EPN-V2

BLH3180 Childhood and Sustainability Course description

Course name in Norwegian
Oppvekst og bærekraft
Weight
30.0 ECTS
Year of study
2021/2022
Course history
Curriculum
FALL 2021
Schedule
  • Introduction

    Emneplanen bygger på Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (180 studiepoeng), fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012.

    Bærekraftig utvikling kan knyttes til barnehagens verdigrunnlag, samfunnsmandat og til pedagogisk arbeid i barnehagens hverdag. I Rammeplanen for barnehagen knyttes bærekraftig utvikling til natur, samfunn og kultur. I tillegg til økologi og biologisk mangfold, vil fordypningen ta opp deltakelse og demokrati, sosialt og kulturelt mangfold samt likeverd, solidaritet og rettferdig fordeling. En begynnende forståelse for bærekraftig utvikling innebærer formidling og praktisk arbeid knyttet til barns opplevelser, nysgjerrighet og medvirkning. Det innebærer også at temaet kobles til barns kreativitet og skapende prosesser i barnehagen.

    Emnet forbereder studenten på å kunne lede og veilede personalet og barn i varierte praktiske prosjekter knyttet til bærekraftig utvikling i barnehagen.

  • Required preliminary courses

    Ingen forkunnskapskrav.

  • Learning outcomes

    For å begynne på dette emnet må du ha bestått:

    • SYKK/SYKP1010 Sykepleiens grunnlag 1, 15 stp.
    • SYKK/SYKP1110 Anatomi, fysiologi og biokjemi, 15 stp.
    • SYKK/SYKPPRA10 Sykepleiens grunnlag 2, 15 stp.

    eller tilsvarende.*

    * For kull 2023 ved OsloMet er tilsvarende:

    • Godkjent arbeidskrav fra SYKK/SYKP1300 Farmakologi og legemiddelhåndtering, 5 stp.

    Bestått emne:

    • SYKK/SYKP1000 Sykepleiens teoretiske grunnlag/Sykepleiens grunnlag 1, 13 stp.
    • SYKK/SYKP1100 Anatomi, fysiologi og biokjemi, 12 stp.
    • SYKK/SYKP1200 Mikrobiologi og smittevern, 5 stp.
    • SYKK/SYKPPRA10 Grunnleggende sykepleie/Sykepleiens grunnlag 2, 15 stp.
  • Content

    Kontaktlærer godkjenner etter innstilling fra praksisveileder. Endelig vedtak om Bestått-Ikke bestått fattes av universitetet.

  • Teaching and learning methods

    Etter å ha gjennomført dette emnet har studenten følgende læringsutbytte, definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

    Kunnskaper

    Studenten

    • kan gjøre rede for pasienters subjektive opplevelser av sykdom og lidelse samt betydningen av håp ved alvorlig sykdom
    • kan gjøre rede for sykepleie ved medisinsk eller kirurgisk behandling
    • kan gjøre rede for fenomenet smerte, smertebehandling og smertelindring

    Ferdigheter

    Studenten

    • kan systematisk kartlegge og vurdere pasientens ressurser og problemer, formulere mål, iverksette tiltak og evaluere (sykepleieprosessen)
    • kan forklare og utføre personsentrert sykepleie knyttet til aktuell pasientsituasjon
    • kan anvende aktuelle kliniske kartleggings- og kommunikasjonsverktøy og kunne begrunne tiltak i utøvelse av sykepleie
    • kan dokumentere i kliniske dokumentasjonssystemer ved bruk av standardisert terminologi
    • kan vurdere og utføre relevante sykepleiefaglige prosedyrer
    • kan anvende relevant medisinsk teknologi i praktisk utøvelse av sykepleie
    • kan gjenkjenne stress- og krisereaksjoner og tilpasse kommunikasjon utfra dette
    • kan kommunisere med pasienter og pårørende tilpasset utviklingsnivå/kognitiv funksjon og sykdomssituasjon
    • kan iverksette tiltak ved sub-akutte og akutte hendelser samt utøve hjerte-lungeredning med hjertestarter (HHLR)
    • kan identifisere og reflektere over etisk ladede og utfordrende situasjoner i klinisk praksis

    Generell kompetanse

    Studenten

    • kan integrere kunnskap fra sykdomslære og farmakologi i utøvelse av sykepleie
    • kan reflektere over forsvarlig legemiddelhåndtering på individ og systemnivå
    • kan vise ansvarlighet, engasjement, selvstendighet og følge yrkesetiske retningslinjer
    • kan reflektere over egen faglig utøvelse, egenprogresjon og samarbeide med andre profesjoner
    • kan reflektere over hvordan kultur og kulturforståelse kan ha betydning i utøvelse av sykepleie
  • Course requirements

    Praksisstudier er både praksisforberedende undervisning, aktiviteter underveis og veiledet praksis som foregår i praksisperioden. Praksisperioden (8 uker) i spesialisthelsetjenesten, foregår i hovedsak på sykehus (medisin/kirurgi) veiledet av praksisveileder og kontaktlærer. Annen praksisforberedende undervisning og aktiviteter (2 uker) kan være simulering og ferdighetstrening, bruk av digitale læringsressurser, forelesninger, casestudier og seminarer.

  • Assessment

    For praksisstudier er det krav om 80 % tilstedeværelse i teori, aktiviteter og praksisforberedende undervisning som er merket obligatorisk i timeplan, samt 90 % tilstedeværelse i selve praksisperioden. Studenten fyller ut egenpresentasjonsskjema til praksisstart, turnusplan i løpet av første praksisuke og egenvurderingsskjema seneste to virkedager før avtalt midt- og sluttvurdering. Andre obligatoriske aktiviteter som inngår i totalvurderingen av emnet er:

    • Kurs i blodprøvetaking.
    • Skriftlig oppgave, individuelt, omfang 1500 ord (+/- 10 %).
  • Permitted exam materials and equipment

    Vurdering i praksis.

    Vurderingen tar utgangspunkt i læringsutbyttet for emnet, kriterier for ikke bestått praksis, kriterier for skikkethetsvurdering og obligatoriske aktiviteter gjennom hele emnet. I praksisperioden kreves det minimum 90 % tilstedeværelse for bestått praksis. For mer informasjon se generell del av programplanen om vurdering i praksis.

    Ved ikke bestått tas hele praksisperioden og tilhørende krav på nytt.

  • Grading scale

    Ikke relevant.

  • Examiners

    Bestått-Ikke bestått.