BLH1300 Arts, Culture and Creativity Course description

Alle hjelpemidler er tillatt så lenge regler om kildehenvisning følges.

Gradert skala fra A-F.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten har

• kunnskaper om barns skapende prosesser knyttet til lek og kunstneriske uttrykksmåter
• kunnskaper om barns kroppslige, verbale og materielle uttrykksformer
• kunnskaper om barns musikalitet og musikalske uttrykksmåter
• kunnskaper om barns billedskaping, formgivende og romlige uttrykksmåter
• kunnskap om samiske barns kulturuttrykk [1]

[1] Ny læringsutbyttebeskrivelse.

Ferdigheter

Studenten kan

• anvende didaktisk kunnskap i ledelse av kunstneriske og estetiske prosesser med barn og voksne
• ta i bruk kunstfagenes ulike redskaper, teknikker og uttrykksformer i improvisasjon innen lek og læring
• formidle kunst- og kulturuttrykk
• skape miljøer som inviterer til estetiske opplevelser, selvstendighet, undring, utforskning, skaperglede og lek
• samspille med de yngste barnas uttrykksmåter

Generell kompetanse

Studenten

• har forståelse for kulturens mangfold og uttrykksformer i arbeid med barn
• kan reflektere over sin egen betydning som medskaper, deltaker og rollemodell i barns lek, eksperimentering, utforskning og uttrykk
• ser barn som kompetente aktører i vårt mangfoldige samfunn, og kan ta i bruk barnehagens lokale kunst og kulturarenaer i pedagogisk arbeid med kunst og kultur

Studentaktive undervisningsformer anvendes for å styrke studentens praktiske ferdigheter, estetiske oppmerksomhet og refleksjonsevne. Gjennom estetiske og musiske læringsprosesser, formidling og egen utprøving, får studenten mulighet til å utvikle kunnskap og faglig trygghet som leder og rollemodell. Det legges vekt på at digitale medier tas i bruk på kreative og reflekterende måter. Aktiv bruk av universitetets læringsplattform inngår som en del av undervisningsarenaen, spesielt i diskusjons- og dokumentasjonsarbeidet tilknyttet praksis/studiesamlinger i barnehagen. Arbeidsmåtene vil omfatte praktisk skapende arbeid, forelesninger, seminarer og ekskursjoner. Studentene vil delta i gruppepresentasjoner for klassen, der faglige tema fra kunnskapsområdet vil bli drøftet med responsgrupper.

I praksisperioden vektlegges observasjon, undring og deltakelse i både planlagte prosesser og spontane situasjoner i barnehagehverdagen. Følgende arbeidsoppgaver som er knyttet til læringsutbyttebeskrivelsene er sentrale: Observere, delta og tilrettelegge for lek med utgangspunkt i spontane situasjoner og i mer planlagte estetiske forløp i barnehagehverdagen.

Veiledet praksisopplæring

Det er 15 dager praksisopplæring i 1. semester (del 1) og 25 dager i 2. semester (del 2). Praksisopplæringen i begge perioder er i samarbeid med kunnskapsområdet Barns utvikling, lek og læring og Natur, helse og bevegelse . Disse praksisperiodene utføres i samme barnehage. Del 1 og del 2 vurderes under ett. Fravær skal tas igjen innen utgangen av høstsemesteret for del 1 og innen utgangen av vårsemesteret for del 2.

Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltagelse

Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente obligatoriske aktiviteter som arbeidskrav og faglige aktiviteter med krav om deltakelse.

Arbeidskrav

Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emnet kan avlegges:

• Tre individuelle refleksjonsnotater knyttet til kunstfagenes teorigrunnlag, omfang 1200 ord +/- ti prosent per arbeidskrav.

Utfyllende informasjon om arbeidskrav finnes i programplanen for bachelorstudiet i barnehagelærerutdanning, heltid (180 studiepoeng).

Faglige aktiviteter med krav om deltakelse

Retten til å avlegge eksamen forutsetter tilstedeværelse i disse faglige aktivitetene:

• Praktisk undervisning og formidling i drama (bevegelse, praktisk arbeid med lekens og teaterets grunnelementer og virkemidler).
• Praktisk undervisning og formidling i forming (form, farge/ lys, visuelle, fysiske og romlige virkemidler og funksjoner i håndverk og aktuelle materialer, besøk på kunstutstillinger og annen kunstformidling).
• Praktisk undervisning og formidling i musikk (sang, trommelek, rytmikk, dans/bevegelse, lydforming, arrangering, samt konserter & ulik kunstnerisk formidling).

Det er krav om 80 prosent tilstedeværelse. Ved fravær gjennomfører studenten et alternativt faglig opplegg.

Utfyllende informasjon om deltakelse finnes i programplanen for bachelorstudiet i barnehagelærerutdanning, heltid (180 studiepoeng).

This course offers insights into recent trends in the relationship between users of and professionals in the health and care services. The course will focus on looking critically at perceptions of user involvement, empowerment, and coordination between health care professionals and users. In particular, the course will discuss different traditions in understanding goal definition and redistribution of power, relational knowledge, and the concept of coproduction in the context of public services. User involvement in research will also be a topic of discussion.

Alle hjelpemidler tillatt

Gradert skala A-F

On completion of the course, the PhD candidate has achieved the following learning outcomes, defined in terms of knowledge, skills, and general competence:

Knowledge

The PhD candidate

• is a the forefront of knowledge of conceptual understanding and theories of user involvement and professional input
• can critically assess how different perspectives of user involvement and professional coordination can be applied in health science research

Skills

The PhD candidate can

• critically reflect on the knowledge base for user involvement and coordination
• articulate problems that address the complex relationships between individuals, service provision, and society in health science research
• design a plan for including users in research design

General competence

The PhD candidate can

• discuss user involvement and coordination as concepts and practices based on critical thinking of empowerment, goal-setting, and relationships between professionals and users
• communicate and discuss topics from research about user involvement and coordination in the field of the health sciences
• demonstrate how critical insight generated from studies of user involvement and coordination can be applied in innovation processes