BLH1110 Children`s Development, Play and Learning 1 Course description

Emneplanen bygger på Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med endringer 2023 og programplan for Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid (180 studiepoeng).

Kunnskapsområdet Barns utvikling, lek og læring er delt i to emner 1. studieår; Barns utvikling, lek og læring 1 (1. semester) og Barns utvikling, lek og læring 2 (2. semester).

Emnet har en helhetlig pedagogisk tilnærming til lek, omsorg, læring og danning. Pedagogikk vektlegges som sentralt og sammenbindende fag i emnet. Emnet tar utgangspunkt i barnehagens verdigrunnlag og skal bidra til den faglige innsikt som er nødvendig for å kunne arbeide pedagogisk med lek, læring, omsorg og danning i barnehagen. Emnet omfatter pedagogikkfaglige temaer som bidrar til studentenes kunnskaper for å skape trygge, lekne og omsorgsfulle fellesskap i barnehagen. Herunder vektlegges barn som selvstendige aktører med rett til å bli sett, hørt og inkludert i fellesskapet og til å påvirke barnehagens innhold og medvirke i egne lærings- og danningsprosesser. Kunnskap om barn i forskjellige livsfaser, barns emosjonelle utvikling og tilknytningsbehov, blant annet ved overganger til og innad i barnehagen, inngår i emnet.

Emnet skal bidra til studentenes selvdanning og utvikling av kunnskaper om barnehagelærerrollen, barnehagens egenart, historie, verdigrunnlag og samfunnsmandat. Syn på barn og barndom ses herunder i lys av historiske og samtidige perspektiver og legges til grunn for profesjonsfaglige refleksjoner. Forskningsbasert undervisning og erfaringer fra praksis i barnehagen danner grunnlag for kritisk tenkning rundt egen profesjonsutøvelse knyttet til individ, relasjoner og system. Kunnskap om observasjon og øvelse i observasjonsmetoder inngår i emnet. Etisk og kritisk vurdering knyttet til observasjon som metode i arbeid med barn og barnegruppe vil bli vektlagt.

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten

• har kunnskap om barnehagelærerrollen, barnehagens egenart, historie, verdigrunnlag og samfunnsmandat
• har kunnskap om teorier og forskning knyttet til barns utvikling, lek og læring
• har kunnskap om teorier og forskning knyttet til omsorg, tilknytning og barns emosjonelle utvikling, samt om overgang til og overganger innad i barnehagen
• har kunnskap om barnehagens helhetlige læringssyn og relasjonelle samspill, herunder barns vennskapsrelasjoner
• har kunnskap om barns medvirkning i demokratiske barnehageprosesser
• har kunnskap om observasjon og observasjonsmetoder i barnehagepedagogisk arbeid

Ferdigheter

Studenten

• kan skape, delta i og opprettholde omsorgsfulle relasjoner og vise evne og vilje til innlevelse i og anerkjennelse av hvert enkelt barn
• kan samarbeide om og reflektere over pedagogisk arbeid og relasjonelle forhold i lys av praksiserfaringer, teori og forskning
• kan delta i lek sammen med barn, støtte barns nysgjerrighet og skapende uttrykk, samt bidra til trivsel og glede i et trygt og samtidig utfordrende leke- og læringsmiljø
• kan bidra til å fremme barns deltakelse og medvirkning i barnehagens hverdagsliv
• kan anvende ulike observasjonsmetoder som grunnlag for refleksjon rundt relasjonelle samspill og i pedagogiske prosesser i barnehagen
• kan vise evne og vilje til ledelse av seg selv i studentrollen både relasjonelt, etisk, faglig og praktisk   
• kan reflektere over egen væremåte og samspill med barn, barnehagepersonalet, foreldre/foresatte, medstudenter, samt ansatte på campus i lys av fremtidig yrkesrolle  

Generell kompetanse

Studenten

• kan utøve begynnende profesjonelt skjønn, videreutvikle sin pedagogiske kunnskap og vise evne til å formulere og formidle denne muntlig og skriftlig
• kan vise grunnleggende toleranse, interesse og respekt for barns lek og vennskapsrelasjoner
• kan vise etisk og faglig innsikt gjennom refleksjon rundt barns integritet, trivsel og velvære
• kan vise grunnleggende forståelse og kjennskap til sentrale teorier og aktuell litteratur knyttet til barns utvikling, lek og læring

Emnet krever faglig fordypning og inngår i studentenes danning til barnehagelæreryrket. Studentene utvikler kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse innenfor dette emnet både gjennom teoretisk og praktisk tilnærming. Arbeidsmåtene vil variere mellom forelesninger, praktiske oppgaver, øvelser, selvstudium, gruppearbeid, seminarer, veiledning, inkludert profesjonsveiledning.

Obligatorisk veiledet og vurdert praksis

Praksisstudiene har et omfang på totalt 40 dager i 1. studieår. Det er 20 dager praksis i 1. semester, del 1, og 20 dager i 2. semester, del 2. Del 1 og del 2 gjennomføres i samme barnehage, og vurderes under ett.

Egne fraværsregler og krav om tilstedeværelse gjelder i praksisperioder. Studenter må ha gjennomført 40 dager og bestått praksis for å kunne gå videre til 2. studieår.

Mer informasjon om praksisstudiet finnes i «Retningslinjer for praksisstudier ved barnehagelærerutdanningen» og i heftet «Informasjon om praksisoppgaver» som publiseres på OsloMets digitale plattform før oppstart av praksisperioden. Se også programplan for Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid (180 studiepoeng), for utfyllende informasjon om praksisstudiene.

Retten til å avlegge eksamen forutsetter deltakelse i faglige aktiviteter og tilstedeværelse i undervisning.

Faglige aktiviteter med krav om 100 prosent deltakelse

• Deltakelse i praksisforberedelse og praksisoppsummering
• Forberedelse til og deltakelse i begrepsseminar med fokus på sentrale pedagogiske begreper
• Forberedelse til og deltakelse i dialogseminar med fokus på sentrale pensumtekster fra emnet

Krav om 70 prosent tilstedeværelse i undervisningen

Det er krav om 70 prosent tilstedeværelse i all undervisning.

Se programplanen for Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid (180 studiepoeng), for utfyllende informasjon om obligatoriske aktiviteter og krav til tilstedeværelse.

Individuell muntlig eksamen.

Eksamen består av en 10 minutter PowerPoint-presentasjon av et tildelt tema og 10 minutter samtale om fagstoff knyttet til emnet. Tema tildeles tidlig i semesteret.

Ny/utsatt eksamen

Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Tildelt tema fra første forsøk beholdes i nytt forsøk. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved OsloMet. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen.

Skikkethetsvurdering

Se programplanen for Bachelorstudium i barnehagelærerutdanning, heltid (180 studiepoeng), for nærmere informasjon om skikkethet.

PowerPoint-lysark med stikkord.

Etter fullført emne har studenten følgjande læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheiter og generell kompetanse:

Kunnskap

Studenten

• har kunnskap om korleis barn utviklar språk og omgrep, munnleg og skriftleg
• har kunnskap om lese- og skriveteoriar og om ulike teoriar innan lese- og skriveopplæring, med særleg vekt på begynnaropplæringa
• har kunnskap om begynnaropplæring i lesing og skriving i ein andrespråkssituasjon
• har kunnskap om lese- og skrivestrategiar
• har kunnskap om dei ulike funksjonane lesing og skriving kan ha for elevars utvikling og læring, med særleg vekt på begynnaropplæringa
• har kunnskap om den gjeldande læreplanen for skolens norskfag
• har kunnskap om korleis digitale verktøy kan brukast som støtte i grunnleggjande lese- og skriveopplæring
• har brei kunnskap om språket som system og språket i bruk og innsikt i tilhøvet mellom talemålsvariasjon og skriftspråksnormering
• har kunnskap om fleirspråklegheit, fleirspråkleg praksis og om det å lære norsk som eit andrespråk
• har kunnskap om den gjeldande læreplanen for skolens norskfag

Ferdigheiter

Studenten

• kan planlegge, gjennomføre og vurdere begynnaropplæring i norsk og grunngi faglege val
• kan vurdere og bruke ulike undervisningsmetodar i den grunnleggande lese- og skriveopplæringa, for elevar med norsk som førstespråk og elevar med norsk som andrespråk, for elevar som skriv bokmål og elevar som skriv nynorsk
• kan kartlegge lese- og skriveferdigheiter, sette i verk relevante tiltak for tilpassa opplæring og oppdage lese- og skrivevanskar
• kan legge til rette for og stimulere elevar til variert munnleg bruk av språket
• kan legge til rette for at elevar les ulike typar tekstar i tradisjonelle og moderne medium og utviklar leselyst og gode lesestrategiar og blir stimulerte til vidare lesing
• kan vurdere ulike typar norskfaglege læremiddel for begynnaropplæring ut frå ulike kriterium og med tanke på læringsutbyttet til elevane
• kan ta i bruk ulike digitale verktøy i begynnaropplæringa og skape og vurdere digitale, samansette tekstar
• kan legge til rette for at elevane kan skrive i ulike sjangrar og medium
• kan bruke språk- og tekstkunnskap i arbeid med analyse av, respons på og vurdering av munnlege og skriftlege elevtekstar for å fremje læring
• kan arbeide med språk og tekst i fleirkulturelle klassemiljø og utvikle språk- og kulturforståing

Generell kompetanse

Studenten

• kan arbeide med språk og tekst i fleirkulturelle klassemiljø og utvikle språk- og kulturforståing
• kan arbeide sjølvstendig, og saman med andre, med elevars læring og utvikling i faget og på tvers av fag
• kan nytte faglege kunnskapar til kritisk og konstruktiv refleksjon
• kan legge til rette for at arbeidet med språk og litteratur kan styrke identiteten til elevane og oppmode dei til aktiv deltaking i det offentlege liv
• kan nytte faglege kunnskapar til kritisk og konstruktiv refleksjon
• er sikker munnleg språkbrukar og stø i skriftleg bokmål og nynorsk

Følgjande arbeidskrav og faglege aktivitetar med krav om deltaking må vere godkjente før studenten kan gå opp til eksamen:

Arbeidskrav

Skriftleg gruppearbeid

• Fleirfagleg oppgåve om begynnaropplæring (skriftleg og munnleg) etter nærare retningslinjer i undervisningsplanane. Skriftleg målform: bokmål.

Faglege aktivitetar med krav om deltaking

Deltaking i fleirfagleg periode om begynnaropplæring. Det er krav om deltaking fordi det i denne perioden blir gitt ein fagleg introduksjon som vil vere eit nødvendig grunnlag for det vidare lærarstudiet og læraryrket. Gyldig fråvær kan takast igjen ved oppmøte i undervisninga i ein annan klasse. Dersom det ikkje er mogeleg å ta igjen fråværet ved oppmøte, kan det gjevast ei større, kompensatorisk oppgåve.

Manglande frammøte og deltaking i obligatorisk undervising i samband med arbeidskrav, og/eller manglande eller ikkje-godkjente arbeidskrav, fører til at studenten ikkje får høve til å gå opp til norskeksamen. Sjukdom fritar ikkje for kravet om deltaking. For å få høve til å ta eksamen blir det kravd minimum 80 prosent deltaking.

Sjå meir om arbeidskrav og faglege aktivitetar med krav om deltaking i fagplandelen på side 4-5.