BLH3330 Fairytales and creativity - Nordic Childhoods Course description

Fairytales and Creativity is one of the courses under Nordic Childhoods. It focuses on Nordic culture where nature plays an important role in society, aesthetics and in work with children. Joint events with the other Nordic Childhoods courses are integrated, as overnight trips and outdoor excursions. We also visit schools, kindergartens and other institutions. We focus on play, learning by doing, experience and workshops.

In the Fairytales and Creativity course we ask: Why do stories appeal to modern man? In what way can stories contribute to increasing knowledge about today's cultural expressions, and about ourselves? How can we use stories in contexts relevant to different pedagogical approaches? The objective of the course is to introduce students to the storytelling tradition of Western culture and the main theories of myths and basic mythology. Important elements in the course are: the difference between myths, fairytales and legends; structural theories, psychological theories, eclectic theories; myths and religion.

Ingeniør- og teknologifag er internasjonale. Mye av pensumlitteraturen er på engelsk og flere systemer og arbeidsverktøy har engelsk som arbeidsspråk. Deler av undervisningen kan gjennomføres på engelsk. Det vil framkomme i den enkelte emneplan hvilke emner dette gjelder. Studentene får dermed god erfaring med og kunnskap i engelsk fagterminologien for ingeniørfag.

Ingeniør- og teknologistudier er også tilrettelagt for internasjonalisering gjennom at studenter kan ta delstudier i utlandet. Se https://student.oslomet.no/hvor-nar

BA i matematisk modellering og datavitenskap har flere partnere, som studenter kan reise på utveksling til, i/fra og med femte semester. For mer informasjon om dine utreisemuligheter, se nettsiden om utveksling for programmet ditt: Utvekslingsavtaler | Utveksling.

For innreisende studenter legges det opp til at studiet tilbyr engelskspråklige emner i femte semester.

Du kan også velge å skrive BA-prosjektet ditt i 6. semester ved å gjennomføre The European Project Semester (EPS), enten ved en av våre partnerinstitusjoner eller her ved OsloMet. Nærmere informasjon om hvor du kan gjennomføre EPS ute finner du på nettsiden om utveksling for programmet ditt: Utvekslingsavtaler. Dersom du ønsker å gjennomføre EPS hjemme, finner du informasjon her: https://www.oslomet.no/en/study/tkd/european-project-semester

Generell informasjon om EPS: http://europeanprojectsemester.eu/

Planen er utarbeidet ved OsloMet - storbyuniversitetet etter forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningen, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 18. mai 2018.

Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 20. mars 2009, gir oversikt over det totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse som kandidaten forventes å ha etter fullført utdanning. Læringsutbyttebeskrivelsene i planen er utarbeidet i henhold til rammeplan og kvalifikasjonsrammeverket.

Studiet er en treåring rammeplanstyrt ingeniørutdanning. Kandidater som har fullført i henhold til programplanen tildeles graden Bachelor i ingeniørfag – matematisk modellering og datavitenskap. Studiets profil er preget av samhandling mellom informatikk, matematikk, statistikk og fysikk. Utdanningen skal gi studentene kompetanse til å arbeide med ingeniørfaglige problemstillinger knyttet til realfaglige anvendelsesområder. Gjennom tre år med ingeniør-rettede emner vil studenten tilegne seg kunnskap som er essensiell for naturvitenskapelige problemstillinger i arbeidslivet. Studiet er tilpasset ingeniørfaglige premisser og er forskningsbasert; forskning og utviklingsarbeid danner grunnlag for en kontinuerlig utvikling av studiets innhold og struktur, som involverer både stipendiater og studenter.

Bachelorstudiet har tre studiespesialiseringer:

• vitenskapelige beregninger (engelsk: Scientific computing),
• statistiske og datadrevne metoder (engelsk: Statistics and data science), og
• matematikk og fysikk (engelsk: Mathematics and physics).

Studentene følger samme emner første studieår, og så fordyper de seg i økende grad i andre og tredje studieår. I siste semester gjennomfører studentene en bacheloroppgave knyttet til arbeidslivsrettede problemstillinger.

Videre studier

Det finnes en rekke videreutdanningsmuligheter for kandidater med bachelor i ingeniørfag. En del fortsetter fram til en mastergrad i ved OsloMet, hvor Anvendt data- og informasjonsteknologi (ACIT) er mest relevant. Studiet er spesielt tilrettelagt for spesialiseringene «Anvendt kunstig intelligens», «Datavitenskap», «Matematisk modellering og vitenskapelige beregninger» i ACIT-programmet. Spennende mastertilbud finnes også ved NTNU, UMB, UiO eller andre norske og utenlandske universiteter

•Literature studies/theory

•Lectures and supervision

•Excursions

•Workshops

•Seminars/discussions

•Cultural exchanges and real life encounters

•Reflective journal

•Individual and group papers/performances

Four of the following individual coursework requirements must be approved. The purpose of these coursework requirements is to gain experience of storytelling, to practise creating enthusiasm for theory, to gain international experience beyond the ordinary lectures and workshops, to acquire practical skills in connection with a vocation, and to get first-hand experiences of the local context of the course.

1 Favourite story presentation (2-5 minutes)

2 Theory presentation (5-10 minutes)

3 Participation in International Week (week 43) 3-4 days of lectures and workshops

4 Practical work in connection with arts and craft classes (5 days of workshops)

5 Participation in excursions (stipulated appr. 10 days, only 1 day's absence is acceptable)

Four of the following group coursework requirements must be approved. The purpose of these work requirements is to gain access to experiences from peers, to learn profession specific work methods, to reflect on the relationship between theory and practice, and to assess the course activities while reflecting on the relevance of the course activities.

1 Production of a drama (5 days of workshop)

2 Production of radio theatre (5 days of workshop)

3 Production of stop-motion animation (5 days of workshop)

4 Blog production (a diary that will require at least five minutes from every student every week)

5 Practical work in connection with International Week (2-6 hours of preparation)

Students who know about absence must notify the teacher. In special cases compensatory assignments can be used.

The final assessment is based on two exams. The completion of the two exams will result in one final overall grade. The final grade for the course will be calculated as the sum of the grades for the first and second part worth 60% and 40% respectively.

Part 1

The first part consists of an individual paper on a chosen topic (4000-4500 words. If the student makes a practical product, the written part only needs to be 2000 words). The individual paper should

•have an individually chosen topic and be related to the student's own experiences

•be an in-depth study of the individually chosen topic

•focus on the central parts of the course and make meaningful use of at least 3 texts from the syllabus.

The paper can

•be a purely theoretical study/analysis

•include practical studies

•test out educational ideas linked to the subject

•be a performance etc., including theoretical reflections on the choices made

•focus on the central parts of the course and make meaningful use of at least 3 texts from the syllabus.

The topic must be approved by the course leader(s).

Part 2

The second part consists of an individual product addressing an authentic target group. The student also writes a meta-text 1000-1500 words).

The product should

• have an individually chosen topic/purpose
• represent a deeper understanding of the individually chosen topic/purpose
• address an authentic target group
• be accompanied by a meta-text that argues for the choices made in the product. The text should focus on the central parts of the course and make meaningful use of at least 3 texts from the syllabus.

The topic must be approved by the course leader(s).

If a student fails the exam or is absent at the time of the exam for a valid reason, the student is entitled to resit the exam the following semester. The resit will be organised in the same manner as the ordinary exam. Students who fail the exam may submit an improved paper for the resit exam.

The regulations on resit and rescheduled exams are available in the Regulations relating to studies and examinations at OsloMet. Students must register for a resit or rescheduled exam.

Studiet er en treåring ingeniørutdanning og gir graden bachelor i matematisk modellering og datavitenskap. Hvert studieår utgjør 60 studiepoeng, det vil si at bachelorstudiet har et samlet omfang på 180 studiepoeng. Hvert emne har en avsluttende eksamen.

I første semester vil det i hovedsak være norsk i pensum og som undervisningsspråk, men det blir i økende grad benyttet engelsk litteratur utover studiet. Femte semester tilbys på engelsk for å tilrettelegge økt inn-/utveksling. Selv om bachelorstudiet i hovedsak undervises på norsk er det derfor en forventning at studentene har tilstrekkelig gode engelskkunnskaper da mye relevant faglitteratur og ressurser er på engelsk.

Innholdet i undervisningen i den felles delen av utdanningen kan oppsummeres som følger:

Første studieår fellesemner: Realfaglig basis

Ingeniørfaglig basis

Kalkulus og diskret matematikk

Programmering

Fysikk og kjemi

Andre studieår fellesemner: Faglig bredde og dybde

Lineær algebra og differensialliknigner

Statistikk

Moderne fysikk

Tredje studieår: Faglig fordypning

Flervariabel kalkulus

Bacheloroppgave

Studiet er bygd opp av følgende emnegrupper jf rammeplanen:

Ingeniørfaglig basis: 30 studiepoeng med grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenkning og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Dette skal i hovedsak relateres til ingeniørutdanningen og legge grunnlaget for ingeniørfaget.

Programfaglig basis: 50–70 studiepoeng med tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Dette skal i hovedsak relateres til studieprogrammet og legge grunnlaget for fagfeltet.

Teknisk spesialisering: 50–70 studiepoeng som gir en tydelig retning innen eget fagfelt, og som bygger på ingeniørfaglig basis og programfaglig basis. Dette skal i hovedsak relateres til studieretningen og legge grunnlaget for fagområdet. Bacheloroppgaven inngår i teknisk spesialisering.

Valgfri emner: 20–30 studiepoeng som bidrar til videre faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden.

Studiet består videre av tre spesialiseringer hvor studentene følger flere forskjellige emner i andre og tredje studieår. Studentene velger spesialisering i løpet av andre semester. Dersom det i ett årskull er få studenter som velger en gitt spesialisering, vil ikke spesialiseringen tilbys for det årskullet. De tre spesialiseringene har følgende fordypningstema i andre og tredje studieår:

Spesialisering i statistiske og datadrevne metoder

Spesialiseringen i statistiske og datadrevne metoder følger alle de obligatoriske felles emnene, men har følgende obligatoriske emner som teknisk spesialisering.

DATS2300 Algoritmer og datastrukturer

MAMO3100 Statistisk analyse

ADSE3200 Visualisering

DAVE3625 Introduksjon til kunstig intelligens

Følgende emner er spesielt utvalgt som valgfrie fordypningsemner (alle er 10 studiepoeng):

MAMO3200 Simulering og visualisering

ADTS2310 Testing av programvare

DATA3750 Anvendt kunstig intelligens og data science prosjekt

ITPE3100 Datasikkerhet

DATA3790 Personvern- og identitetsteknologiprosjekt

DATA3730 Introduksjon til IT-forskning Vår:

MAMO2200 Avansert modellering og beregninger

DATA2410 Datanettverk og skytjenester

DAVE3606 Ressurseffektive programmer

Spesialisering i vitenskapelige beregninger

Spesialiseringen i vitenskapelige beregninger følger alle de obligatoriske felles emnene, men har følgende obligatoriske emner som teknisk spesialisering.

DATS2300 Algoritmer og datastrukturer

DAVE3606 Ressurseffektive programmer

MAMO2200 Avansert modellering og beregninger

MAMO3200 Simulering og Visualisering

Følgende emner er spesielt utvalgt som valgfrie fordypningsemner (alle er 10 studiepoeng):

MAMO2300 Lineær algebra og introduksjon til gruppeteori

MAMO3300 Reell analyse

ADTS2310 Testing av programvare

ITPE3100 Datasikkerhet

DATA3730 Introduksjon til IT-forskning

MAMO2500 Symmetrier og algebraiske strukturer

ADSE3200 Visualisering

DATA2410 Datanettverk og skytjenester

Spesialisering i matematikk og fysikk

Spesialiseringen i matematikk og fysikk følger alle de obligatoriske felles emnene, men har følgende obligatoriske emner som teknisk spesialisering.

MAMO2300 Linear algebra og introduksjon til gruppeteori

MAMO2500 Symmetrier og algebraiske strukturer

MAMO2400 Termodynamiskk og statistikk fysikk

MAMO3300 Reell analyse

Følgende emner er spesielt utvalgt som valgfrie fordypningsemner (alle er 10 studiepoeng):

MAMO3200 Simulering og visualisering

ADTS2310 Testing av programvare

ITPE3100 Datasikkerhet

DATA3730 Introduksjon til IT-forskning

MAMO2200 Avansert modellering og beregninger

DATA2410 Datanettverk og skytjenester

DAVE3606 Ressurseffektive programmer

Studiet tilrettelegger for metoder som fremmer studentens faglige utvikling og egenaktivitet som stimulerer til studier både individuelt og i grupper. Arbeidsformene er valgt med tanke på at studentene skal oppnå læringsutbytte. Hver student har medansvar for og innflytelse på egen studie og læringssituasjon. Dette innebærer aktiv deltagelse gjennom hele studieløpet med drøfting av faglige spørsmål og fordrer et læringsmiljø som åpner for refleksjon, analyse og kritisk tenkning. Veiledende evaluering kan bestå av muntlige så vel som skriftlige tilbakemeldinger.

Arbeids- og undervisningsformene vil variere noe fra emne til emne, men vil ofte bygge på problembasert undervisning og læring. Studentene vil kontinuerlig arbeide med problemer, løse oppgaver og utvikle prosjekter av ulik art. Datamaskiner, nettbrett, mobiltelefoner, internett, web og andre elektroniske kanaler og enheter benyttes systematisk til læring, formidling, veiledning, utvikling og kommunikasjon.

De viktigste arbeids- og undervisningsformene som brukes i studiet er beskrevet nedenfor. Emneplanene angir hvilke som er aktuelle i det enkelte emnet. Studiet avsluttes med en stor, selvstendig og praktisk bacheloroppgave som normalt er gitt som et oppdrag fra næringslivet.

Undervisning spesielt tilrettelagt for studentaktiv læring

Undervisningen er spesielt tilrettelagt for studentaktive læringsformer. Spesifikt vil studentene arbeide med utfordringer knyttet til en ingeniørrettet problemstilling, et behov i samfunnet eller tilsvarende. Studentene skal finne en løsning, gjennom å vise hvordan de har tenkt og gått fram for å løse problemet.

Denne form for læring belyses gjennom ulike metoder som:

Prosjektarbeid

Prosjektarbeid er en viktig arbeidsform, hvor relevante problemstillinger knyttes til relevante læringsmål og løsningsmetoder. Prosjektarbeidet varierer fra individuelt arbeid til større prosjekter i gruppe.

Workshop

En arbeidsform som kan fremme studentaktiv læring, kreativitet og samhandling med andre i en konsentrert tidsperiode.

Presentasjoner

Noen emner åpner opp for å gi studentene erfaring i å presentere fagstoff og eller prosjektresultater til medstudenter og emneansvarlig.

Veiledning individuelt og i grupper

Veiledning er en måte for kandidater å få konkret tilbakemelding og veiledning på sitt prosjekt med spesifikke utfordringer og mål. Minner mye om forholdet mellom en mester og svenn hvor en erfaren utøver deler sin kunnskap.

Diskusjoner og refleksjoner

Å utvikle evnen til å kritisk reflektere over egen og andres kunnskap er viktig for å øke graden av egenevaluering og forståelse knyttet til læringsutbyttene.

Forelesninger

Det organiseres forelesninger i perioder av hvert emne. Forelesninger benyttes ofte for å introdusere et tema for videre arbeid, vekke interesse, sammenfatte et tema, lette studiearbeidet innenfor spesielt vanskelige områder av et tema og presentere aktuell forskning innenfor et tema.

Selvstudier

Det forventes at studentene selv tilegner seg kunnskaper om temaer i pensum som ikke blir behandlet gjennom forelesninger eller annen timeplanlagt undervisning, samt videreutvikle kunnskapen gjennom oppgaveløsning.

Organisert arbeid i grupper

Studentene organiseres i grupper for bl.a. å lære å løse problemer sammen. Studentene samarbeider deler erfaringer og refleksjoner, noe som forbereder dem direkte til samarbeidssituasjoner i arbeidslivet etter endt utdanning.

Arbeidslivsrelevant bacheloroppgave

Bacheloroppgaven vil utføres for arbeidslivsrelevante problemstillinger, og kan på mange måter sammenliknes med en slags «svenneprøve» i faget. Studentene arbeider i grupper og løser sammensatte og komplekse problemer som kobler sammen mange av læringsutbyttene på både emne og programnivå i et stort prosjekt. Prosjektet avsluttes med en muntlig presentasjon for sensor.