdanning.pdf

OsloMet vektlegger å ha et godt og utviklende læringsmiljø for at du skal trives som student. Arbeids- og undervisningsformene er utviklet på grunnlag av et sosiokulturelt læringssyn der et overordnet prinsipp er å aktivisere egne tanker, kunnskaper og erfaringer. Din egeninnsats, individuelt, eller sammen med andre, er avgjørende for et godt læringsutbytte. Det forventes at du møter forberedt til organiserte studieaktivteter. Både i teoretiske fag og i praksisstudier benyttes varierte arbeidsformer og disse kan gjennomføres fysisk på studiesteder eller på digitale plattformer. I noen sammenhenger foregår undervisningsaktiviteter kun på ett campus, og studentene må påregne å reise til aktuelt sted.

Utdanningen forbereder deg også på arbeidslivets krav om livslang læring. Det forventes derfor at du tar eierskap til egen læringsprosess gjennom studietiden, der du både skal lære deg «å bli sykepleier» og «lære å lære». Det er også en uttalt forventning at du er med på å skape et godt læringsmiljø for dine medstudenter gjennom aktiv deltakelse i de ulike læringsaktivitetene.

Selvstudier og studentsamarbeid

Oppnåelse av læringsutbyttene krever høy grad av selvstudier. Selvstudier innebærer både individuelt arbeid og samarbeid med medstudenter, og det forutsetter bevissthet om hvordan du selv best lærer. Det anbefales at du tar initiativ til kollokvier/studentgrupper.

Gruppearbeid

Gruppearbeid innebærer at du samarbeider med andre studenter. Dere drøfter hverandres bidrag og deler kunnskap og perspektiver. Du får erfaring i samarbeid og i å vurdere, utvikle og formidle fagstoff. Du gir og får tilbakemelding fra andre.

Digitale læringsressurser

Digitale læringsressurser for eksempel OsloMetX https://www.oslomet.no/ub/oslometx, eller filmklipp, podkast, spill, faglige tekster, artikler og interaktive oppgaver benyttes som deler av læringsformene. I enkelte emner anvendes digitale samskrivningsverktøy for å dele kunnskap og produsere tekster sammen. Digitale, selvrettende tester (quiz) gir deg mulighet til å øve deg og teste dine kunnskaper innenfor emnet. Du får dermed umiddelbar respons og kan ta utgangspunkt i dette for videre læring.

Simulering og ferdighetstrening (SF-enhet)

Ferdighetstrening og simulering gir deg mulighet til å lære alt fra enkle praktiske ferdigheter til vurderinger i komplekse pasientsituasjoner. Ferdighetstrening og simulering vil være gjennomgående i studiet. Refleksjon før- under og etter handlinger blir vektlagt. Enkelte simuleringer kan bli filmet. Filmer blir alltid slettet direkte etter undervisningen dersom det ikke blir gitt samtykke til lagring.

Ferdighetstrening i utdanningen vil ikke foregå kjønnsadskilt.

Forelesninger

Forelesninger benyttes enten for å få oversikt over emnets innhold eller som fordypning i et sentralt tema. Forelesning anvendes spesielt ved introduksjon til nytt lærestoff.

Omvendt undervisning

Gjennom omvendt undervisning arbeider du med digitale læringsressurser før du kommer til undervisning. I undervisningen arbeider du med problemløsende aktiviteter, gjerne i form av gruppearbeid eller seminarundervisning.

Seminar/workshop

Her øver du på å formulere deg faglig, gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne handlinger og holdninger. Du får trening i å presentere og diskutere fagstoff, og å vurdere andres faglige presentasjoner.

Prosjektarbeid

Her arbeider du med fordypning i et faglig tema i grupper. Du utvikler ferdigheter til systematisk metodebruk, som omfatter teoretisk forankring, datainnsamling, analyse, diskusjon, skriftlig formulering og muntlig formidling.

Tverrprofesjonell samarbeidslæring (TPS)

Tverrprofesjonell samarbeidslæring betegner alle arbeidsformer hvor du deltar i undervisningsopplegg sammen med studenter fra andre utdanninger, eller gjennomfører et pedagogisk opplegg ved praksisarena som innebærer samarbeid med utøvere innenfor andre profesjoner. Tverrprofesjonell samarbeidslæring kan organiseres både ved universitetet, i praksisstudier og gjennom digital samhandling (webinar) med studenter i andre land.

Student BEST - Bedre og systematisk teamtrening

Student BEST er et undervisningopplegg i samarbeid mellom sykepleier-, radiografi-, bioingeniør- og paramedisinutdanningen, spesialisering i anestesisykepleie (master) ved OsloMet og medisinutdanningen Universitetet i Oslo. Læringsprogrammet anvender simulering i team og brukes som treningsmetode i mottak og stabilisering av traumer. Hovedfokus er kommunikasjon og samhandling i tverrprofesjonell gruppe. Undervisningen foregår på SF-enhet på OsloMet.