EPN-V2

BLH1100 Children's Development, Play and Learning Course description

Course name in Norwegian
Barns utvikling, lek og læring
Study programme
Bachelor Programme in Early Childhood Education and Care
Weight
20.0 ECTS
Year of study
2016/2017
Curriculum
FALL 2016
Schedule
Programme description
Course history

Introduction

Målgruppen for studiet er lærere som underviser voksne andrespråksinnlærere i norsk etter læreplan i norsk for voksne innvandrere. Disse lærerne vil prioriteres ved opptak, men studiet vil også, ved ledig kapasitet, være åpent for lærere som underviser voksne innvandrere i norsk i grunnskolen/ Forberedende voksenopplæring (FVO), videregående opplæring, arbeidsmarkedsbedrifter, studieforbund, Kompetansepluss eller liknende.

Learning outcomes

Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskaper

Studenten har

  • kunnskap om barnehagens historie, egenart og utviklingstrekk
  • kunnskap om ulike syn på barn, barns utvikling, danning, omsorg, lek og læring i forhold til aktuelle teorier
  • kunnskap om ulike kvaliteter ved samspill mellom barn og voksne og mellom barn
  • kunnskap om barns utvikling, lek og læring i lys av fysisk og sosialt miljø i barnehagen
  • kunnskap om pedagogisk ledelse og veiledning
  • kjennskap til syn på barn og barndom i samisk kultur og tradisjon
  • kunnskap om framgangsmåter for observasjon og dokumentasjon av pedagogisk arbeid med barn

Ferdigheter

Studenten kan

  • anvende relevant kunnskap om barn, barns utvikling, lek og læring i møte med barna og miljøet i barnehagen
  • skape gode relasjoner og samspillsituasjoner mellom barn og voksen og mellom barn
  • vurdere egen væremåte og samspill med enkeltbarn og barnegruppe, og se det i forhold til fremtidig yrkesrolle
  • anvende ulike observasjonsmetoder og didaktisk kunnskap for å planlegge, gjennomføre og evaluere pedagogisk arbeid med barn

Generell kompetanse

Studenten kan

  • utvikle et miljø for omsorg, lek og læring for alle barn i barnehagen
  • legge til rette for barns medvirkning i barnehagen
  • analysere og reflektere kritisk over faglige og profesjonsetiske utfordringer knyttet til pedagogisk arbeid med barns utvikling, lek, læring og danning
  • artikulere, formidle og videreutvikle sin kompetanse om pedagogisk arbeid med barn.

Content

Arbeidskrav skal bidra til å sikre at studentene er aktive og medansvarlige for studieprogresjonen. Arbeidskrav må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen og skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak fra arbeidskrav.

Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/ utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren.

Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til én ny innlevering/utførelse. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet i med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk.

Nærmere informasjon om arbeidskrav finnes i den enkelte emneplan.

Krav om obligatorisk tilstedeværelse

Studietilbudet er et samlingsbassert deltidsstudium. Det forutsettes at studentene arbeider selvstendig med studiene mellom samlingene, blant annet gjennom arbeidskrav, refleksjonsoppgaver og aktivt arbeid med pensumlitteratur.

Ettersom studiet legger vekt på studentenes egne erfaringer, er det et krav om 80 % tilstedeværelse på samlingene i hvert emne for å kunne avlegge eksamen. Fravær ut over 20% kan unntaksvis, og etter en faglig vurdering, kompenseres med en skriftlig oppgave. I løpet av studiet skal studentene dele erfaringer og faglig kompetanse med hverandre, slik at mangfold og variasjon i fagbakgrunn og erfaringer utnyttes som ressurs for gjensidig læring. Denne typen faglig aktivitet kan ikke tilegnes ved selvstudium, men må opparbeides gjennom reell dialog med medstudenter og lærere.

Teaching and learning methods

Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

Kunnskap

Kandidaten

  • har grunnleggende kunnskap om det norske språkets struktur i et kontrastivt perspektiv og med vekt på funksjonell språkbruk
  • har utvidet kunnskap om andrespråksteorier og teoretiske perspektiver på flerspråklighet
  • har bred kunnskap om kjennetegn ved ulike sjangre og teksttyper i samfunn og arbeidsliv
  • har bred kunnskap om andrespråksdidaktikk

Ferdigheter

Kandidaten

  • kan implementere språklige og metaspråklige dimensjoner i den ordinære fagundervisningen
  • kan veilede elever i deres språkutvikling og tekstbruk
  • kan veilede elever om hvordan kultur, verdier, makt og stemmer realiseres gjennom ulike tekstlige modaliteter og praktiske arbeids- og livssituasjoner
  • kan vise hvordan språket brukes på en kvalifisert måte i arbeid og hverdagsliv
  • kan ta i bruk ulike språklige veiledningsstrategier i lesing, skriving og utvikling av muntlig kompetanse

Generell kompetanse

Kandidaten

  • kan gjennomføre og begrunne egne didaktiske valg i norskopplæringen av voksne andrespråksinnlærere
  • kan bidra til flerspråklige og flerkulturelle perspektiver i opplæringen
  • har bred kunnskap om og innsikt i voksnes andrespråkslæring og utvikling

Course requirements

Studiet omfatter følgende temaer/elementer:

  • Norsk språkstruktur og hvordan norsk språk er i sammenligning med andre språk
  • Sentrale kjennetegn ved andrespråkslæring og flerspråklighetsutvikling
  • Sosiale og menneskelige aspekter i andrespråkslæring, for eksempel motivasjon, holdninger, alder og liknende
  • Didaktikk knyttet til undervisning i norsk som andrespråk
  • Det europeiske rammeverket for språk, læreplan i norsk for voksne innvandrere og andre relevante styringsdokumenter

Studietilbudet er på 30 studiepoeng og består av to emner på 15 studiepoeng hver. Emne 1 tilbys i høstsemesteret og emne 2 tilbys vårsemesteret. Studiet er samlingsbassert med en kombinasjon av fysiske og digitale samlinger. I hvert semester er det tre samlinger av to dagers varighet.

Assessment

Avsluttende vurdering er en individuell skriftlig hjemmeeksamen over fem dager, 3000 ord (+/- ti prosent). Eksamen vurderes av to interne sensorer. Tilsynssensor utarbeider vurderingskriterier/sensorveiledning.

Det gis gradert karakter, A-F.

Ny/utsatt eksamen

Studenter som ikke består hjemmeeksamenen leverer ny oppgave på grunnlag av ny oppgavetekst til ny/utsatt eksamen.

Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp.

Pensumliste

Pedagogikk

*Alvestad, T. (2013): Relasjonens betydning i barns lek. I: E. Foss og O.F. Lillemyr: Til barnas beste. Veier til omsorg og lek, læring og danning. Oslo: Gyldendal Akademisk. (20 s.)

Askland, L. (2011): Kontakt med barn . Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1, 3 (s. 53-66) og 7. (90 s.)

Bae, B. (1996): Det interessante i det alminnelige . Oslo: Pedagogisk Forum. Kap. 8, 9 og 12. (57 s.)http://www.nb.no/nbsok/nb/3ab0372db8b889caececb839d13e89a8#0

*Bae, B: (2009): Å se barn som subjekter - noen konsekvenser for oppvekstarbeid. I: S. Mørreaunet, V. Glaser, O. F. Lillemyr og K. H. Moen (red.): Inspirasjon og kvalitet i praksis - med hjerte for barnehagefeltet.Oslo: Pedagogisk Forum. (18 s.)

*Bae, B. (red). (2012): Medvirkning i barnehagen. Potensialer i det uforutsette . Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 1. (15 s.)

Becher, A. A. (2006): Flerstemmig mangfold: Samarbeid med minoritetsforeldre . Kap. 2 og 4 Bergen: Fagbokforlaget. (31 s.)

*Benn, S. (2003): Det å oppdage barns læringsprosesser. I: E. Johansson og I. Pramling Samuelsson (red.):Barnehagen - barnas første skole . Oslo: Pedagogisk Forum. (15 s.)

Birkeland, Å og Carson, N. (2013): Veiledning for barnehagelærere . Oslo: Cappelen Damm Akademisk. Kap. 3 og 6. (19 s.)

*Bustos, M. M. F. (2009): Hvor kommer du egentlig fra? Problematiseringer av språklige konstruksjoner av virkeligheter. I: K. E. Fajersson, E. Karlsson, A. A. Becher og A. M. Otterstad (red): Grip sjansene! Profesjonskompetanse, barn og kulturelt mangfold. Oslo: Cappelen Damm AS. (9 s.)

Drugli, M. B. (2010): Liten i barnehagen. Forskning, teori og praksis . Oslo: Cappelen Damm. Del 1 og del 3 (s. 79-120, minus s. 103-107). (71 s.)

Eik, L. T., Steinnes, G. S. og Ødegård, E. (2016): Barnehagelæreres profesjonslæring. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 4, 5 og 6. (67 s.)

*Evenstad, R. (2007): Å overse et barn. I: Barn nr. 3-4, s. 115-123. (8 s.)

*Gjervan, M. (2004): Når ordene ikke strekker til. I: Barnehagefolk nr. 04/02 (Særtrykk) (5 s.)

Gjervan, M., Andersen, C. E. og Bleka, M. (2012): Se mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen. Cappelen Damm Akademisk. Kap. 2 og 4. (37 s.)

Gunnestad, A. (2014): Didaktikk for barnehagelærere. En innføring . Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 3 og 4. (88 s.)

Haugen, S., Løkken, G. og Röthle, M. (red.) (2005): Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og estetiske tilnærminger. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Kap. 2, 4 og 7. (48 s.)

*Holten, I. S. (2011): Språklig mangfold og normalitet. I: A. M. Otterstad og J. Rhedding-Jones:Barnehagepedagogiske diskurser . Oslo: Universitetsforlaget. (10 s.)

*Irgens, E. J. (2007): Profesjon og organisasjon. Å arbeide som profesjonsutdannet . Bergen: Fagbokforlaget. Del 2, s. 91-114 (23 s.)

Korsvold, T. (2005): For alle barn. Barnehagens framvekst i velferdsstaten . Oslo: Abstrakt forlag. Kap. 3 og 4. (56 s.)

Lamer, K. (2001): Du og jeg og vi to! Om å fremme barns sosiale kompetanse. Teoriboka. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 1 og 8. (36 s.)

Lillemyr, O. F. (2011): Lek - Opplevelse - Læring i barnehage og skole. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2, 3, 5 og 7. (65 s.)

*Lidèn, H. (2002): Bli som oss? Kulturelt mangfold og barnehagen som kulturformidler. I: I. Mjør (red.)Kulturbarnehagen . Oslo: Samlaget. (10 s.)

*Malmo, B. og Stemshaug, M. (2002): Samhandling - veien til kompetanse . Oslo: Damm. Kap. 3. (13 s.)

Nordin-Hultman, E. (2004): Pedagogiske miljøer og barns subjektskaping . Oslo: Pedagogisk Forum. Kap. 1 og 2. (34 s.)

*Nordtømme, S. (2013): Om læringsteorier. Hva kjennetegner de vanligste læringssynene, og hvordan kan de se ut i praksis? I: Barnehagefolk nr. 1/2013, s. 23-27 (5 s.)

Olofsson, B. K. (1993): Lek for livet . Oslo: Forsythia. Kap. 1, 5, 7 og 9. (55 s.)

*Otterstad, A. M. (2006): Dekonstruksjon - døråpner til alternative barnehagepraksiser. I: Barnehagefolk nr. 3/2006, s. 40-46. (5 s.)

*Pedersen, K. og Hysing, J. (2001) Når barn faller utenfor leken. I: Spesialpedagogikk (nr. 9/2001, s. 38-44. (7 s.)

*Rossholt, N.(2009): Begrepene omsorg, lek og læring. I: N. Rossholt og L. Askland: Kjønnsdiskurser i barnehagen: Mening, makt og medvirkning. Bergen: Fagbokforlaget. (9 s.)

*Rossholt, N. (2010): Gråtens mange ansikter. Toner og tempo i barnehagen. I : Nordic Studies in Education.No 2, s. 133-143. (10 s.)

*Röthle, M. (2007): Norsk barnehagepedagogikk - et historisk og komparativt perspektiv. I: T. Moser og M. Röthle (red.) Ny Rammeplan - ny barnehagepedagogikk ? Oslo: Universitetsforlaget. (13 s.)

Sjøvik, P. (red.) (2014): En barnehage for alle . Spesialpedagogikk i barnehagelærerutdanningen. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 1, 2 og 14. (67 s.)

Svenning, B. (2009): Hva fortelles om meg ? Barns rettigheter og muligheter til medvirkning i barnehagens bruk av dokumentasjon. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Kap. 2, 4 og 5. (28 s.)

Glaser, V., Hoås Moen, K., Mørreaunet, S. og Søbstad, F. (red.) (2011): Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 4, 6, 11, 17, 18 og 20. (80 s.)

Wolf, K. D. (2014): Små barns lek og samspill i barnehagen . Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 3 og 7. (37 s.)

Zachrisen, B. (2015): Like muligheter i lek? Interetniske møter i barnehagen . Oslo Universitetsforlaget. Kap. 4, 5 og 7. (50 s.)

*Øksnes, M. (2011): Med plikt til å leke? I: Barnehagefolk nr. 2. s. 21-25. (3 s.).

Åberg, A. og Hillevi, L. T. (2006): Lyttende pedagogikk - etikk og demokrati i pedagogisk arbeid . Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2 og 7 (44 s.)

(Til sammen 1258 sider)

Det forutsettes kjennskap til

  • rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (KD 2011)
  • lov om barnehager
  • rammeplanens temahefter

Titlene finnes på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/utdanningslopet/barnehage/

Pensum merket med * finnes i kompendiet.

Norsk

Fodstad, C. D. (2015): Poetiske tekster - døråpner til et nytt språk? I Lek og samspill i et mangfoldsperspektiv . Bergen: Fagbokforlaget. (17 s.).

Giæver, K. (2014): Inkluderende språkfellesskap i barnehagen . Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 3 og 6. (50 s.)

Karrebæk, M. S. (2009): Den prutter: Deltagelse og sproglig forhandling i børnehavebørns leg. I: L. Holm og H. P. Laursen (red): En bog om sprog i daginstitusioner. Analyser af sproglig praksis. København: Danmarks Pædagogiske Universitetsforlag. (s. 21-50) (29 s.)

Kiil, H. (2014): «Please don¿t try to be Norwegian». Ung jente i krysspress i kortfilmen Skylappjenta. I: E. S. Tønnessen (red.): Jakten på fortellinger. Oslo: Universitetsforlaget. (12 s.)

Kulset, N. (2015). Musikk og andrespråk. Ballade.no , publisert 6.10.2015 (5 s.)

Sandvik, M. (2012): Skal vi ta eventyr eller tegne? Om bruk av interaktive tavler og lesebrett i flerspråklige barnegrupper. I: H. Jæger & J. K. Torgersen (red.). Medialisert barndom: digital kultur i barnehagen . Oslo: Universitetsforlaget. (23 s.)

Til sammen 136 sider .

Det forutsettes at studentene har kjennskap til følgende temahefter:

Gjervan, M. (red.) (2011). Temahefte om språklig og kulturelt mangfold . Kunnskapsdepartementet. (52 s.)

Eksamen gjennomføres i vårsemesteret.