BLH3310 Aesthetics and Special Needs – Nordic Childhoods Course description

Aesthetics and Special Needs is one of the courses under Nordic Childhoods. It focuses on Nordic culture where nature plays an important role in society, aesthetics and in work with children. Joint events with the other Nordic Childhoods courses are integrated as overnight trips and outdoor excursions. We also visit schools, kindergartens and other institutions. We focus on play, learning by doing, experience and workshops.

Aesthetics has not been a common way of approaching children with special needs. This course tries to change this by focusing on the value of aesthetics for children with special needs. The course is interdisciplinary, and takes a holistic approach to the field.

Aesthetics are important for everybody, including children and young people with special needs. Through literature, storytelling, music, dance, drama and other aesthetic acts, we perceive and understand the world and ourselves. Through aesthetics, we perform and collaborate with others. For some children and young people who lack verbal language; have problems with emotions, communication and interaction or find it hard to take other perspectives; aesthetic communication is particularly important. The aim of this course is:

1)  to enhance knowledge about and discuss the relationship between children and young people with special needs and aesthetic expressions,

2)  to introduce ways of working in practice with different kinds of aesthetic expressions when targeting various kinds of special needs.

The course is interfaculty and explores different disciplines, and ways of conceptualising and practising aesthetics with respect to a variety of special needs.

Det benyttes intern og ekstern sensor til sensurering av besvarelsene. Et uttrekk på minst 25 % av besvarelsene sensureres av to sensorer. Karakterene på disse samsensurerte besvarelsene skal danne grunnlag for å fastsette nivå på resten av besvarelsene.

After completing the course, the student should have the following learning outcomes, defined in terms of knowledge, skills and general competence:

Knowledge

The student

·         has knowledge of aesthetics and different aesthetic approaches

·         has knowledge of historical changes in the views on children and young people, normality and deviance, inclusion and exclusion

·         has knowledge of receiver orientation in communication and collaboration with children with special needs and media

Skills

The student is able to

·         accomplish and perform an aesthetic project for children and young people with special needs

·         reflect on work with children and young people with special needs

·         communicate with children and young people through aesthetics

General competence

The student

·         has an understanding of aesthetics and its value to children and young people with special needs

·         has an understanding of the value of autobiography as a means of critically reflecting on one’s own learning

·         is able to analyse and discuss how to understand and respond to children and young people with special needs

Emnet inngår i MA-graden i medieutvikling og er et av de særlig anbefalte emnene i studieretningen sakprosa ved dette masterprogrammet, men er også anbefalt for andre studenter som finner emnet interessant. Opptakskravene er de samme som til mastergraden for øvrig.

Historie og historiskfaglige tilnærminger er et godt redskap for å forstå både samfunn, journalistikk og en mediebransje i endring. Mediehistorien gjenspeiler de endringene som har skjedd gjennom tidene og i samtidshistorien, og studerer relasjonen mellom nye medier og samfunnsutvikling, og legger dermed også vekt på samtidshistorie. Trening i historiefaglig kildearbeid og fremstillingsarbeid, inkludert mulighetene og utfordringene i såkalt digital humaniora, er relevante ferdigheter for studenter som ønsker å jobbe med forskning, forskjellige typer dokumentarer, undersøkende journalistikk etc. Emnet tilbyr en innføring i norsk offentlighets- og mediehistorie, og mediehistorisk metode i teori og praksis. Emnet tar for seg

• offentlighetshistorie, medie- og journalistikkhistorie og sakprosahistorie og forholdet mellom medier og demokrati
• Øvelser i bruk av historisk metode, inkludert arbeid med arkiver, dokumentanalyse og tilnærminger til digitalt materiale
• Historiske grunnlagsproblemer, inkludert forholdet mellom forklaring og fortelling og mellom sannferdighet og litterære fremstillingsformer
• Mediehistoriens betydning for å forstå det praktiske mediefeltet
• Forholdet mellom medier og teknologi

Undervisningsspråk er norsk.

Ingen.

Studenten skal etter å ha fullført emnet ha følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har inngående kunnskap om sentrale sider ved norsk medie- og offentlighetshistorie, inkludert forholdet mellom medier, teknologi og demokrati
• har avansert kunnskap om mediehistoriske metoder og kan anvende dem i egne faghistoriske arbeider
• har avansert kunnskap om de spesifikke kildekritiske og etiske problemene i mediehistorisk forskning

Ferdigheter

Studenten

• kan analysere tilnærminger, metoder og fortolkninger innenfor mediehistorien og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning
• kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i mediehistoriens tradisjoner, egenart og og dets plass i medievitenskapen
• kan anvende historisk metode i egne faghistoriske arbeider
• kan reflektere over og analysere forholdet mellom forklaring og fortelling i historievitenskapen, og forholdet mellom saklitteraturens "virkelighetskontrakt" og litterære fremstillingsformer
• kan reflektere over fagets periodisering og drøfte plasseringen av eget eller andres arbeid i mediehistoriske perioder

Generell kompetanse

Studenten

• kan anvende kunnskaper og ferdigheter om mediehistorie og mediehistorisk metode til å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter, og bidra til å frembringe ny kunnskap på feltet
• kan analysere og reflektere over etiske og kildekritiske problemer i eget og andres arbeider
• kan formidle og kommunisere omfattende selvstendig arbeid på en konsis måte, som behersker fagområdets uttrykksformer

Forelesninger, seminarer, veiledning, pensumstudier og eget skrivearbeid.

Studentene kan velge mellom to typer eksamensoppgaver. Begge er individuelle.

Enten:

• Et mediehistorisk forskningsarbeid (produksjonsoppgave). Oppgaven skal være på 12-15 sider. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5.

Eller:

• En teoretisk semesteroppgave, f. eks. en analyse av historiografiske eller metodiske aspekter ved mediehistorien. Oppgaven skal være på 12-15 sider. Skrifttype Arial eller Calibri, størrelse 12pkt, linjeavstand: 1,5.

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge eksamensoppgaven (semesteroppgaven) er studentens egen selvstendige undersøkelse, og regler for kildehenvisning følges.

Birgitte Kjos Fonn