BLH1300 Arts, Culture and Creativity Course description

Emneplanen bygger på forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning (180 studiepoeng), fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012.

Kunnskapsområdet kvalifiserer studenten til å få en særlig forståelse for lek, improvisasjon og kommunikasjon i anvendelse av kunstfagene integrert i barnehagens arbeidsmåter. Bybarnehagen er en viktig arena for et mangfold av kunstneriske og kulturelle uttrykk, og kunstfaglige kunnskaper og erfaringer kan bidra til likeverd, mangfold og inkludering gjennom dialog, samhandling og lekende nærvær i hverdagsbarnehagen. Området skal styrke studentens praktisk-estetiske ferdigheter, oppmerksomhet og refleksjon.

Barn er selv kulturskapere i samspill med omgivelsene - de skaper, gjenskaper og fornyer kulturen. Undervisningen er profesjonsrettet og kvalifiserer studenten til å arbeide med ledelse av barn og voksne i møter med kunst- og kulturuttrykk med et særlig fokus på de yngste barns opplevelses- og uttrykksmåter.

Bærekraftig utvikling er en viktig del av barnehagen og et bidrag til fremtidsrettede forståelser og nytenkning i samfunnet. I kunnskapsområdet tilegner studenten seg innsikt og kunnskaper i å skape barnehagemiljøer som inviterer til selvstendighet, utforsking og kreativitet.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten har

• kunnskaper om barns skapende prosesser knyttet til lek og kunstneriske uttrykksmåter
• kunnskaper om barns kroppslige, verbale og materielle uttrykksformer
• kunnskaper om barns musikalitet og musikalske uttrykksmåter
• kunnskaper om barns billedskaping, formgivende og romlige uttrykksmåter
• kunnskap om samiske barns kulturuttrykk [1]

[1] Ny læringsutbyttebeskrivelse.

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende didaktisk kunnskap i ledelse av kunstneriske og estetiske prosesser med barn og voksne
• ta i bruk kunstfagenes ulike redskaper, teknikker og uttrykksformer i improvisasjon innen lek og læring
• formidle kunst- og kulturuttrykk
• skape miljøer som inviterer til estetiske opplevelser, selvstendighet, undring, utforskning, skaperglede og lek
• samspille med de yngste barnas uttrykksmåter

Generell kompetanse

Studenten

• har forståelse for kulturens mangfold og uttrykksformer i arbeid med barn
• kan reflektere over sin egen betydning som medskaper, deltaker og rollemodell i barns lek, eksperimentering, utforskning og uttrykk
• ser barn som kompetente aktører i vårt mangfoldige samfunn, og kan ta i bruk barnehagens lokale kunst og kulturarenaer i pedagogisk arbeid med kunst og kultur

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges:

• 4 arbeidskrav i form av refleksjonsnotat og andre skriftlige oppgaver. Oppgavene vil variere fra år til år, og blir kunngjort i undervisningsplanen. Formålet med arbeidskravene er å gi studenten tilstrekkelig refleksjonsgrunnlag og veiledning i emnets faglige innhold.

Faglig aktivitet med krav om deltakelse

Det er krav om tilstedeværelse i undervisningen i emnet. Kravet om tilstedeværelse har sammenheng med emnets betydning for evnen til å delta i profesjonsetiske diskusjoner og refleksjoner i undervisningen på programmet. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent tilstedeværelse. Sykdom og dokumentert fravær fritar ikke for kravet om deltakelse. Ved helt spesielle omstendigheter kan det etter avtale med faglærer gis kompensatoriske oppgaver ved overskridelse av fraværet.;

Studentaktive undervisningsformer anvendes for å styrke studentens praktiske ferdigheter, estetiske oppmerksomhet og refleksjonsevne. Gjennom estetiske og musiske læringsprosesser, formidling og egen utprøving, får studenten mulighet til å utvikle kunnskap og faglig trygghet som leder og rollemodell. Det legges vekt på at digitale medier tas i bruk på kreative og reflekterende måter. Aktiv bruk av universitetets læringsplattform inngår som en del av undervisningsarenaen, spesielt i diskusjons- og dokumentasjonsarbeidet tilknyttet praksis/studiesamlinger i barnehagen. Arbeidsmåtene vil omfatte praktisk skapende arbeid, forelesninger, seminarer og ekskursjoner. Studentene vil delta i gruppepresentasjoner for klassen, der faglige tema fra kunnskapsområdet vil bli drøftet med responsgrupper.

I praksisperioden vektlegges observasjon, undring og deltakelse i både planlagte prosesser og spontane situasjoner i barnehagehverdagen. Følgende arbeidsoppgaver som er knyttet til læringsutbyttebeskrivelsene er sentrale: Observere, delta og tilrettelegge for lek med utgangspunkt i spontane situasjoner og i mer planlagte estetiske forløp i barnehagehverdagen.

Veiledet praksisstudier

Praksisopplæringen har et omfang på totalt 40 dager. Det er 20 dager praksisstudier i 1. semester (del 1) og 20 dager i 2. semester (del 2). Praksisstudiet i begge perioder er i samarbeid med kunnskapsområdet Barns utvikling, lek og læring og Natur, helse og bevegelse. Disse praksisperiodene utføres i samme barnehage. Del 1 og del 2 vurderes under ett. Fravær skal tas igjen innen utgangen av høstsemesteret for del 1 og innen utgangen av vårsemesteret for del 2.

Mer informasjon om praksisstudier finnes i retningslinjer for praksisstudiet og i heftet "Informasjon om praksisoppgaven", som publiseres på OsloMets digitale læringsplattform før oppstart av praksisperioden

For utfyllende informasjon om praksisstudier se programplanen for bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid, (180 studiepoeng).

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav, deltakelse i faglige aktiviteteter og tilstedeværelse i undervisning.

Arbeidskrav

Arbeidskrav 1: Ett individuelt refleksjonsnotat knyttet til musikkfagets teorigrunnlag, omfang 1200 ord +/- 10 prosent

Arbeidskrav 2: Ett individuelt refleksjonsnotat knyttet til dramafagets teorigrunnlag, omfang 1200 ord +/- 10 prosent

Arbeidskrav 3: En gruppeoppgave knyttet til formingsfagets teorigrunnlag. Gruppeoppgaven består av et praktisk oppdrag som danner grunnlag for et muntlig fremlegg på 10 minutter, etterfulgt av 10 minutter respons/diskusjon i klassen. Hver gruppe skal også levere inn et skriftlig notat, med foto/illustrasjoner, på minimum 500 ord +/- 10%.

Det er krav om 80 % tilstedeværelse i all undervisning.

Utfyllende informasjon om arbeidskrav, deltakelse i faglige aktiviteter og krav til tilstedeværelse i undervisningen finnes i programplanen for bachelorstudiet i barnehagelærerutdanning, heltid.

Godkjent i studieutvalget 2. mai 2013. Revisjon godkjent i studieutvalget 11. mai 2017. Redaksjonell endring lagt inn 30. april 2018. Revisjon godkjent på fullmakt av leder i utdanningsutvalget 8. mars 2021. Gjeldende fra høsten 2021.

Dette er teoriemnet for andre studieår i bachelorstudiet i tegnspråk og tolking (180 studiepoeng). Det kan være definerte teoriforelesninger eller faglige samtaler knyttet til et praktisk arbeid.

Ingen forkunnskapskrav.;

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:;

Kunnskap

Studentene har kunnskaper om:;

• ulike forståelser av kommunikasjon
• forholdet mellom muntlig og skriftlig kommunikasjon
• aspekter innenfor diskursanalyse
• tegnspråkgrammatikk
• analyse av tekster
• språklig variasjon
• tolkens yrkesrolle i et samfunnsperspektiv
• tolkens yrkesetiske retningslinjer
• den offentlige tolketjeneste
• samarbeidsformer i tverrfaglig arbeid
• tolkeorganisasjoner

Ferdigheter

Studenten;har;ferdigheter i:

• å kunne reflektere over, evaluere og begrunne oversettelser og andre kommunikative valg i egen og andres praksis.
• skriftlig og muntlig presentasjonsevne

• å evaluere og analysere en muntlig eller skriftlig tekst ut fra ulike perspektiver som sjanger, funksjoner etc.
• å kunne drøfte grammatiske og funksjonelle trekk ved en tekst med et presist fagspråk

• å kunne informere effektivt om tolking og tolkens arbeidsoppgaver
• å reflektere omkring yrkesetikk knyttet til egen og andres praksis
• å kunne redegjøre for sentrale kjennetegn ved tolking som profesjon.

Generell kompetanse

Studentene har

• utviklet sine praktiske ferdigheter i tegnspråk og norsk
• utviklet teoretiske kunnskaper om språk, kommunikasjon, oversetting, yrkesetikk og andre aspekter ved tolkens profesjonskunnskap som setter dem i stand til å reflektere over egen praksis og å drøfte faglige spørsmål knyttet til tolking i ulike situasjoner.

Emnet gis i form av tradisjonelle forelesninger i plenum, og i form av kortere forelesninger, samtaler og diskusjoner knyttet til de praktiske emnene. All undervisning i programmet vil på denne måten kunne sies å inneholde deler av dette emnet. Undervisningen gis i form av forelesninger, veiledning, prosjektoppgaver og praktiske oppgaver i ulike grupper. Deler av undervisningen kan organiseres som PBL (problembasert læring)