BLH2410 Art, Culture and Creativity Course description

Emneplanen bygger på Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med endringer 2023 og programplan for Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid (180 studiepoeng).

I kunnskapsområdet Kunst, kultur og kreativitet inngår fagene musikk, drama, forming og norsk. Emnet har en helhetlig pedagogisk tilnærming til lek, omsorg, læring og danning.

Kunnskapsområdet omfatter det å se, forstå og verdsette barns estetiske uttrykksformer, og hvordan studenten kan bli medskaper i en levende barnehagekultur. Kunnskapsområdet tydeliggjør barnehagelærerens ansvar for å gi barn tilgang til kulturelle tradisjoner og aktuelle strømninger i kunst- og kulturliv. Barn er selv kulturskapere i samspill med omgivelsene - de skaper, gjenskaper og fornyer kulturen. Utvikling av praktiske ferdigheter, estetisk oppmerksomhet og skapende evner utgjør en sentral del av kunnskapsområdet. Studenten skal få erfaring med hvordan tilrettelegge for at barn kan utvikle et rikt uttrykksrepertoar gjennom allsidige sanseopplevelser, kroppslige erfaringer, tid til lek og eksperimentering, refleksjon og kommunikasjon i et bærekraftig perspektiv. Studenten skal få erfaring med å lede skapende prosesser innen drama, forming, musikk og norsk. Kunnskapsområdets mål er å bruke kunstfaglige arbeidsformer i en tydelig profesjonsrolle, som inviterer til utforskende og skapende virksomhet og ser sammenheng mellom estetiske læringsprosesser og barns lek, læring og danning. Studenten skal utvikle ulike sider ved barnehagelærerrollen, og forstå sin rolle som kunst- og kulturformidler i barnehagen. Studenten skal delta aktivt i barns lek og samspill.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har innsikt i hvordan fagene i kunnskapsområdet bidrar til barns lek, estetiske opplevelser, uttrykksformer, læring og danning
• har kunnskap om kunstfagenes sentrale rolle for de yngste barna
• har kunnskap om barnekultur, kulturelt mangfold og kulturarv, herunder samisk kunst- og kulturuttrykk
• har kunnskap om kommunikasjon, samspill og formidling i kunstfaglig arbeid
• har kunnskap om estetiske virkemidler, arbeidsmåter, materialer, instrumenter, verktøy og teknologi i drama, forming og musikk
• har kunnskap om norskfagets betydning for estetisk arbeid i barnehagen
• har kjennskap til forskning knyttet til kunstfaglig arbeid med barn

Ferdigheter

Studenten

• kan anvende materialer, redskaper, instrumenter og teknikker i eget skapende arbeid, og utforske disse sammen med barn i planlagte og spontane situasjoner
• kan bruke sin faglighet i drama, forming, musikk og norsk i samspill, improvisasjon og skapende prosesser
• kan planlegge, gjennomføre og lede barn og personale i kunstfaglige prosesser, samt ivareta etisk refleksjon i dokumentasjon og vurdering av kunstfaglig arbeid og formidling
• kan legge til rette for barns møter med et mangfold av kunst- og kulturuttrykk
• kan utforske, leke, og skape sammen med barn, gjennom varierte uttrykksformer med barn, herunder også digitale uttrykksformer
• kan legge til rette for estetiske opplevelser, undring, fordypning, utforsking, skaperglede og lek
• kan anvende sin kunnskap og erfaring med ledelse barn og personale, kritisk refleksjon og veiledning i arbeidet med kunst, kultur og kreativitet i barnehagen

Generell kompetanse

Studenten

• kan reflektere over sin egen betydning som medskaper, deltaker og rollemodell i barns lek, eksperimentering, utforskning og uttrykk
• har forståelse for kulturens mangfold og uttrykksformer i arbeid med barn
• ser barn som kompetente deltakere på samfunnets kunst- og kulturarena og ivaretar barns ytringer og demokratiske rettigheter
• kan reflektere over bærekraft og etiske problemstillinger knyttet til kunstfagene

Studentaktive undervisningsformer anvendes for å styrke studentens praktiske ferdigheter, estetiske oppmerksomhet og refleksjonsevne. Gjennom estetiske og musiske læringsprosesser, formidling og egen utprøving, får studenten mulighet til å utvikle kunnskap og faglig trygghet som medspiller, leder og rollemodell. Det legges vekt på at digitale medier tas i bruk på kreative og reflekterte måter. Arbeidsmåtene vil omfatte praktisk skapende arbeid, forelesninger, seminarer, ekskursjoner, tverrfaglig og kunstneriske presentasjoner. Studentene vil delta i gruppepresentasjoner for klassen, der faglige tema fra kunnskapsområdet vil bli drøftet med responsgrupper. Det forventes stor grad av selvstendig arbeid på emnet.

Obligatorisk veiledet og vurdert praksis 2. studieår (3. og 4. semester)

Praksisstudiene har et omfang på totalt 35 dager i 2. studieår. Det er 20 dager praksis i 3. semester, del 1, og 15 dager i 4. semester, del 2. Del 1 og del 2 gjennomføres i samme barnehage, og vurderes under ett.

Egne fraværsregler og krav om tilstedeværelse gjelder i praksisperioder. Studenter må ha gjennomført 35 dager og bestått praksis for å kunne gå videre til 3. studieår.

Mer informasjon om praksisstudiet finnes i «Retningslinjer for praksisstudier ved barnehagelærerutdanningen» og i heftet «Informasjon om praksisoppgaver» som publiseres på OsloMets digitale plattform før oppstart av praksisperioden. Se også programplan for Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid (180 studiepoeng), for utfyllende informasjon om praksisstudiene.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og tilstedeværelse i undervisning.

Arbeidskrav

• Drama og norsk: En praktisk gruppeoppgave som danner grunnlaget for et individuelt skriftlig refleksjonsnotat, omfang 1200 ord (+/- 10 %). Gruppestørrelse 4-6 studenter.
• Forming: En praktisk gruppeoppgave som danner grunnlag for et muntlig fremlegg etterfulgt av respons/diskusjon i klassen. Total tid 30 minutter. Gruppestørrelse 4-6 studenter.
• Musikk: Praktisk individuelt arbeidskrav i ledelse og samspill, omfang 15 minutter. Skriftlig refleksjonsnotat, 500 ord (+/- 10%).

Arbeidskravene gjennomføres i høstsemesteret.

Krav om 70 prosent tilstedeværelse i undervisningen

Det er krav om 70 prosent tilstedeværelse i all undervisning.

Se programplanen for Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid (180 studiepoeng), for utfyllende informasjon om obligatoriske aktiviteter og krav til tilstedeværelse.

Avsluttende vurdering består av tre selvstendige og likeverdige deler, med fokus på musikalske, formgivende og dramatiske uttrykksmåter. Hver eksamensdel teller én tredjedel av samlet karakter. Alle eksamensdelene må være bestått for å få samlet karakter. Det gis individuell, gradert karakter A-F.

Eksamen del 1 - Forming:

Individuell praktisk eksamen. Presentasjon av et individuelt arbeid i en felles utstilling. Individuell vurdering.

Eksamen del 2 - Drama:

Praktisk eksamen i gruppe. Individuell vurdering. Omfang 15 minutter. Gruppestørrelse 4-6 studenter.

Eksamen del 3 - Musikk:

Praktisk eksamen i gruppe. Individuell vurdering. Omfang 15 minutter. Gruppestørrelse 4-6 studenter.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Ved ikke bestått/legeattest ved én eller flere eksamensdeler er det kun den/de gjeldende delen(e) som må tas på nytt. Dersom det ikke kan dannes grupper til ny og utsatt eksamen i drama og musikk, vil eksamen arrangeres individuelt. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Skikkethetsvurdering

Se programplanen for Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid (180 studiepoeng), for nærmere informasjon om skikkethet.

Alle hjelpemidler tillatt.

Eksamen vurderes etter gradert skala fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Approved by the Doctoral Committee 28.03.2019. Minor changes approved 27.04.2020.

This PhD-course is open for candidates at the PhD Programme in Educational Sciences for Teacher Education, PhD candidates from other relevant programmes, and academic employees.

Language: English (or Norwegian, dependent on the language of participants and course holders).

The classroom is the most important arena for research on learning and teaching. This includes the implementation of curricula, the teacher-student relationships, the students’ different learning conditions, the use of different teaching methods, classroom and group organization, students with special needs, teacher collaboration and more.

The course will focus on central research methods used in classroom research: Observation, including video observation, various forms of interviews, re-use of data and analysis of data. The main aim is to introduce the participants to observation and interview as research methods in the context of classroom research, to provide an insight into research designs and analytical approaches, and to build participants` capacity to create and implement adequate research designs on their own.

The course is organized by the research group "Classroom research" (Klasseromsforskning) at the Faculty of Education and International Studies, Department of Primary and Secondary Teacher Education.